Uenigheter om pandemihåndtering og -råd er noe av stridens kjerne og årsak til at departementet vil omorganisere den statlige helseforvaltningen. Her er helsedirektør Bjørn Guldvog og daværende direktør i FHI, Camilla Stoltenberg, under en av de mange pressekonferanse om koronasituasjonen.
Heiko Junge / NTB
Helseforvaltningen: Fortsatt rollestrid mellom Helsedirektoratet og FHI
Som Dagens Perspektiv har omtalt tidligere, har Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen og vurdert behovet for justeringer i dagens organisering med sikte på «effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene».
En hovedårsak til at dette skjer er at det under pandemien oppsto uklarheter om roller og ansvar mellom de ulike statsetatene, og da særlig mellom Folkeinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet (Hdir).
Hovedtrekkene i den nye organiseringen ble lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai. Siden har departementets forlag til ny organisering vært sendt på en «hemmelig høringsrunde» − det vil si at høringssvarene i første omgang er unntatt offentlighet.
Hdir vs FHI
Etter det Dagens Perspektiv erfarer er det særlig rolle- og ansvarsfordelingen mellom Hdir og FHI som skaper strid. Leser man høringsnotat og departementets forslag til ny organisering, virker det som om FHIs ansvarsområde blir innskrenket.
Følgende står å lese i departementets høringsnotat:
«Helsedirektoratet rendyrkes som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følge-med funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Tiltaket innebærer en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen helse- og omsorgstjeneste- og det brede folkehelsefeltet i Helsedirektoratet. Dette betyr blant annet at deler av folkehelsefeltet flyttes fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet».
Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning. Innenfor smittevern og miljømedisin vil imidlertid Folkehelseinstituttet som i dag ha operativt fagansvar, herunder gjennomførings- og overvåknings-, og rådgivningsfunksjoner. Regelverksfortolkning og formelle myndighetsoppgaver vil samles i Helsedirektoratet».
For departementet handler nok dette også om å ha ansvarlig etat «så nær som mulig i linja». Politikerne ble til tider nokså frustrert over at Hdir og FHI under pandemien ved enkelte anledninger framsto som regelrett uenige om blant annet smittevernstiltak.
− Hdir kommer «best ut»
Marc Gayorfar er tillitsvalgt for NTL i FH.
FHI
De ansatte i FHI og Hdir ser nokså ulikt på situasjonen. I FHI er det mange som frykter at omorganiseringen kan få negative innvirkninger på deres arbeidshverdag. Særlig gjelder det de som jobber på med saksområdene som blir berørt av omorganiseringen.
− Frontlinjene handler ikke bare om smittevern, selv om det er en av de store diskusjonene. Det dreier seg egentlig om alle fagfelt der oppgaver og ressurser skal utveksles etatene imellom, sier tillitsvalgt for NTL i FHI, Marc Gayorfar.
− Slik jeg ser det kommer Hdir mye bedre ut. De får mye tydeligere definert sitt myndighetsansvar, de får økt sin kompetanse og får også mer ansvar og ressurser. Et vesentlig spørsmål er tolkningen av hvorvidt Hdir skal få ansvar for nasjonale tiltak og rådgivning på smittevernfeltet, sier Gayorfar.
− Det er dermed heller ikke utenkelig at Hdir i Revidert nasjonalbudsjett i 2024 også vil få tilført mer penger. Når departementet har varslet at endringene skal skje innenfor de eksisterende budsjettene etatene har, er det ikke rart om FHI kan være bekymret, fortsetter han.
− Så vi snakker om en slags «vingeklipping» her?
− Ja, jeg vil si at FHI blir vingeklippet. Jeg har forståelse for at politisk ledelse ønsker å rydde opp i uklare roller mellom FHI og Hdir, men å flytte smittevernrådgivningen fra FHI til Hdir oppfattes av mange ved FHI som nettopp vingeklipping.
Mener politikerne har tatt styringen
I Helsedirektoratet er man ikke like bekymret. Der er mange lettet over at direktoratet «får mer å gjøre», og ikke mistet oppgaver.
− Mange i Helsedirektoratet har nok hatt mistanker om at utredningen som lå til grunn for endringene, det såkalte Røttingen-utvalget, ville foreslå endringer i motsatt retning, sier NTLs representant i omstillingsprosessen, Vegard Nore.
− Når det ikke skjedde, er det en antakelse at det er politisk ledelse som har satt sitt preg på beslutningene, fortsetter han.
− Jeg registrerer ellers at det virker som det er bred enighet i Helsedirektoratet om at virksomhetsoverdragelsen av Direktoratet for e-helse er en god beslutning, da e-helse allerede har mistet alt av drifts- og forvaltningsfunksjoner til Norsk Helsenett SF, samtidig som utviklingen i tjenestene gjøre at det er stadig mindre meningsfullt å se på IT-løsninger som noe adskilt fra selve ytelsen av helse- og omsorgstjenester, framhever Vegard Nore
Helsedirektoratet overtar i praksis Direktoratet for e-helse, når de to nå slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse.
Men også FHI «får mer». Helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret, som i dag ligger under Helse Sør-Øst RHF og Helsedataservice i Direktoratet for e-helse, flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre, heter det i departementets høringsbrev.
Fristen for høringene som nå pågår er 1. september. Den nye organiseringen skal etter planen være oppe å gå fra 1. januar 2024.
