Sosial kapitalisme for en bedre verden

Sosial forretningsvirksomhet – Social business – er «det nye» blant flere store selskaper og her gjelder én grunnleggende forretningsteori: Du kan ikke ta med deg mer ut av selskapet enn det du investerte, overskuddet skal forbli i bedriften og la den vokse.
Flere globale selskaper og organisasjoner har fått øynene opp for denne forretningsmodellen.
– Vi er multidimensjonale mennesker. Forretningsvirksomhet kan være uselvisk. Alle har et iboende ønske om å hjelpe andre, sier fredsprisvinner og økonomiprofessor Muhammad Yunus.
Yunus er ikke bare kjent internasjonalt som sosial entreprenør og pioneren bak banktjenester for fattige, men også en av hjernene bak social business. Han snakker i Wien under «Global Social Business Summit» om to uker og har med seg sterke aktører fra næringsliv og akademia.

Sosial business har potensial til å reversere ulikheter. «Tradisjonell kapitalisme har aldri brydd seg med sosiale problemer og som resultat har verdensøkonomien bare fortsatt sin «skjeve gang». Jo mer den vokser, jo større blir ulikhetene. Forestill deg en verden hvor ulikhetene er korrigert, økonomien ville nå nye høyder og det ville bli en bedre verden, ikke bare for de fattige, men for alle andre også», skriver Yunus i boka «Building Social Business» som kom ut i fjor. Boken bygger videre på Yunus’ forrige bok, «Creating a World Without Poverty» (2007). Han drar nå linjen fra mikrofinans til social business, som et mer omfattende konsept. Mikrofinansiering er sosial forretningsvirksomhet, så fremt det blir gjort på riktig måte og ingen beriker seg på fattigdom. I dag får cirka 150 millioner mennesker mikrokreditt av mange typer mikrofinansinstitusjoner rundt om på kloden.
Ideene rundt sosial forretningsvirksomhet florer globalt og det er ung interesse for fenomenet. Harvard Business School er blant flere som underviser i Social Enterprise med en intensjon om å utdanne ledere som kan gjøre en forskjell i verden.  
Følgende forklarer mer rundt begrepet sosial business – sosial forretningsvirksomhet:

• Hva: Social Business er en ny dimensjon av kapitalismen. Strategien er å skape bærekraftig forretningsvirksomhet og sosial verdi. Det er innovasjon med høy samfunnsmessig innsats. Det er business med en dobbel bunnlinje. Den sosiale verdien er viktigere enn økonomisk vinning.
• Hvor: Det er nødvendig i fattige land, spesielt i vekstøkonomier, men det kan like godt iverksettes i rike land hvor det finnes sosial nød. Det foregår i Asia, Afrika, Latin-Amerika, USA og Europa.
• Hvorfor: Statlige midler til velferd (ikke tenk Norge) og bistandsbudsjettene til utviklingsland holder ikke. Mer krutt må til for å oppnå FNs tusenårsmål. Dette koker samtidig ned til å gjøre verden til et bedre sted. Social business baseres på at enkeltindividets innsats er viktig på lik linje med at enkeltindividet fortjener å få en mulighet.
• Hvem: De som har lyst til å gjøre en forskjell og som har økonomiske og kreative muligheter til det. Ansatte og ledelse i selskaper som Adidas, Danone, Veolia Water, Intel, Grameen, GE Healthcare, Credit Argicole, Pfizer, Deutsche Telecom og mange andre er med på å utvikle modellen i praksis. Økonomi­professor og sosial entreprenør Muhammad Yunus fra Bangladesh lanserte teorien i 2007.
• Hvordan: Finn behovene og gjør det enkelt. I en sosial forretningsvirksomhet kan investorene/eierne gradvis hente inn penger som er investert, men ikke ta ut utbyttet utover det punktet. Det brukes forretningsstrategier for å oppnå de sosiale målene.  

Formålet med investeringen er å oppnå ett eller flere sosiale mål gjennom driften av selskapet, og ingen personlig gevinst er i utgangspunktet ønsket av investorene. Selskapet må dekke alle kostnader og gjøre profitt samtidig for å oppnå de sosiale målene, enten det dreier seg om ernæring for barn, finanstjenester for fattige, fornybar energi, rent drikkevann eller billige og holdbare sko for fattige.

Ikke det samme som CSR

Det er lett å tro at begrepet samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility) er det samme som sosial forretningsvirksomhet. Så enkelt er det ikke.
Forskjellen er at CSR- strategier ikke alltid har de marginaliserte eller miljøet som første prioritet. Det kan like godt brukes som et alibi for egne interesser, slik Marit Flinder Johannessen gir eksempler på i sin hovedoppgave i statsvitenskap om CSR fra University College London. Hun jobber som rådgiver i etableringsfasen for den nye organisasjonen Norwegian-African business Association i Zibabwe.
– Når det gjelder hva som kjennetegner CSR, diskuteres det mye i akademia, sier Flinder Johannessen. – Det er to leirer. En som sier det ikke har noe for seg, at det bare er omdømmebygging og PR, og en leir som sier at det ikke gjør noe at andre tror der er PR stunt, fordi de mener at det har en positiv effekt på bakken.  
Flinder Johannessens erfaring er virkeligheten ikke er fullt så svart/hvitt.

– Mange norske bedrifter har fremdeles langt å gå, slik det bekreftes i en ny rapport fra Amnesty om CSR og norske bedrifter. Den viser blant annet at norske bedrifter ikke må bli for selvgode på dette området, sier hun.
Tankegangen bak CSR er ikke ny, og begrepet har mistet troverdighet, hevder Marit Flinder Johannessen i sin hovedoppgave. Hun spør om dette er tidenes PR-suksess. Det at nesten alle multinasjonale bedrifter har utviklet CSR- strategier kan i stor grad krediteres interesseorganisasjoner i den frivillige sektor. CSR ble spesielt viktig for multinasjonale selskaper som investerte i utviklingsland, da det ble beviset på at selskapet virksomhet kom lokalsamfunn til gode.
Social business handler om å skape løsninger på reelle problemer via forretningsvirksomhet. Om å få økonomien til å virke for alle, inkludert de fattigste som vanligvis blir ekskludert. Det er derfor nødvendig med spesifikke metoder for å oppnå dette (se tekstboks).

Billig vanntilførsel
 

Et eksempel fra Bangladesh handler om hvordan man kan bringe rent vann til folk som ikke har råd til å kjøpe det.  I Bangladesh drikker mange fortsatt forurenset vann med uakseptable mengder arsenikk. Giften kommer naturlig fra Himalaya og fører til helseskader som kreft og hudsår. Yunus-bedriften Grameen Shikkha jobbet flere år med å ta vannprøver og laget kart over arsenikknivået i vannet fra vannkraner i Bangladesh. Alt ble prøvd ut, filter, innhøsting av regnvann, dype vannledninger, men ingen ting hjalp før den franske avfallsgiganten Veolia kom til Bangladesh.
I 2007 kom Eric Lesueur, daglig leder i Veolia Water på banen med spørsmål om social business i et «joint venture» med Grameen Healthcare for å forbedre drikkevannet for folk i landet. I landsbyen Goalmari startet Grameen og Veolia Water sitt eksperiment for distribusjon av rent drikkevann.

Yunus trodde i starten at franskmannen ville selge vann på flasker, som allerede var for dyrt for folk flest.  Det kunne aldri supplere en massiv landsbybefolknings behov for vann. Lesueur ga ikke opp, ble i Bangladesh og kom tilbake til Yunus med en plan.  Dersom Veolia Waters kunne levere rent vann til landsbyene til bare én taka per ti liter vann (100 taka = 7,47 NOK) var dette interessant for folket. Det er 100 ganger så billig som vannflaskene i butikkene.
I desember 2007 ble avtalen mellom Grameen Healthcare og Veolia Water underskrevet i Paris. Veolia Water er en avdeling av Veolia Environment som opererer med energisystemer, søppelforedling og energiforsyninger. Veolia er også store på fjerning av søppel i Norge. Selskapet hadde i 2008 inntekter på 12.6 milliarder euro – 15 prosent økning fra året før.

Lesueurs kan fortelle om folk i Veolia som kom opp til ham i gangene og tilbød seg å være med som frivillig til vannprosjektet i Bangladesh. Selskapet renser grunnvannet og skittenvann etter standarder fra Verdens Helseorganisasjon. Veolia Water leverer nå vann til rundt 6.5 millioner mennesker i India og Afrika (Niger, Gabon og Marokko) utenom Bangladesh. De selger ikke vannet, men renser det slik at det blir til drikkevann.

– Rundt 2 millioner barn dør årlig av vannrelaterte sykdommer. Alt fra diaré, malaria og kolera, skyldes forurenset vann. Problemene forventes å forverre seg. I 2025 kan halvparten av verdens befolkning (i verste fall) lide av vannmangel. Drikkevann er derfor et spørsmål om helse, sier Muhammad Yunus.

Viktig med inspirasjon

Eric Lesueurs oppgave i Bangladesh var å få hele selskapet begeistret for prosjektet fra starten. Eksperimentet resulterte i en ny forretningsmodell – en social business. Veolia ble blant annet inspirert av Grameen Danone yoghurt, et annet social business-prosjekt med en fabrikk i byen Bogra.

Der lager de billig yoghurt med vitaminer, en stor suksess med tanke på den lave utsalgsprisen og nytten den gjør for feilernærte barn. Også når det gjelder matproduksjon kan Social business gi gode resultater (se tekstboks).

Inspirasjon til økt innsats i social business er målet for det tredje «GlobalSocial Business Summit,» somarrangeres i Wien den 10. til 12. november i år. Hensikten er å skape interesse og kunnskap i internasjonalt næringsliv og akademia. Toppmøtet knyttes opp mot FNs tusenårsmål. Store selskaper deltar, og anerkjente læreinstitusjoner som European Business School, HEC Paris, Harvard Business School og University of Glasgow bidrar til konferansen. Det er ventet 350 deltakere fra 50 land. n