Folkehelseinstituttet, her ved direktør Camilla Stoltenberg, og Helsedirektoratet, ved helsedirektør i Bjørn Guldvog, er to av fem statlige helseetater som nå gjennomgår en omorganiseringsprosess. Et av målene er 'tydeligere rolleavklaring' mellom etatene.
Beate Oma Dahle / NTB
Helsedirektoratet og FHI: Mange slitne ansatte håper omorganisering vil gi arbeidsro
Det sier tillitsvalgt for NTL i Folkehelseinstituttet, Marc Gayorfar til Dagens Perspektiv.
Marc Gayorfar er tillitsvalgt for NTL i FHI.
FHI
I den sentrale helseforvaltningen pågår det nå et større prosjekt for omorganisering av fem ulike etater. Etatene som omfattes av arbeidet er Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI), Direktoratet for E-helse, Statens legemiddelverk og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Målet er tydeligere rollefordeling og mindre overlapping av ansvarsområder – noe som viste seg å bli et problem under pandemien. Særlig er det behov for en avklaring av rollene mellom Helsedirektoratet og FHI.
Helseminister Ingvild Kjerkol fortalte Dagens Perspektiv om prosjektet tidligere i januar.
− Mandatet åpner for flytting av ansvar og oppgaver. Det åpner også for eventuelle endringer i virksomhetsstrukturen, inkludert i antall etater og mandater for de fem berørte etatene, sa Kjerkol da.
Siden har prosjektet gått sin gang, med flere møter med de involverte etatene, der også representanter for de ansatte deltar.
Avventende og urolige
Kristin Sandby er tillitsvalgt og leder for NTL i Helsedirektoratet.
Maiken Østrem Dignes/Hdir
Dagens Perspektiv har snakket med tillitsvalgte i FHI og Helsedirektoratet, for å få deres syn på den prosessen som nå er satt i gang.
− De ansatte er avventende og litt urolige for fremtiden. Prosessen pågår samtidig som Helsedirektoratet har fått kutt i budsjettene, noe som øker uroen, sier tillitsvalgt og leder for NTL i Helsedirektoratet Kristin Sandby.
− Det er litt ulike meninger om prosessen. Dette kommer samtidig som en intern og omfattende nedbemanningsprosess som oppleves veldig krevende og langvarig for de ansatte, og det tror jeg bidrar til at mange ønsker en overordnet større endring velkommen, sier Marc Gayorfar i FHI.
− Er en omorganisering av helseforvaltningen nødvendig, slik dere ser det?
− Ja, jeg mener det, og mange deler det samme synet nå, sier Gayorfar. − Det er på tide at man ser på uklare roller mellom etatene, særlig på smittevernområdet der det er betydelig overlapp og gråsoner mellom FHI og Helsedirektoratet. Det må også sees på mer effektiv ressursbruk, og gjerne minke byråkratiet som vokste under Høyre-regjeringen. Alle regjeringer, uavhengig av fargen, har vært interessert i å effektivisere staten og helseforvaltningen, men spørsmålet er om endringene faktisk fører til effektivisering og bedring? Det er ikke alltid det gjør det.
Sandby i Helsedirektoratet er enig. − Det er nok noen overlappende arbeidsområder. Bedre organisering kan være fornuftig, sier hun.
«De ansatte er avventende og litt urolige for fremtiden»
Følgende er noen av de problemstillingene Helsedepartementet ønsker en gjennomgang av
-
Smittevern og beredskap − grenseoppgang mellom roller og ansvar
-
Rolleavklaring mellom etatene på legemiddelfeltet
-
De ulike etatenes forhold til spesialhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten
-
Kommunenes behov for støtte og veiledning
-
Helseregistre − flere etater har betydelig miljø på helsedata – dagens organisering skaper utfordringer for tilgang til helsedata, særlig ved behov for data på tvers av registre
-
Uklare grenseflater mellom Direktoratet for e-helse som myndighet og Norsk helsenett som tjenesteleverandør
-
Uklar fordeling av ansvar for digitaliseringstiltak mellom Helsedirektoratet, FHI og Direktoratet for e-helse
-
Avstand mellom digitalisering og tjenesteutvikling
-
Duplisering av kompetanse både på helsefag og IKT-fag
-
Manglende helhetlig koordinering og prioritering av digitaliseringstiltak overfor kommunesektoren
Fjerne gråsoner men unngå flytting
− Hvilke løsninger mener vil være den beste, sett fra de ansattes side?
− Jeg mener at den beste løsningen oppnås når de ansattes faglige synspunkter tas hensyn til. Samtidig er slike prosesser ofte for kompliserte til å forstå for alle, og de ansatte kan ha ulike meninger, avhengig av hvilket fagområde de jobber i, sier Gayorfar.
− Den beste løsningen er den som fjerner dobbeltarbeid og gråsoner, slik at etatene i større grad vet hvem som har ansvar for hva. Et alternativ kan for eksempel være at alt med smittevern samles i FHI, eller i en ny egen etat, eller i en ny helsetrygghetsetat sammen med Strålevernet. Altså organisere oppgavene «tematisk».
Det de ansatte naturlig nok ikke ønsker er nedbemanninger og geografisk flytting av virksomheter.
− En nedbemanning og eventuell flytting av virksomhet eller deler av en virksomhet ut av Oslo eller Trondheim er ikke noe de ansatte ønsker seg, sier Kristin Sandby i Helsedirektoratet.
To avdelinger i direktoratet er i dag lokalisert i Trondheim.
− For eksempel har enheten Helsedata, som er en del av Direktoratet for e-helse, nylig blitt flyttet fra Trondheim til Tynset. Konsekvensen har vært at ingen ansatte har valgt å følge med til Tynset, forteller hun.
«Nå er vi over 1200 ansatte og du må ha 3D briller for å se hvordan organisasjonskartet ser ut»
Politikerne bestemmer
Marc Gayorfar har jobbet i FHI i mer enn 20 år, og har vært med på flere endringsprosesser og omorganiseringer.
− Jeg begynte ved FHI da den første reformen kom, samtidig som Helseforetaksreformen, i 2001. Da var hele FHI rundt 300 ansatte. Nå er vi over 1200 ansatte og du må ha 3D briller for å se hvordan organisasjonskartet ser ut, ser han.
− Den forrige reformen i 2015 førte til at omtrent 500 ansatte ble flyttet ut og inn av instituttet. Denne reformen er den tredje på få år. Løsningen de velger nå bør resultere i bedre ressursutnyttelse og ikke føre til en enda mer kompleks organisasjon enn vi har i dag. Jeg mener at mer effektiv ressursutnyttelse er et viktig premiss med tanke på tydelige politiske signaler om at etatenes budsjetter kommer til å være stramme i årene framover.
− Frykter dere at deres arbeidsplass risikerer å bli «vingeklippet» i prosessen?
− Det er jo politikerne som bestemmer, og deres beslutninger følger nødvendigvis ikke anbefalingene fra prosjektet som foretar kartleggingen. Så vi frykter nok en «vingeklipping», sier Kristin Sandby.
Resultatet av omorganiseringsprosessen i den sentrale helseforvaltningen skal etter planen offentliggjøres når revidert nasjonalbudsjett legges fram i mai.
