­  Sandra Riise leder det statlige Regelrådet, som er bekymret for kostnadene for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) når en langt mer omfattende bærekraftsrapportering innføres.  Anyaberkut | iStock og Regelrådet

­

Sandra Riise leder det statlige Regelrådet, som er bekymret for kostnadene for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) når en langt mer omfattende bærekraftsrapportering innføres.

 

Foto

Anyaberkut | iStock og Regelrådet

Regelrådet bekymret for SMB-ene ved ny rapportering av bærekraft

Publisert: 1. august 2023 kl 08.36
Oppdatert: 1. august 2023 kl 08.36

Før sommeren fortalte Dagens Perspektiv at større norske virksomheter må rapportere bærekraft etter nye EU-regler. Revisorforeningen beskriver kravene som «svært omfattende».

Slik rulles regelverket ut

  • Regnskapsåret 2024, rapportering i 2025: Foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte.

  • Regnskapsåret 2025, rapportering i 2026: Alle store foretak – både noterte og unoterte. Store foretak er de som overskrider to av tre vilkår: 250 ansatte, salgsinntekter 320 millioner kroner, eiendeler (balansesum) 160 millioner kroner

  • Regnskapsåret 2026, rapportering i 2027: Små og mellomstore noterte foretak. Disse foretakene skal også kunne beslutte å ikke ta inn bærekraftsrapportering i årsberetningen for regnskapsår som starter før 1. januar 2028.

Kostbart og omfattende

Høringen om det nye regelverket er avsluttet. Fristen var 7. juli og det statlige Regelrådet har levert den eneste offentliggjorte høringsuttalelsen.

Her skriver leder Sandra Riise i Regelrådet:

«Regelrådet mener at rapporteringsbyrden vil bli omfattende og kostbar for næringslivet som helhet. De rapporteringspliktige vil få den største byrden, men også små og mellomstore bedrifter kan bli berørt dersom de befinner seg i verdikjeden til rapporteringspliktige foretak og når de etterspør finansiering fra finansinstitusjoner. Regelrådet er bekymret for belastningen for SMB-ene og mener at det er behov for avhjelpende tiltak for å få ned kostnadene for disse.»

Saken fortsetter under annonsen

Regelrådet ble etablert i 2015 og «skal bidra til økt verdiskaping ved at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk». Rådet sysselsetter rundt 8 årsverk og tildeles rundt 12 millioner kroner over statsbudsjettet årlig. I 2022 gjennomgikk Regelrådet 279 regelforslag og avga 35 uttalelser.

De fleste er små

Regelrådet jobber for å øke bevisstheten om at tiltak kan påvirke små virksomheter annerledes enn store virksomheter. For eksempel kan administrative oppgaver pålagt gjennom regelverk være mer krevende for små enn for store virksomheter.

Selv om mange SMB-er kan vente til 2028 med oppstart av egen bærekraftsrapportering, er det den indirekte påvirkningen fra større virksomheter Regelrådet peker på:

«En nytte-kostnadsanalyse som ble utarbeidet i forbindelse med EFRAGs forslag til ESRS-er i november 2022, anslår at de årlige kostnadene knyttet til bærekraftsrapportering for en gjennomsnittlig SMB i EU som er i verdikjeden til et stort foretak, vil være i overkant av 20.000 kroner. Regelrådet finner det positivt at virkningene for SMB-ene i verdikjeden er utredet og beregnet. Regelrådet mener at kostnadene for de indirekte berørte SMB-ene er høye. Regelrådet finner det derfor positivt at standardene skal forsøke å begrense disse kostnadene blant annet ved å begrense hva de rapporteringspliktene kan be SMB-ene om. Regelrådet er likevel bekymret for belastningen for SMB-ene og mener at avhjelpende tiltak for å få ned kostnadene er viktig.»

LES MER | Revisorforeningen varsler krevende rapportering av bærekraft for norske toppledere

 

Saken fortsetter under annonsen