Norsk energifremtid: Mer av alt. Raskt

Det var budskapet fra lederen for Energikommisjonen, Lars Sørgard, da han la fram kommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» i formiddag.   

Vi må spare mer energi, bruke energi mer effektivt, produsere mer kraft, øke nettkapasiteten − og alt må gå mye raskere.

Taktskifte

Norge ovenfor store utfordringer. Skal vi nå klimamålene og få til grønn omstilling, vil kraftforbruket øke betydelig, særlig frem mot 2030, men også mot 2050, heter det fra Energikommisjonen.

Samtidig er utsiktene til mer fornybar kraft innen 2030 begrenset. Energikommisjonen mener det haster med et taktskifte. Kommisjonen har samlet seg om en rekke tiltak og anbefalinger som i sum skal bidra til et kraftoverskudd i Norge også i fremtiden.

Flertallet i Energikommisjonen mener det bør settes mål om minst 20 TWh i energieffektivisering og minst 40 TWh i økt kraftproduksjon og innen 2030.

− Det er ikke ett tiltak alene som løser utfordringen vi står overfor. Et taktskifte i form av mer sparing og mer produksjon vil sikre et kraftoverskudd også i fremtiden. Dette vil bidra til konkurransedyktige priser i Norge og ikke minst vår forsyningssikkerhet, sier Energikommisjonens leder Lars Sørgard.

En del tiltak kan iverksettes raskt, som for eksempel et nasjonalt løft i energieffektiviseringen. Samtidig må andre tiltak raskt startes opp, som opprustning av vannkraft og økt nettkapasitet, slik at det går kortest mulig tid før alle tiltakene får effekt og i sum bidrar til forsyningssikkerhet og konkurransedyktige priser.

Regjerningen vil handle raskt

Hvis ikke vi klarer et taktskifte der man gjør «alt» − altså, mer nett, mer kraftproduksjon, mer energiutbygging og mer energieffektivisering – vil vi få et kraftunderskudd, som vil føre til høyere strømpriser. Da må politikerne prioritere, mener kommisjonen.

− Men vi har en unik posisjon i Norge, påpeker Sørgard.

− Mens Norge kan utvikle vannkraften og supplere med ny, fornybar energi, må resten av Europa bygge ned sine fossile energikilder og starte på nytt.  

Det var olje- og energiminister Terje Aasland som mottok kommisjonens rapport på vegne av regjeringen.

– Energikommisjonen er tydelige på at mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk er løsningen på de langsiktige utfordringene vi står overfor i norsk kraftforsyning. Dette er en situasjonsforståelse regjeringen deler. Vi vil nå jobbe raskt for å vurdere tiltakene kommisjonen har foreslått. Vi er allerede godt i gang med flere av de anbefalte tiltakene, både når det gjelder forsyningssikkerhet og bedre lokal forankring av vindkraft på land, sier Aasland.

Kraft, kraft og mer kraft 

LO stiller seg bak Energikommisjonens hovedkonklusjon, som er: «Mer av alt – raskere».

–  Vår oppgave er å kutte utslipp og skape jobber. Løsningen er kraft, kraft og mer kraft.Og hele Norge må ta del i dette, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding. 

For LO er det viktig at vi både skaper nye grønne jobber, samtidig som vi sikrer eksisterende arbeidsplasser ved å kutte utslipp.

– Skal norsk industri ha noen fremtid, og skal vi ha arbeidsplasser i hele landet så det helt avgjørende med mer kraft. Uten kraft klarer vi ikke å gjennomføre nødvendige klimakutt, sier Hessen Følsvik.

Et bredt flertall i Energikommisjonen mener krafttilgangen innen 2030 må økes med 40 prosent fra dagens nivå. Mye av det gjennom energieffektivisering, men enda mer gjennom ny fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft.

– Dette er i tråd med LO og NHOs Felles energi- og industripolitiske plattform fra 2021, og bekrefter det økte kraftbehovet vi dokumenterte der.

Tross ulike interesser, og sprikende synspunkt i enkelte spørsmål, har kommisjonen landet fjellstøtt og samstemt på de sentrale konklusjonene som bla.:

Det trengs et voldsomt taktskifte i kraft- og nettubygging og energieffektivsering i Norge.

Saksbehandlingen og konsesjonsprosessene må gå mye raskere, antakelig dobbelt så fort.

Dette betyr at vi skal bygge ut og bygge landet i et tempo som vi ikke har sett siden gjenreisningen etter krigen, sier Hessen Følsvik.

Flere kraftkommuner

LO-sekretær Are Tomasgard har deltatt i kommisjonen fra LO. Han trekker frem kommunene, som er en nøkkel for å lykkes.

– Vi trenger flere kraftkommuner i dette landet. Kommuner som bidrar aktivt både til egen selvforsyning av kraft, og til et nasjonalt kraftoverskudd. Kraftproduksjon gir inntekter som finansierer velferden. Vi i kommisjonen foreslår at en større andel av verdiskapingen fra vindkraft på land skal gå til vertskommunene. Gode prosjekt der kraftutbygging knyttes opp mot utvikling av lokale arbeidsplasser må heies frem, sier Tomasgard.

– Klimaomstillingen kan ikke vente. Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030. Halvparten av Norges totale energibruk er fortsatt fossilt, og det må nå erstattes med fornybar og utslippsfri energi. Omstilling fra fossilt til fornybart må skje i transportsektoren, i industrien, og på sokkelen, skriver Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør og direktør for politikk i NHO i en kronikk.

Videre skriver Hauglie og Tomasgard i samme kronikk:

«Vindmøller, vannkraftverk og kraftlinjer krever naturinngrep. Derfor må vi spare på kraften og bruke den så effektivt vi kan. Men vi kommer ikke utenom å bygge mer kraft. Den største trusselen mot naturen og artsmangfoldet er global oppvarming. Greier vi ikke å kutte klimagassutslippene, så er naturen og det biologiske mangfoldet den store taperen. Norge har både plass og forutsetninger for å bygge mer fornybar kraft. Vi må derfor bygge så lite som mulig, men så mye som nødvendig. Hvis ikke vi greier det, hva da med resten av verden?»