Oslo kjøper mest private sykehjemsplasser, men bare fra ideelle aktører

Nylig publiserte NHO rapporten Kvalitet 2023, der en av konklusjonene er at offentlig-privat samarbeid gir høy effektivitet uten av det går utover kvaliteten. NHOs mål med analysen, som er utført av NyAnalyse, er «å styrke faggrunnlaget for den offentlige debatten og de interne prosesser innad i kommuner rundt løsninger som fremmer kvalitet, tjenesteinnovasjon og bedre ressursutnyttelse i kommunale tjenester».

Stolt byrådsleder

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) gleder seg over tallene:

– At Oslo kommune i denne undersøkelsen er best i klassen, er vi veldig stolte av. Det viser at det er både kvalitet og effektivitet i eldreomsorgen i Oslo. Ikke minst blir det viktig at vi klarer å levere gode, trygge tjenester på en effektiv måte når vi vet at vi blir dobbelt så mange over 80 år innen 2040, sier han til Dagens Perspektiv.  

Relativt sett best

Storkommunene Oslo, Bergen og Trondheim scorer alle maksimale 100 poeng både på effektivitet og kvalitet innen sykehjemsdrift og hjemmebasert omsorg i kommuner med mer enn 75.000 innbyggere. NHO understreker overfor Dagens Perspektiv at det ikke betyr at de tre storbyene ikke har muligheter til forbedring, men at de er relativt best:

«Kommunene som skårer 100 er de beste til å få ut tjenester gitt ressursgrunnlaget som er benyttet. Det betyr ikke at en kommune med skåre 100 ikke har et forbedringspotensial, men at den fikk mest tjenester og kvalitet ut av innsatsfaktorene sammenlignet med andre relevante kommuner».

– Dette viser at vår politikk sikrer god kvalitet og effektiv ressursbruk i tjenestene, som først og fremst kommer innbyggerne i Oslo til gode. Vi vil fortsette arbeidet med å styrke kommunens tjenester til innbyggerne i Oslo, sier Raymond Johansen.

Dette er målt i undersøkelsen

Tallene i undersøkelsen bruker objektive kriterier, og fanger for eksempel ikke opp all støyen rundt helsehusene i Oslo, som førte til avgangen til helsebyråd Robert Steen i februar i år, og et skarpt politisk ordskifte i hovedstaden om eldreomsorgen.

Byrådsleder Raymond Johansen og Marthe Scharning Lund, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester, under høringen om helsehusene i Oslo kommune i mars i år.

Foto

Stian Lysberg Solum | NTB

Effektivitetsanalysen er basert på en kombinasjon av innsatsfaktorene, enkelt sagt penger og folk og hva de gir av tjenester målt med fakta om:

• Liggedøgn i institusjoner

• Institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov

• Enerom i institusjon

• Timer til hjemmesykepleie

• Timer til praktisk bistand

• 

  ­Rangeringen av kostnadseffektivitet i våre største kommuner (over 75.000 innbyggere) innenfor sykehjemsdrift og hjemmebasert omsorg. Grafikk: NyAnalyse | NHO

Kvalitet måles ved følgende faktorer:

• Kartlegging av ernæringsstatus av personer i sykehjem og i hjemmebasert omsorg

• Hjemmeboende med demens som mottar et dagaktivitetstilbud av kommunen

• Sykehjemsbeboere uten påvist helsetjenesteassosiert infeksjon

Rangeringen av kvalitet i forhold til ressursinnsats innenfor sykehjemsdrift og hjemmebasert omsorg i våre største kommuner. Grafikk: NyAnalyse | NHO

Stor variasjon i privat innkjøp

Rapporten NyAnalyse har laget for NHO, NHO Geneo og NHO Service og Handel konkluderer også  med at kommuner som har 15 prosent eller høyere andel kjøp fra private leverandører har høyest gjennomsnittlig effektivitetsskåre, med 89, innenfor sykehjemsdrift og hjemmebasert omsorg .

Analysen er kjørt for 126 kommuner med skåre for både effektivitet og kvalitet.

• Disse fordeler seg med 52 kommuner med privatandel under 7 prosent

• 61 kommuner med privatandel fra 6 til 14 prosent

• 13 kommuner med 15 prosent eller høyere privatandel.

Som det heter i Kvalitet 23: «Skjevfordelingen i antall kommuner reflekterer at bruken av private leverandører er lav innenfor pleie og omsorg».

– Rapporten viser hvilke resultater kommuner kan få av et godt samarbeid med private aktører innenfor blant annet helse og omsorg. Mange kommuner står allerede i en bemanningskrise. Helsepersonellkommisjonen påpeker at det blir færre ansatte per pasient i tiden som kommer. Det betyr at vi må jobbe smartere og mer effektivt. Det blir avgjørende å se og lære av kommuner som lykkes. Vi må jobbe sammen for å møte utfordringene vi står overfor, hvis ikke frykter jeg at vi vil få et todelt helsevesen innen få år, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst.

Oslo kjøper mest privat

De endelige Kostra-tallene for 2021 viser at Oslo har den høyeste privatandelen i hele Norge med 41,4 prosent, som betyr at mer enn 4 av 10 institusjonsplasser innen helse og omsorg er kjøpt privat.

Tilsvarende privatandel for Bergen er 31,2 prosent, mens Trondheim har 8,6 prosent.

De foreløpige Kostra-tallene for 2022 viser kun mindre avvik fra dette, og de endelig tallene er varslet fra Statistisk sentralbyrå 15. juni. 

Kun ideelle private aktører

Mens debatten om «bendelormøkonomi» og «velferdsprofitører» går høyt, viser byrådserklæringen fra Raymond Johansen & co i hovedstaden at der er det private ideelle aktør som foretrekkes når det først skal kjøpes privat:

«Osloløfte 6: I Oslo skal vi legge til rette for god folkehelse, gi alle rask og riktig helsehjelp, og sørge for at alle eldre får en aktiv alderdom med den omsorgen og hjelpen de trenger. Eldreomsorgen skal være best mulig, ikke billigst mulig. Kommunen skal være i førersetet hva gjelder utvikling av drift av våre tjenester, men vi ønsker også å øke samarbeidet med private ideelle aktører. Innen utgangen av 2023 skal alle sykehjem i Oslo være drevet av kommunen eller ideelle aktører».

– Det målet nådde vi 1. mai i år, da kommunen overtok Oppsalhjemmet, som var det siste sykehjemmet drevet av en privat kommersiell aktør, sier Raymond Johansen.

Innenfor hjemmebaserte tjenester har Oslo ordningen fritt brukervalg. Her er det fire private aktører som leverer tjenester, en ideell og tre kommersielle. 

LES MER | Bendelormøkonomi: – Slik ordbruk hører ingen plass hjemme | Dagens perspektiv