Gunnar Bovim blir ny styreleder i Forskningsrådet

Kunnskapsdepartementet har i dag oppnevnt nytt styre for Norges forskningsråd.

Gunnar Bovim tar over etter Kristin Halvorsen som styreleder og det sittende styret utvides med to nye medlemmer, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. Det nye styret er oppnevnt for fire år fra 1. juli 2023.

Sammen med Gunnar Bovim, kommer to nye medlemmer inn i styret: Iselin Marstrander, administrerende direktør i Nordlandsforskning, og Paula Eerola, leder av Finlands vitenskapsakademi.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kastet i fjor styret i Forskningsrådet fordi han mente det ble styrt mot milliardunderskudd og at det var behov for å rydde opp. 

Borten Moe takker i pressemeldingen Kristin Halvorsen for imponerende innsats det siste året, og han berømmer også styret og administrasjonen i Forskningsrådet.

– Det har vært en krevende jobb å få ryddet opp i økonomien, sier statsråden, som viser til at det også var nødvendig med en tilleggsbevilgning fra regjering og storting.

Bovim kjenner Forskningsrådet godt fra før

Den nye styrelederen, Gunnar Bovim, har bakgrunn som blant annet lege, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, rektor ved NTNU og en rekke tunge styreverv. Det gjør at han har bred kjennskap til norsk forsknings- og innovasjonspolitikk, heter det i pressemeldingen.

Han kjenner også Forskningsrådet godt som tidligere hovedstyremedlem og leder av et divisjonsstyre.

Bovim selv uttaler at han ser fram til å ta fatt på det han omtaler som «Norges viktigste styreverv»:

– Forskningsrådet spiller en nøkkelrolle for forskning, innovasjon og samfunnsutvikling. Betydningen av forskningsmiljøer som strekker seg mot internasjonale toppen og som er engasjert i å løse våre største samfunnsutfordringer, kan knapt overvurderes, sier Bovim.

I forbindelse med oppnevningen av det nye styret er forskriften for Norges forskningsråd revidert. Ansvaret for å oppnevne styret flyttes fra Kongen i statsråd til Kunnskapsdepartementet, i tråd med vanlig praksis for andre statlige styrer.