«Jeg har observert dobbeltarbeid, revirkamp og ofte elendig samarbeid mellom FHI og Helsedirektoratet»

­Preben Aavitsland er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI) og professor ved Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen (UiB). Han er en av dem som til stadighet tegnet og forklarte om koronaviruset, og som nasjonen ble godt kjent med under pandemien.

Nå går han inn i den pågående diskusjonen om omorganisering av den statlige helseforvaltningen. I en kronikk i Dagens Perspektiv skriver Aavitsland:

«Løsningen er å samle det statlige ansvaret for smittevern og pandemiberedskap i én etat som rapporterer til departementet, slik det er i Finland, Sverige, Tyskland, Nederland, UK, USA og flere andre land».

Et slikt grep vil ifølge Aavitsland innebære å samle FHIs 300 og Hdirs ti smittevern-medarbeidere i FHI eller i en ny smittevernetat.

«Det vil tydeliggjøre ansvar og beredskap, redusere dobbeltarbeid, redusere tidsspille til ‘koordinering’ og lette situasjonen for kommunelegene», skriver han i innlegget, der han understreker at hans synspunkter er hans egne meninger.

– Uavklarte ansvarsforhold er et problem for planlegging og beredskap, og også et problem for selve håndteringen av smittekriser, sier Aavitsland til Dagens Perspektiv. 

Eget prosjekt

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har satt ned en egen prosjektgruppe som i disse dager er i sluttspurten med sine forslag til en eventuell ny organisering av den statlige helseforvaltningen.

Et mål er å klargjøre rollefordelingen mellom Helsedirektoratet og FHI, som under koronatida framsto som uenige ved flere anledninger. Resultatet kan bli at smittevern og beredskap samles i en ny, stor helsegigant.

Det er helseambassadør og tidligere direktør for Forskningsrådet John-Arne Røttingen som på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nå jobber med ulike løsninger for en reorganisering av de statlige helseetatene. Etatene som omfattes av arbeidet er Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI), Direktoratet for E-helse, Statens legemiddelverk og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Helsetilsynet og enkelte andre statlige helseetater vil ikke berøres av denne omorganiseringen.

− Kartleggingen skal avdekke uklare ansvarsforhold, ulik rolleforståelse og organisatoriske forhold som kan bidra til at ressursene ikke benyttes effektivt, sa Ingvild Kjerkol til Dagens Perspektiv da vi omtalte saken i januar.

− Mandatet åpner for flytting av ansvar og oppgaver. Det åpner også for eventuelle endringer i virksomhetsstrukturen, inkludert i antall etater og mandater for de fem berørte etatene. De eventuelle organisatoriske og budsjettmessige endringene skjer tidligst fra 1. januar 2024, sa Kjerkol. Resultatet av endringsarbeidet skal etter planen presenteres i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i begynnelsen av mai.

Slitne ansatte

De ansatte i FHI og Helsedirektoratet er enig i at rollefordelingen mellom de to etatene er uklar på flere områder. Så en tydeliggjøring av organiseringen ønskes velkommen, har tillitsvalgte tidligere uttrykt overfor Dagens Perspektiv.

− Det er på tide at man ser på uklare roller mellom etatene. Jeg mener det, og mange deler det samme synet nå, sier tillitsvalgt for NTL i FHI Marc Gayorfar.

Men de ansatte er også slitne etter en lang pandemi og nylige budsjettkutt.

− Det er nok noen overlappende arbeidsområder. Bedre organisering kan være fornuftig. Men en nedbemanning og eventuell flytting av virksomhet eller deler av en virksomhet ut av Oslo eller Trondheim er ikke noe de ansatte ønsker seg, sier Kristin Sandby, som er tillitsvalgt for NTL i Helsedirektoratet.

Fortsatt uklarheter om rolle og ansvar

Det var ikke bare under pandemien at rollene til de to statlige helseetatene framsto som uklare. Også i ettertid er det eksempler på dette. Preben Aavitsland ramser i sin kronikk opp en rekke eksempler på uklare arbeidsoppgaver mellom FHI og Helsedirektoratet:

• Mens FHI i vinter, i samarbeid med kommunelegen og veterinærmyndighetene, fulgte opp situasjonen med mulig tuberkulosesmitte fra ei ku til slakteriarbeidere, troppet Helsedirektoratets ledelse opp i TV-nyhetene for å informere om hendelsen, uten at direktoratet hadde noen rolle.

• Under epidemien av apekopper sommeren 2022 utviklet FHI to informasjonskampanjer for de berørte gruppene av menn som har sex med menn. Helsedirektoratet utviklet én kampanje.

• Under samme epidemi vurderte FHI risiko og la en strategi i henhold til mandatet, mens Helsedirektoratet i mediene ga andre vurderinger av risikoen. Hvem har egentlig ansvar for å håndtere situasjonen?

• Under pandemien var det FHIs oppgave å telle nye innleggelser i sykehus for korona mens det var Hdirs oppgave å telle hvor mange som lå på sykehus med korona. Rasjonelt?

• Under pandemien var FHIs smittevernvakt tilgjengelig for kommunelegene 24/7. Dersom samtalen kom inn på juridiske problemstillinger, måtte samtalen vises videre til Helsedirektoratet på dagtid siden det er direktoratet som skal tolke smittevernloven.

• Under pandemien satt jeg i en rekke videomøter med kommuner som trengte råd om tiltak. De fikk da som regel ganske forskjellige råd fra FHI og Helsedirektoratet. På hjemmesidene til de to etatene lå to ulike «koronaveiledere». Før denne vinterens koronabølge fikk befolkningen forskjellige råd fra de to etatene om testing.

«Jeg startet ved FHI for mer enn 30 år siden og jobbet inntil nylig også deltid som kommunelege i Arendal. Jeg har observert dobbeltarbeid, revirkamp og ofte elendig samarbeid mellom FHI og Helsedirektoratet, og jeg har deltatt i to årelange, ressursødende «gråsoneprosesser» som skulle avklare grenseoppgaven mellom de to etatene», skriver professor Aavitsland.