Kommunene skal styrkes i kampen mot tobakk, usunn mat og psykisk uhelse

Fredag ettermiddag la helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fram regjeringens nye folkehelsemelding.  Det er i kommunene kampen for folkehelsa står. Derfor vil regjeringen legge mer vekt på forebyggende arbeid i kommunene. Fastlegene helsestasjonene og skolehelsetjenesten og lettere tilgang til hjelp for psykisk helse og rus, er sentrale stikkord for dette arbeidet.

– Å styrke kommuneoverlegefunksjonen, blir en viktig del i dette arbeidet, sier Ingvild Kjerkol i forbindelse med presentasjonen av melding i Oslo fredag.  

– Forskjellene i landet vårt er for store, også når det gjeler helse. Vi tar grep som fremmer helse i hele befolkninga, uansett inntekt og bakgrunn, sier Kjerkol.

Helsevesenet på agendaen

Helsevesenet står virkelig høyt på den politiske dagsorden om dagen. Nylig leverte Helsepersonellkommisjonen sin rapport om hvordan man kan sikre tilstrekkelig bemanning i norske sykehus i årene som kommer. Og for en ukes tid siden kom Sykehusutvalget med sin vurdering av dagens helseforetaksmodell. Utvalget foreslår tiltak og endringer i styringen av sykehusene som kan bidra til mer effektiv bruk av ressursene – blant annet mindre innsatsstyrt finansiering og større årlige rammebevilgninger, samt at de fire regionale helseforetakene bør slås sammen til et sykehusdirektorat som sørger for bedre koordinering.

Dansk storreform på gang

Norge er ikke alene om å ha organisatoriske utfordringer i helsevesenet. Også i Danmark skal helsevesenet endres. Der snakker de om en omfattende reform som skal gi pasienter behandling der de bor i større grad enn i dag. Ved å unngå sykehusinnleggelser for mange av de store «folkesykdommene», mener danskene at de vil spare milliarder av kroner. For å få til en slik endring trengs det imidlertid mange flere lokalt ansatte leger og sykepleiere i kommunene. Det kan bli både kostbart og upopulært.  

Helseminister Sophie Løhde (fra partiet Venstre) i Mette Frederiksens samlingsregjering har nedsatt et ekspertutvalg – Strukturkommisjonen − som i løpet av et års tid skal komme med konkrete anbefalinger for hvordan det danske helsevesenet skal organiseres for framtiden. Deres marsjordre er å se på hele helsevesenet – sykehusene, legenes allmenne praksis og de kommunale helsetjenestene. Strukturkommisjonen skal komme opp med løsninger på hvordan det kan skapes bedre sammenheng mellom sektorene. Målet er at flere skal behandles i eget hjem eller ved et lokalt helsesenter framfor på sykehusene, og pasientene skal få verktøy og muligheter til bedre å mestre og leve med sin egen sykdom.

5000 nye leger og et stort antall flere sykepleiere er nødvendig hvis en slik reform skal kunne gjennomføres, skriver det danske magasinet Mandag Morgen. Foreløpig har ikke den danske legeforeningen stilt seg særlig positiv til tanken – de frykter en enda mer hektisk arbeidshverdag, med stadig flere oppgaver. Til det svarer regjeringen at man må se på oppgavedeling, slik som i Helsepersonellkommisjonen i Norge har tatt til orde for – at for eksempel sykepleiere eller apotekere overtar noen av de enkle eller mer administrative oppgavene legene har i dag.  

Sykehusene skal fortsatt ta seg av pasienter som «ikke kan hjelpes andre steder enn på et sykehus». Hjerteproblemer, operasjoner, kreft – det er en rekke diagnoser man må til sykehuset for å kunne behandle.

Men kilder Mandag Morgen har snakket med hevder at hver fjerde pasient ved danske sykehus ikke hadde trengt å bli lagt inn, men heller fått behandling hjemme eller ved et kommunalt helsesenter.  Særlig de såkalte «folkesykdommene» − som rygg- og muskelplager, lettere psykiske lidelser, KOLS eller diabetes, mener regjeringen i mye større grad bør kunne behandles nærmere pasienten og dermed ikke belaste sykehusene like mye.

Finland har gjort det

I Finland er en helt ny strukturreform for helsevesenet satt ut i livet fra nyttår. Finnene har i mange år forsøkt å endre innretningen på helsevesenet sitt, og ulike regjeringer har forsøkt, men ikke klart å finne flertall for sine løsninger. I fjor kom de finske politikerne endelig til enighet, og reformen ble et faktum fra 1. januar 2023. Finnene har samlet de mange små, kommunale helse- og sosialtjenestene og sykehusene i større enheter på regionnivå. Tidligere hadde hver av de 309 finske kommunene, med et gjennomsnittlig innbyggertall på 6000, ansvar for helse og sosialtjenestene i sin kommune. Nå er både helse og sosialtjenestene organisert i 22 større helseregioner. Dette er den største sosialpolitiske reformen i Finland noensinne. Arbeidet startet i 2005 og fem ulike regjeringer – med ulikt politisk ståsted – har tidligere måttet gi opp reformarbeidet.  Uenighetene har dreid seg om antall regioner, om finansiering og om private aktørers rolle i det nye systemet. Etter at reformen ble et faktum, går debatten videre om regjeringen har gått langt nok – de 22 regionene er fortsatt for små, mener mange. Også finansiering og kostnader krangles det om. Rike kommuner frykter at de må betale uforholdsmessig mye mer for reformen enn andre, mindre rike kommuner.

Et flertall tror private aktører er nødvendig

Mens regjeringen og Ingvild Kjerkol vil styrke det offentlige helsevesenet, så presenterer NHO en undersøkelse som sier at et flertall av nordmenn ikke er så opptatt av om helsetjenestene er levert av offentlige eller private aktører.  

Undersøkelsen, «Helsepolitisk barometer 2023» som er utført av Kantar på vegne av blant andre NHO, viser at 58 prosent av nordmenn ikke tror det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører.

Undersøkelsen tar for seg nordmenns holdning i helsepolitiske spørsmål. Den gjennomføres hvert år, og årets utgave er den åttende i rekken.

Et av de mest sentrale funnene i årets undersøkelse er at et flertall i befolkningen tviler på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. Hele 58 prosent er helt eller delvis uenig i at det offentlige vil klare seg alene. Dette er en økning på 12 prosentpoeng fra 2020.

− Det offentlige har aldri, og vil heller aldri i fremtiden, klare seg uten private aktører. Vårt velferdssamfunn er bygget på samarbeid mellom offentlig og privat sektor, også innen helse- og omsorgstjenester, sier Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Geneo, landsforeningen for helsenæring velferd og oppvekst.

Her er hovedfunnene i undersøkelsen:

• 58 prosent tviler på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private helseaktører.

• 78 prosent er helt eller delvis enig i påstanden: Hvis jeg får hjelp og behandling gjennom de offentlige finansierte helse- og omsorgstjenestene når jeg trenger det, spiller det ingen rolle om det er private/ideelle eller offentlige helseaktører som hjelper meg.

• 52 prosent er enige i at private selskaper må kunne tjene penger på å utføre velferdstjenester for det offentlige.

• Ved behov for hjemmehjelp, ønsker 75 prosent å kunne velge hvem som kommer og når hjelpen skal komme.

− Dette viser at folk har et pragmatisk forhold til private helseaktører. Hvem som leverer, offentlig eller privat, er ikke av stor betydning. Det er kvaliteten på tjenesten som er størst betydning, sier Furulund i NHO Geneo.