Regjeringen åpner for forsøk med frikommuner: Ekspert forventer en haug av søknader

­ Det sier Geir Vinsand i NIVI Analyse. Den erfarne konsulenten har jobbet tett på norsk kommunesektor i en årrekke, og kan fortelle at «e-posten allerede begynner å bli full av kommuner som ber om bistand til å søke på det nye forsøket om frikommuner som regjeringen nå inviterer til.

− Jeg ser ikke bort fra at så mange som opp mot 100 kommuner kan komme til å søke, sier Vinsand til Dagens Perspektiv.

Helse og plan og bygningsloven

Geir Vinsand i NIVI-analyse.

Foto

DFØ

− Regjeringen har jo ikke sagt konkret hva slags type endringsprosjekter kommunene kan søke om. Hva tror du vil være mest aktuelt rundt om i landet?

− Jeg kan tenke meg at det vil komme flere søknader om å kunne lage en type «fast track» gjennom plan- og bygningsloven for næringslivet som ønsker å bygge ut eller etablere seg i en kommune. I dag er slike prosesser langdryge. Det er vel 22 instanser som etter Plan- og bygningsloven har innsigelsesrett ved en søknad om næringsbygg og -etalering. Her vil sikkert noen prøve å få unntak fra loven og gi kommunestyret lov til å sette i gang næringsutvikling raskere, mener Vinsand. Videre tror han det vil komme en del «spenstige» forslag innen kommunehelse og miljøvern i kommunene.

− For eksempel kan det skje at kommuner ønsker å overta og drifte et lokalsykehus. Eller at de vil samarbeide med nabokommunen for å stå sterkere i samhandlingen med spesialhelsetjenesten, sier Vinsand. Han tror også prosjekter innen klima, miljø og grønn omstilling vil være en gjenganger i søkebunken. Regionale plankontor og fornyelse av plansystem vil også være aktuelt.

− KS mener det burde fulgt penger med og at det burde vært sluppet opp litt mer juridisk i tillegg. Har de et poeng, mener du?

− Ja, det burde fulgt penger med og det burde vært invitert til radikal frihet fra juridisk regulering av tjenestetilbud i store kommuner, som i Danmark. All erfaring tilsier at du påfører deg store kostnader ved omstilling. At det ikke er lov å lage nye lovhjemler og regler, kan også virke begrensende på kommunenes muligheter til virkelig å tenke nytt, mener Geir Vinsand.

Jeg er redd for at vi vil få søknader om veldig ulike forsøk som mer framstår som politiske protestdemonstrasjoner enn virkelig innovasjon

Begynner i feil ende

Selv om Geir Vinsand synes regjeringens initiativ er positivt, så mener han frikommuneforsøket også har store mangler.

− De begynner jo egentlig i feil ende. Prinsipielt burde et forsøk med frikommuner kommet etter en nødvendig struktur- og systemreform. Da hadde kommunene visst bedre hva de hadde å forholde seg til. Prosjektet er altfor utydelig, slik det framstår, mener kommuneeksperten.

− Hva er dette egentlig? De snakker om en tillitsreform, men det er veldig uklart hva regjeringen vil med dette. Vi har i det siste hatt en rekke utvalg og kommisjoner som har pekt på hvor nødvendig det er med innovasjon og endring i offentlig sektor. Generalistkommuneutvalget, Helsepersonellkommisjonen, det siste barnevernsutvalget og Forsvarskommisjonen har alle pekt på nødvendigheten av strukturelle endringer. Det er nesten utrolig at ikke regjeringen har tatt stilling til de konkrete løsningene som disse kommisjonene mener er nødvendig. Helsepersonellkommisjonen beskriver helse- og omsorgstjenestene som «en tikkende bombe». Det burde vært tettere kopling mellom nasjonale hovedutfordringer og forsøksprogrammet, mener Vinsand.  

Konsekvensen av dette utydelige mandatet fra regjeringen frykter Geir Vinsand vil føre til at kommunene vil søke om å starte opp en rekke «protest-prosjekter». For eksempel om nye reverseringer av kommuner, lokal rovdyrforvaltning, spredt boligbygging og gratis biff i barnehagene i distriktene. Småkommuner kan argumentere for forsøk med en nedleggingstruet videregående skole.

− Jeg er redd for at vi vil få søknader om veldig ulike forsøk som mer framstår som politiske protestdemonstrasjoner enn virkelig innovasjon som bidrar til gode tjenester og bedre ressursbruk. Det kan bli mye «fri lek» og jeg mener regjeringen burde gjort noe med strukturen først, sier Geir Vinsand.

Behov for fornying

– Det er behov for at kommunene kan prøve ut ulike løsninger. Det er det vi legger til rette for nå, gjennom frikommuneforsøk, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Foto

Terje Pedersen / NTB

Regjeringen inviterer altså kommuner og fylkeskommuner til å søke om å bli forsøkskommuner. Dette er oppfølging av et forslag fra Stortinget om å legge til rette for en frikommuneordning.

Informasjon om ordningen og hvordan man går fram for å søke er samlet på en egen nettside.  

– Offentlig sektor må utvikles og fornyes for å sikre gode velferdstilbud til alle også framover, og det er behov for at kommunene kan prøve ut ulike løsninger. Det er det vi legger til rette for nå, gjennom frikommuneforsøk, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik i en pressemelding.

Regjeringen har satt i gang en tillitsreform for hele offentlig sektor. Målet er å gi mer tillit og økt handlingsrom til kommuner og fylkeskommuner. Frikommuneforsøket er en del av tillitsreformen, understreker statsråd Gjelsvik.

– Kommunene står overfor store utfordringer, blant annet med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Nå får de mulighet til å søke om å ta del i frikommuneforsøk, gjennom fokus på sin lokale virkelighet og med bred involvering fra de ansatte i prosessen, sier Gjelsvik.

Kan søke «på alt»

Kommunene kan søke på forsøk innenfor alle sektorer eller på tvers av sektorer. Regjeringen peker på noen områder som kan være interessante for forsøk, blant annet plan- og bygningsloven, helse- og omsorg, opplæringsfeltet og samhandling mellom velferdstjenester.

En forsøkskommune får mulighet til å teste ut nye måter å løse oppgaver på gjennom fritak fra regelverk. De som søker får veiledning fra departementene, og hjelp med å tolke aktuelt regelverk. Når ordningen er i gang, kan kommunene delta i et opplegg for lærings- og erfaringsutveksling. De blir også del av et evalueringsopplegg, der planen er å evaluere både de enkelte forsøkene og selve ordningen. Kommuner og fylkeskommuner kan søke sammen med flere. Ordningen omfatter også statlig forvaltning.

Fordi forsøk innebærer fritak fra gjeldende regler, krever forsøk hjemmel i lov. Forsøksloven åpner for at kommune og fylkeskommune etter søknad kan gjennomføre forsøk. Det kan blant annet gis fritak fra regler om hvordan virksomhetene skal organisere seg og løse sine oppgaver. Det er også adgang til å frita fra lovbestemmelser om oppgavefordeling mellom kommune, fylkeskommune og stat. Tiltak som krever nye lovhjemler vil ikke tillates.

KS positiv, men …

Regjeringen samarbeider med KS om forsøksordningen, og i KS er man fornøyd med at regjeringen nå tar «første skritt».

− Regjeringens forsøksordning er en start for å få økt fart på endrings- og innovasjonsarbeidet i offentlig sektor, selv om KS gjerne skulle sett at regjeringen hadde gitt kommunene enda mer handlingsrom, sier KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.

KS påpeker at de har vært en pådriver for å utvikle en forsøksordning i Norge, inspirert av de danske frikommune-forsøkene.

− Vi mener likevel at det burde fulgt med egne midler til kommunene. Vi vet av erfaring hvor krevende det er å sette i gang slike prosesser uten at det følger med noen stimuleringsmidler, understreker Gunn Marit Helgesen, som også mener handlingsrommet blir noe begrenset ved at forsøksordningen etableres innenfor gjeldende forsøkslovgivning.

− Kommunesektoren er i praksis så regelstyrt og gjennomregulert at muligheten til å prøve ut nye løsninger er svært begrenset. KS mener gjeldende lovgivning ikke er tilstrekkelig for å få til nødvendige endringer i offentlig sektor. Derfor bør det utarbeides et nytt juridisk grunnlag for forsøk og eksperimentering. Det handler om å våge og gi slipp på statlig styring og kontroll, og sikre kommunene selvstendighet i oppgaveløsninger, sier Helgesen.

Frist for å sende inn foreløpig søknad er 8. september 2023.