I Aarhus får arbeidsledige cash de kan bruke fritt i jakten på en jobb

­De siste 40 års velferdsutvikling har hatt en rekke skyggesider som preger det kommunale landskapet. Aarhus er ingen unntakelse. Vi er i bystyret enige om å ta et grundig oppgjør med måten vi har tenkt styring og utvikling på i Aarhus kommune».

Dette står skrevet i det såkalte Aarhuskompasset – et styringsdokument som i 2021 ble vedtatt i bystyret i Danmarks nest største by Aarhus.

Både politikere og administrasjon var enige om at velferdskommunen var på vei mot et slags bristepunkt. Dersom man «kun fortsatte som før», ville utgiftene til velferden bare øke, mens kravene og forventningene fra borgerne ville vokse tilsvarende.

«Borgerne og samfunnet rundt oss har endret seg. Og vi er nødt til å følge med, hvis vår velferdsmodell skal bestå», skriver borgermester Jacob Bundsgaard i Aarhuskompasset − kommunens nye styringsdokument, eller «forståelsesramme», som de selv kaller det.

«Mindre system. Mer borger»

«Mindre system. Mer borger», er byens nye slagord. Et dristig og uvant munnhell med tanke på at borgermester Bundsgaard er sosialdemokrat. Selv framhever borgermesteren overfor Dagens Perspektiv at Aarhus har jobber med å rigge seg for framtiden helt siden 2010.

− Formelt sett var det et forslag i Byrådet i 2019 om å avvikle Aarhus kommunes virksomhetsmodell, som var selve styringsmodellen for kommunen. Et flertall mente at vi trengte noe annet i stedet, ikke bare en ny styringsmodell, men en samlet forståelsesramme, som handlet om å fornye kommunens forhold til styring, ledelse og samspill med borgerne, sier borgermester Jacob Bundsgaard i Aarhus til Dagens Perspektiv.

− Men i virkeligheten har vi i Aarhus vært i gang med samtalen om hvordan vi skulle ruste oss for fremtiden i mange år. Vi har invitert innbyggerne til store debattopplegg, som «Kjærlig Kommune» fra 2010 og «Kommune Forfra» fra 2015. Disse er minst like viktige springbrett til det Aarhuskompasset, vi står med nå.

− Visjonen og ambisjonene synes ganske dristige, hva er egentlig målsettingen? Hvordan vil Aarhus bli «annerledes» i den andre enden sammenlignet med tidligere?

− Målet, helt overordnet, er at vi som medarbeidere, ledere og politikere i Aarhus orienterer oss langt mer tydelig etter det som har verdi for borgerne og samfunnet. Fordi det er den viktigste forutsetningen for at vi også kan skape større verdi sammen. Og vi som kommune skal spare oss for antagelsene her. Vi kan ikke alltid gjette hva som er verdifullt i borgernes, næringslivets foreningslivets øyne. Det er vi nødt til å ha en demokratisk samtale om.

For å sjekke ut om kommunene faktisk følger opp sine visjoner om en mer verdiorientert drift, har kommunen inngått et forskningssamarbeid med Aarhus Universitet, som skal analysere i hvilken grad kommunen faktisk greier å endre seg. De første resultatene får de i løpet av året, og de neste i 2024 og 2025.

− Vi er også i gang med å styrke kommunens læringskultur. Det er viktig for å kunne følge opp at det faktisk skjer en konkret endring i retning av mer verdibasert drift.

«Det er en erkjennelse av at et tett samspill mellom kommune og sivilsamfunn er nødvendig for å opprettholde et velferdsnivå som minner om det vi har i dag»

Erkjennelser

Jacob Bundsgaard er borgermester i Aarhus og en av drivkreftene bak kommunens nærmest totale omstilling.

Foto

Aarhus kommune

− Dere krever mer av borgerne? Er dette egentlig en erkjennelse av at det offentlige ikke evner eller makter å opprettholde velferdstjenestene uten et større «sivilt» bidrag?

− Det er en erkjennelse av at et tett samspill mellom kommune og sivilsamfunn er nødvendig for å opprettholde et velferdsnivå som minner om det vi har i dag. Vi ser jo inn i en demografisk utvikling og en mangel på arbeidskraft som virkelig utfordrer oss.

− Men det er også en erkjennelse av at velferd ikke bare kan være noe kommunen gir til borgerne. Den verdien vi kan skape ved å utvikle velferden sammen er mye større, sier Bundsgaard.

− Det virker «friskt» at en sosialdemokratisk politiker velger seg slagordet «mindre system, mer borger». Hvordan tar partikolleger, fagforeninger og innbyggere imot denne ambisiøse planen?

− Vi har hatt fagforeningene, de frivillige organisasjonene og en hel del borgere med oss hele veien i dette arbeidet Vi opplever bred oppslutning for tankene i Aarhuskompasset, fordi alle har fått mulighet til å sette sitt avtrykk på det.

− Det er ikke slik at dette er en enkel prosess. Selvfølgelig har vi saker der det er vanskeligere å flytte oss langt fra system- til borger-perspektivet. Men ambisjonen er felles, og jeg opplever et stort engasjement både i og utenfor for kommunen for å finne riktig retning, sier Jacob Bundsgaard.

Tre hovedpilarer

Aarhus kommunes nye tilnærming til ledelse, styring og velferdsutvikling bunner i tre hovedpunkter:

Sterkere fokus på verdi – Aarhus skal være en god by for alle: Verdien for borgerne og samfunnet skal skapes i fellesskap – dette er utgangspunktet for kommunens ledelse og styring. Beslutninger om hvem som skal bidra, hvilke ressurser som skal brukes, hvordan innsatsen skal organiseres og hva som konkret skal settes i gang, skal alltid besluttet utfra hva som gir mest verdi for samfunnet og den enkelte.   

Styrket samskaping – sammen med borgerne og samfunnet: Oppgaven definerer hvem som best kan bidra. Byrådet har det overordnede ansvar for å oppfylle de politiske mål for hele Aarhus kommune, både byrådet, ledere, medarbeidere og borgere bærer et felles ansvar for å konkretisere oppgavene og for å nå en felles forståelse av hvordan de best kan løses til nytte for målgruppen.

Mer kunnskapsbasert ledelse og praksis – kunnskap skal omsettes til verdi: Man skal forstå kunnskap som data i bred forstand. Verdi skal beregnes ikke kun etter tall og målbare, kvantitative data, men også delbar kvalitativ og erfaringsbasert kunnskap skal legges til grunn.

Medborgerskap er et sentralt begrep for Aarhus. Det handler om at muligheten for å skape verdier for innbyggere og samfunn er mye større hvis man står sammen om oppgaven.

Aarhus kommune mener at de bare kan løse fremtidens velferdsoppgaver i tett samarbeid mellom offentlig sektor, sivilsamfunn, næringsliv og innbyggere.

«Vårt forsøk i Aarhus er, så vidt jeg vet, det hittil største i Danmark på å gjøre noe annet. Det er en omkalfatring av den styringslogikken som har dominert i det offentlige siden begynnelsen av 1980-årene»

Friske forsøk

Høres dette fluffy og «pratete» ut? Vel, sett med en del norske øyne kan nok dette «kompasset» virke i overkant «reklamete».

Men de har i alle fall prøvd seg på noen ganske annerledes grep i Aarhus. Hør bare:

En gruppe langtidsledige har fått 50.000 kroner hver, som de kan bruke som de selv vil, på for eksempel en psykolog eller for å ta et steg nærmere fast jobb. Denne oppskriften med å flytte kontroll og ansvar ut av den kommunale arbeidsformidlingen og over til de ledige selv har vist seg å gi gode resultater, skriver magasinet Mandag Morgen i en artikkel om Aarhuskompasset.

Og det er flere eksempler som beskrives:

Kommunen har stoppet med standardiserte og masseproduserte purrebrev til folk som på et eller annet vis skylder kommunen penger. Istedenfor har man tatt kontakt med den enkelte og søkt å finne individuelle løsninger. På den måten har kommunen faktisk fått inn mer penger i kommunekassa enn vanlig, samtidig som folk er hjulpet ut av en vanskelig gjeldsspiral.

I Aarhus har man satt sammen små team med fagpersoner fra vidt forskjellige deler av kommunen og latt disse gå fra oppgang til oppgang for å lytte til og hjelpe utsatte familier. Dette grepet har hjulpet flere langtidsledige ut i jobb, man har fått barn som skulker skolen tilbake på skoleveien og unge «drop outs» tilbake på den smale sti.

Et annet eksempel er utviklingsprosjektet Livsmester, som er rettet mot unge voksne med handicap. Her er det borgeren – ikke «brukeren, pasienten eller klienten» − som sitter ved bordenden i sitt eget liv når der skal lages handlingsplaner. Det er borgeren som beslutter hvem som skal delta på planleggingsmøter og hva man skal snakke om − ikke saksbehandlerne. På disse møtene kan både familie, venner, lege, boligansatte, kommunal kontaktperson og mange andre være med – borgeren bestemmer. Ved dra med seg sitt nettverk i større grad på slike møter kan man bedre løse eventuelle utfordringer og avklare endringer og tiltak mye mer effektivt. Det er bra for borgeren og kostnadseffektivt for kommunen.

Mer tillit til de ansatte er et annet grep. La oss si at en hjemmesykepleier har avsatt 17 minutter til et besøk hos fru Jensen torsdag formiddag. Men da hun kommer, vet hun at hun denne dagen bør hun bruke dobbelt så lang tid. Fru Jensen har det ikke bra. I tillegg er hennes barnebarn innlagt på sykehus. I dette tilfellet skal hjemmesykepleieren ha tillit og ryggdekning til å gå utover de tilmålte 17 minuttene, stole på egen faglighet og gi fru Jensen den omsorgen hun trenger.

I Aarhuskompasset heter det at kommunen skal balansere det klassiske styringsfokuset på sikker og effektiv drift med en ledelsesform som fremmer risikovillighet, innovasjon og samskaping. Det skal være rom for å «være i beta» − det skal være lov til å prøve og kanskje feile.  

− Det er blitt holdt mange festtaler om at New Public Management er «noget skidt». Men det er færre konkrete forslag om hva som skal komme i stedet. Vårt forsøk i Aarhus er, så vidt jeg vet, det hittil største i Danmark på å gjøre noe annet. Det er en omkalfatring av den styringslogikken som har dominert i det offentlige siden begynnelsen av 1980-årene, sier borgermester Jacob Bundsgaard.