Sulten A-presse møter motstand

– A-pressens mediemakt i markedet er større enn noen gang tidligere. Det har skjedd mer de siste årene enn i alle de forrige 100 år, hevder journalist og forfatter Guttorm Lyshagen. Han har skrevet A-pressens historie, «Fra storhusholdning til moderne mediekonsern». 

Lyshagen mener A-pressens mål er å bli den dominerende eieren på avismarkedet. Med oppkjøpet av Edda Media blir de nå mektigst på de viktigste annonsesamkjøringene. Både Konkurransetilsynet og Medietilsynet har oppkjøpet under lupen.

– Vi vurderer om vi skal ilegge et midlertidig forbud mot oppkjøpet av Edda Media, mens vi behandler saken. Men ut fra et helt annet grunnlag enn Konkurransetilsynet. For oss er det ytringsfrihet og demokratihensyn som teller, sier Medietisynets direktør Gudbrand Guthus til Mandag Morgen. 

Etter oppkjøpet av Edda Media blir det mange for mange papiraviser totalt i porteføljen, mener Medietilsynet. Guthus bruker regionene øst og vest for Oslofjorden for å illustrere: 

– Det er klare indikasjoner på at vi må gripe inn rundt oppkjøpet, som kan gi A-pressen rundt 90 prosent av markedet i regionene Øst- og Vestvika. Over 60 prosent eierskap er ikke tillatt, ifølge medieeierskapsloven. Det strider også i mot den begrensningen som inkluderer dagspresseopplaget, den såkalte krysseierskapsregelen, forklarer Guthus. 

Tønsberg Blad er en av de nylig oppkjøpte avisene i Edda-porteføljen, en avis med et konservativt idégrunnlag. 

Redaktør i Tønsberg Blad gjør seg sine tanker om å få A-pressen som ny eier. 

– Jeg har tenkt veldig mye på dette. Vi har gitt innspill om hva vi forventer etter oppkjøpet, og fått forsikring om at vi får redigere avisen etter avisens konservative idégrunnlag. Jeg tror dette er et kommersielt oppkjøp og har heller ingen illusjoner om at A-pressen blir noe «snillere» med tanke på utbyttepolitikk, enn det Mecom har vært, sier Håkon Borud, redaktør i Tønsberg Blad.

Mediemakt og politisk makt 

Kombinasjonen politikk og butikk har aldri vært enkel, særlig ikke i avisbransjen skriver Guttorm Lyshagen i boken «Fra storhusholdning til moderne mediekonsern» (2008), hvor han setter Norsk Arbeiderpresses historie under lupen. 

– Den hundreårige historien med A-pressen er en sentral og spennende del av norsk pressehistorie. Det er en stund siden avisene var politiske kampaviser. De borgerlige og liberale var jo også det, sier Lyshagen (se tekstboks).

Han belyser at konsernets inntreden i TV 2 i 1995 ikke bare var en sak som berørte LO-sekretariatet, styret og samarbeidspartnerne. Partiets generalsekretær Torbjørn Jagland var medlem av konsernstyret og således direkte informert, Gro Harlem Brundtland ble på forhånd orientert som partileder. Regjeringen var konsesjonsgivende makt og Arbeiderpartiet satt i regjering og kunne ikke lenger være med på eiersiden i A-pressen og trakk seg derfor ut.  

Norsk Arbeiderpresse kunne vært med i TV2 helt fra starten av. Allerede i 1991 kom det henvendelser fra Orkla, som ønsket å ha med LO eller A-pressen på laget. Ønsket var å skape en mediekoalisjon som kunne samle bred politisk støtte. Det handlet også om tildeling av konsesjoner og inntog av reklamen i norske stuer. Arbeiderpartier var landets største parti, og satt i nøkkelposisjoner, både som regjerende parti og med sine nære forbindelser til LO.   

Stor gevinst for A-pressen

A-pressens oppkjøp av britiske Mecom Europe AS - og dermed Edda Media- den 5. november i fjor, betyr først og fremst oppkjøp av mer mediemakt totalt sett. De to største lokalmedieaktørene i Norge slår seg sammen og bygger et nytt og større selskap, med en samlet omsetning på minst 6,5 milliarder kroner. Selskapet når frem til 1,9 millioner lesere hver dag. Polaris Media som eier Adresseavisen og en del andre medier i nord, kjempet hardt for å få kjøpe avis- porteføljen, men måtte gi seg i kampen mot A-pressen. Egmont betaler ut formidable 2,1 milliarder i cash til A-pressen for salget av TV2, og det er gode penger for en stadig mer offensiv A-presse. Tidligere A-pressesjef Alf Hildrum blir fortsatt sittende i toppsjefstolen i TV2 i ett og et halvt år til, dersom større rokkeringer ikke finner sted. TV2 har for lengst blitt stor gutt, med uavhengig og tydelig profil på nyheter, sport og underholdning. Ansatte i kanalen var ikke spesielt interessert i å beholde A-pressen som eier. A-pressen har innad blitt oppfattet som den fattige aksjonæren i TV-selskapet. Nedskjæringene av journaliststaben og programutvalget for to-tre år siden, ble forklart på bakgrunn av dårlig økonomi i A-pressen. 

A-pressen hadde en børsverdi på 275 millioner da de i 1995 kjøpte seg inn i TV2 med aksjer for 350 millioner. Investeringene ble flere i TV2, og dette ble en av tidenes beste investeringer for A-pressen. Siste noterte børsverdi før A-pressen gikk av børs i 2003 var på 1,4 milliarder kroner. En verdivurdering i slutten av 2007 ga selskapet en prislapp på 4,3 milliarder kroner. Den verdivurderingen viser at selskapets er mer enn tredoblet i denne perioden, ifølge Lyshagen (se figur).

Interesse for konservative aviser

A-pressen har kjøpt konservative aviser lenge. Samme år ble A-pressen eier i TV2, i 1995, ble konsernet majoritetseier på tradisjonsrike konservative aviser for første gang, skriver Guttorm Lyshagen i sin bok om Arbeiderpressens historie. 

Med det ferske oppkjøpet av de 36 Edda-avisene, deriblant noen gratisaviser i Oslo, og med 48 papiraviser i porteføljen fra før, begynner det å monne. Det blir til sammen 84 papiraviser. De tre store, konservative avisene som Drammens Tidende, Fredrikstad Blad og Tønsberg Blad er blant disse (se tekstboks). 

– Vi ønsker å ta med oss det beste fra begge selskapene, Edda og A-pressen, og skape noe nytt og større, sier A-pressens Hallgeir Westrum. 

Men det handler ikke bare om papiraviser for A-pressen. Ikke mindre enn 70 nettaviser eies av A-pressen Digitale medier. I tillegg haadde Edda Media også en digital portefølje. A-pressen har for lengst kastet seg ut i det digitale kappløpet om leserne.

Oppkjøpet av Edda Media fremstilles som et  strategisk tilbakekjøp av en portefølje med norske regions- og lokalaviser; som til journalistenes skrekk og forargelse ble flagget ut i 2006. Den gang solgte Orkla Media, med Stein Erik Hagen i spissen til britiske Mecom, og den beryktede David Montgomery (se Mandag Morgen nr. 14, 2007). I desember 2011 ble det offentliggjort at A-pressen kjøper Mecom Europe AS og dermed er Edda Media tilbake på norske hender (som inntil 2006 var Orkla Media) for 1.725 millioner kroner. Med dette kjøpet har lokaldemokratiene alt å vinne, skal vi tro de nye eierne.  

– Planen er at A-pressen skal bli et robust, sterkt og godt konsern som legger grunn for norsk mediemangfold, sier LO-leder Roar Flåten. 

A-pressen er blitt et mediekonsern på lik linje med andre aktører i den norske medieverden. 

Konsernleder Thor Gjermund Eriksen i A-pressen hevder at det ikke finnes noen politisk motivasjon for kjøp og salg som A-pressen nå har utrettet. 

– Jeg er glad for at LO er eier. Innholdet i våre aviser er styrt av de lokale redaktørene, poengterer han. Han mener også at det ikke er veldig mange langsiktige eiere i dagens medieverden, og at det er en utfordring. 

Men det kan hende at A-pressen ikke først og fremst bringer mer mangfold inn i medielandskapet - snarere tvert om - da eierskapet blir enda mer konsentrert. Det er her Medietilsynet har en rolle å spille. Tilsynet skal rett og slett forhindre at for mange medier blir samlet under en eier.