Støres folkehelseretorikk skaper forventning

Profesjonskamper, reformprosesser som sporer av og endeløse lokaliseringsdebatter etterlater et inntrykk av et helsevesen i febertåke, men selv om media daglig bringer minst ti gode grunner til å holde seg unna sykehusene, står det så som så til med folkehelsa. I Norge har antallet sykelig overvektige voksne steget fra seks til ti prosent på ni år, fra 2000 til 2009, og vektøkningen fortsetter.  Selv om vi her hjemme holder oss slankere enn gjennomsnittet i de 34 medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), påfører sykelig overvektige nordmenn og den generelle vektøkningen i befolkningen en tung byrde for de fremtidige helsebudsjettene.   Overvekt og fedmeproblematikken gjelder ikke bare voksne, for antallet barn som veier for mye vokser også; det samme gjør de sosiale helseforskjellene. 

Inge Andersen, generalsekretær i Norges Idrettsforbund sier til Mandag Morgen at regjeringen slett ikke tar problemet på alvor. Han peker på at regjeringen gir det han kaller «et mikroskopisk bidrag» til de norske, frivillige idrettsorganisasjonene og deres arbeid med fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. I statsbudsjettet for 2013 gis idretten 34 millioner til dette arbeidet i et samarbeid med Helsedirektoratet. 15 millioner av totalbeløpet skal fordeles gjennom fylkeskommunene. Andersen er ikke imponert over å få 34 millioner til folkehelsearbeid samtidig som landets nye helseminister i en rekke sammenhenger har holdt velformulerte taler om folkehelsens betydning, og han er opprørt over at fylkeskommunen trekkes inn i administrasjonen av pengene. 

– 34 millioner er et svært lite beløp i et helsebudsjett som er på 140 milliarder. Det er også ille at det for å fordele disse pengene bygges opp et byråkrati ved siden av idrettens gode og velfungerende operative aktivitetsstruktur i det norske samfunnet, sier Andersen.   

Forebyggende helsearbeid er som regel uforpliktende ord for helsepolitikerne, men etter bare noen få uker i sjefsstolen i Helse- og omsorgsdepartementet har Jonas Gahr Støre skapt forventninger om en ny kurs der regjeringen snakker om forbyggende helse på en mer forpliktende måte. Norges Idrettsforbund og Legeforeningen følger allerede nøye med på hvordan Støre ordlegger seg og vektlegger folkehelsens betydning, og venter nå på at ministerens retorikk skal resultere i et nytt samarbeid om å holde flest mulig unna helsekøene. Men de 19 millionene idretten får direkte til å ta folkehelsegrep, tyder på at Støres retorikk ikke gir idretten noen jackpot over natten. 

– Etter å ha hørt Støre snakke som helsestatsråd, forventer vi penger og konkrete tiltak. For det han har sagt så langt er «forebygging, forebygging, forebygging», sier Andersen.

Også Gorm Hoel, fagsjef i Legeforeningens helsepolitiske avdeling, har fått med seg signalene fra Støre: 

– Vi har store forventninger, særlig knyttet til prioriteringen av folkehelsen, sier Hoel til Mandag Morgen. Han vil likevel ha en viss tålmodighet med den nye helseministeren, og vil vente til etter at en ny stortingsmelding om forebyggende helse er langt frem utpå vårparten, før har mener noe om Støres innsats. I arbeidet med stortingsmeldingen trekkes også andre departement inn i arbeidet, noe Hoel mener er svært positivt, da helseproblemene i hovedsak har sin opprinnelse i virksomheter som ikke er relatert til helse- og omsorgsdepartementet.

• Et velferdsparadoks: OECD-landene intensiverer nå kampen mot overvekt og fedme på flere områder, blant annet for å forhindre at helsebudsjettene tar en uforholdsmessig stor andel av BNP.
• Overvekt og fedme er et større problem på landsbygda: Ferske norske studier viser at fedmeproblemene er minst i byer og tettbygde strøk.
• Trening på resept vil lønne seg: NTNU-forsker har evaluert prøveprosjekt, og ser en klar, samfunnsøkonomisk gevinst.

Velstand gir helseplager

OECDs medlemsland er blant verdens mest velfungerende nasjoner, men i rapporten Health at a Glance 2011 slår OECD fast at antallet sykelig overvektige er fordoblet og til og med tredoblet i flere land siden 1980 (se figur 1). Utviklingen fører til store ekstra helseutgifter, og i enkelte OECD-land er over halvparten av befolkningen overvektige, om enn ikke i så stor grad at det kan klassifiseres som sykelig overvekt.

I USA var 34 prosent av befolkningen sykelig overvektig i 2009, mens OECDs aller ferskeste tall viser en økning til 35,9 i 2012. USA bruker også størst andel av BNP på helse – hele 17 prosent i 2009, fem prosent mer enn Nederland og Frankrike. I en artikkel i det britiske, medisinske tidsskiftet The Lancet publiserte fem forskere ved Columbia University i New York sist vinter en omfattende studie av hvordan den internasjonale fedmeepidemien bringer med seg hjertesykdommer, diabetes og kreft. Analysen viser at man vil få en sterk økning av fedmeplagede amerikanere og briter frem mot 2030. I USA vil 65 millioner bli rammet av fedmeepidemien, mens tallet for Storbritannia er 11 millioner. Konsekvensene er omfattende: Antallet nye med fedmeproblemer vil føre til mellom 6 og 8,5 millioner nye tilfeller av diabetes, mellom 5 og 7 millioner vil rammes av hjertesykdommer og slag, mellom 400.000 og 670.000 vil få kreft, og et sted mellom 26 og 55 millioner leveår vil gå tapt i de to landene. Kostnadene for å behandle alle disse ekstra sykdomstilfellene vil ligge på mellom 275 og 378 milliarder kroner (48 og 66 milliarder dollar) per år for USAs vedkommende, og 11 milliarder kroner (2 milliarder dollar) i Storbritannia. Forskerne bak studien mener at dette regnestykket tydeliggjør det økonomiske argumentet for å prøve å stoppe fedmebølgen, ikke bare i USA og Storbritannia, men i hele den rike verden.

Estimatet om at sykdommer som kan relateres til økt vekt i befolkningen påfører Norge minst 6,5 milliarder kroner i økte helseutgifter årlig, er basert på en analyse fra 2005. Det viser at også Norge har mye å vinne på at Kari og Ola Nordmann holder seg slanke og rimelig sunne. Tallet er ikke oppjustert de siste årene, og sammenholdt med overvekt- og fedmeutviklingen de siste årene, er nok anslaget optimistisk. I milliardbeløpet inngikk utgifter til legebesøk, utgifter ved sykefravær, arbeidsuførhet og tidlig død. Allerede i 2005 ble det antatt at kostnadene ville fordobles innen 2030.

I Norge har til sammen 17 prosent av guttene og 22 prosent av jentene i tredje klasse (med gjennomsnittsalderen 8,3 år) overvekt eller fedme, viser Folkehelseinstituttets barnevekststudie fra 2010. Både denne og Helsedirektoratets landsomfattende undersøkelse fra 2005 viser at overvekt og fedme er hyppigere blant jenter enn gutter i denne aldersgruppen, mens det er omvendt blant tenåringer. I en studie publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening i mai i år, kom det frem at det er en sammenheng mellom overvekt og urbanitet. I tett befolkede området er andelen overvektige barn mindre enn på landsbygda (se figur 2). Studien har ingen klare svar på hvorfor bildet er slik, da forskerne ikke hadde tilgang til sosioøkomiske data om foreldrene. I en leder i det samme tidsskriftet peker Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, på at sukker- og fettrike matvarer er billige og hardt markedsført i den utviklede delen av verden, og fører til et for høyt inntak av energirik mat som fører til vektøkning.

Hoel i Legeforeningen er opptatt av at skolen har en helt spesiell plass i alt forbyggende helsearbeid, da det gjennom skolen er mulig å nå alle barn uavhengig av sosioøkonoisk bakgrunn. 

– Et av våre hovedmål er å redusere sosiale helseforskjeller, sier Hoel. I et ferskt strategidokument fra Legeforeningen heter det at fysisk aktivitet kan gi flere gode leveår for alle. Hverdagsaktiviteten er synkende, noe Legeforeningen finner urovekkende med bakgrunn i at en passiv livsstil øker faren for å utvikle overvekt og fedme, som igjen fører til sykdom og helseplager. Norske 15-åringer sitter mer stille enn pensjonister over 65 år og OECD plasserer Norge blant den tredelen av landene som har lavest fysisk aktivitetsnivå blant 11-15 åringer. For å bøte på dette krever Legeforeningen en obligatorisk gymtime for alle skoleelever.  

Forventningspress på Støre

Det hersker ingen uenighet om det forbyggende helsearbeidets nødvendighet. Regjeringens superstatsråd har selv ordlagt seg slik at det nå forventes at han ikke skal bli en ny «sykehusminister» som bruker all sin tid på å bedre allmenntilstanden til helseforetakene, men en «folkehelseminister» i dialog med fagmiljøene og de frivillige organisasjonene. Inge Andersen mener at regjeringen til nå ikke har gjort noe forebyggende, men overlatt ansvaret for folkehelsearbeidet til idretten. Nå vil han ha Støre, som kjenner de frivillige organisasjonene godt, blant annet fra sitt arbeid i Røde Kors, som en alliert. Andersen mener at idretten i kraft av å ha 2,1 millioner medlemmer, gir mye helse for en billig penge.

Også kommuneoverlege Arne Gotteberg i Volda, sier til Mandag Morgen at han ønsker seg en minister som ikke fremstår som sykehusminister, men en som forstår at det forebyggende helsearbeidet er viktig for det helhetlige helsebildet. 

– Jeg har hørt Støre snakke om sin tilnærming til jobben som helseminister, og hørt ham understreke at det er viktig å ikke bli oppslukt av problemene knyttet til sykehusdrift og også fokusere på de oppgavene som holder befolkningen frisk, sier Gotteberg. 

Volda kommune er en blant 15 kommuner og 3 fylkeskommuner som inngår nettverket Sunne kommuner. Målet er å inspirere hverandre til å utvikle og iverksette helsefremmende prosesser gjennom tverrfaglig arbeid. Selv om Volda mener å ha godt grep om en rekke forebyggende prosjekter, mener Gotteberg at det forebyggende helsearbeidet må få en annen status enn det har i dag.  

For to år siden evaluerte professor Jan Helgerud ved NTNU forsøksordningen med trening på resept i utvalgte kommuner. 

– Evalueringen viste at dette fungerte, og hadde det vært opp til meg så ville en slik ordning ha blitt innført for lenge siden, sier Helgerud. Slik Helgerud ser det betaler samfunnet milliarder av kroner for at det norske folk ikke klarer å «ta seg sammen». Det går enorme beløp til symptombehandling av livsstilssykdommer som i all hovedsak skyldes inaktivitet. 

– Ved å gjennomføre trening på resept til de som virkelig trenger det, vil det være store penger å spare for samfunnet. For mange bedrifter vil trening i arbeidstiden være et kostnadsbesparende tiltak, hvis treningen som gjennomføres er effektiv, sier Helgerud. I dag er halvparten av norske 40 - 45 åringer for tunge.  Legen, forskeren og kostholdsbloggeren Espen Rostrup skriver i en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening at det er paradoksalt at Nasjonalt råd for ernæring i et 353 sider langt dokument om ernæringsråd bare bruker 3 sider på overvekt og fedme. 

Kanskje bør vi gjøre som danskene, gi Helse- og omsorgsdepartementet et mer positivt navn: Danmark holder seg ikke lenger med en helseminister, men en «minister for sundhet og forebyggelse». Slik har danskene sikret seg mot at det forebyggende arbeidet skal ende som en fotnote i budsjettet.