– Feil prioritering å legge ned tiltaksplasser

Ledernes forbundsledelse og vårt bransjeutvalg for arbeid- og inkluderingsbedrifter ser med bekymring på at flere bedrifter i Nordland og trolig også på Møre har fått oppsigelser i et stort volum av tildelte plasser av tiltaket Arbeidsforberedende trening (såkalte AFT-plasser).

I enkelte bedrifter i Nordland ser vi omfattende eksempler på en nedskalering og oppsigelse av mer enn en fjerdedel av AFT-plassene. Det er et paradoks, når vi vet at vi i denne bransjen utfører oppgaver til stor samfunnsmessig nytte.

Vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter rundt om i de fleste kommuner bidrar i sterkt til å få mange arbeidstakere ut i eller tilbake til arbeidslivet. Hvis bransjen bidrar til at 10.000 personer får en jobb som gjør at de beholder tilknytningen til arbeidslivet i fem år, viser beregninger en samfunnsøkonomisk gevinst på ti milliarder kroner!

Les også: Nav Nordland: Kutter 69 tiltaksplasser

Norge markerer seg negativt i sammenligninger med andre land

Andre relevante og interessante tall er at Norge ligger høyt over mange andre land når det gjelder antall uføre i prosent av befolkningen i aldersgruppen 20-64 år.

For eksempel ligger Norge dobbelt så høyt som Danmark i denne sammenligningen. Ser vi på omfanget av pengebruk i prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt), yter Norge bare halvparten sammenlignet med Danmarks pengebruk.

AFT er tiltaket for de som står lengst unna arbeidslivet.

Dette forholdet understreker at om man i Norge virkelig ønsker å få redusert antall uføre, så er i alle fall ikke nedbygging av AFT-tiltaket eller andre velfungerende tiltak veien å gå.

Stor grad av frafall krever stor innsats i tiltak

Foto

GRENSEOPPGANG: Det burde være tydeligere grenser for hva Nav skal utføre og hva bedriftene i vekst- og arbeidsinkluderingsbransjen skal utføre, mener nestleder Liv Spjeld By i Lederne. (Foto: Lederne)

AFT er et meget viktig tiltak for å få folk tilbake i jobb etter at de har vært utenfor arbeidslivet i lengre tid, og AFT er tiltaket for de som står lengst unna arbeidslivet.

Vi viser til at gjennom hele 2018, som var det første hele driftsåret for AFT, har NHO Service og Handels bransjeforening Arbeid & inkludering dokumentert at utviklingen stadig viser bedre resultater av AFT-tiltaket.

Lederne stiller seg bak bransjeforeningen Arbeid & inkludering i NHO som mener AFT-tiltaket burde brukes enda mer av Nav og myndighetene, og ikke at tiltaket bygges ned.

Vi peker også på at selv Riksrevisjonen i en undersøkelse fant at det er altfor mange som går på avklaringspenger mens de venter på tiltak, og i denne sammenheng er AFT-tiltaket både faglig og innholdsmessig en meget robust ordning.

Det blir helt feil prioritering å legge ned tiltak som involverer de som kanskje trenger det mest.

Nav hevder at de kan bruke midler som frigjøres til andre tiltak som f.eks. lønnstilskudd i forbindelse med berørte personers inntreden i arbeidslivet. Vi tror ikke lønnstilskudd fungerer for de som har størst bistandsbehov og som kanskje har lengst vei til en fast arbeidsplass.

Lederne mener det blir helt feil prioritering å legge ned tiltak som involverer de som kanskje trenger det mest.

Risikoen øker (igjen) for at flere blir uføre og må ha sosialhjelp, det blir større kostnader på kommunene, det gir mindre lokal innflytelse og lokal garanti på tiltakene og det bedrer ikke befolkningens uføregrad i Norge.

Nav svarer Lederne: – Lokale behov er styrende

Hvem har de beste forutsetningene for å utøve gjennomføring av tiltak?

Mange aktører anerkjenner at Nav satser på å utføre flere tiltakstjenester med egne ansatte, og kanskje også bruker intern overkapasitet blant sine ansatte til å ta ansvar for gjennomføring av ulike tiltak.

Dette slår i noen grad ganske uheldig ut for de mange bedrifter innenfor arbeid og inkludering, som løpende må tilpasse sin drift og ansatte med en differensiert kompetanseportefølje til jevnlige anbud og til oppsigelser av inngåtte avtaler om tiltakstjenester.

Lederne mener det er de som har behov for tiltak som løper den største risikoen, og det burde være tydeligere grenser for hva Nav skal utføre og hva bedriftene i vekst- og arbeidsinkluderingsbransjen skal utføre. Vi tenker på flere forhold som burde være tatt med i en slik vurdering, som lang erfaring i metodikk, stort mangfold i brukergrupper og et bredt kontaktfelt mot arbeidslivet hos vekst-, arbeids- og inkluderingsbedriftene.

Av Liv Spjeld By, nestleder i Lederne