«Bendelormøkonomi» fyrer opp debatten om velferdsstaten
Igjen er det full fyr i velferdsdebatten og det evige tema om hvem som skal drifte velferdstjenestene våre. Nå er det «bendelormøkonomi» som tenner partene.
1 million medlemmer
Rapporten «Den internasjonale velferdsprofitten og bendelormøkonomien – om hvordan profittjag og finanskapital fortærer offentlig finansiering, kvalitet og arbeidsvilkår i velferden», er utgitt av organisasjonen For velferdsstaten. Her dukker altså begrepet opp, og det forklares slik:
«Bendelormøkonomi er et uttrykk for at eierne spiser av penger som skulle gått til velferd. Jo større bevilgninger, desto mer spiser bendelormen».
Rapporten «Den internasjonale velferdsprofitten og bendelormøkonomien» fra organisasjonen For velferdsstaten.
For velferdsstaten, startet i 1999, har 24 landsdekkende organisasjoner med seg og representerer rundt 1 million fagorganiserte, med Fagforbundet som det største med sine rundt 400.000 medlemmer.
Sammen med rapportforfatter Cathrine S. Amundsen, nestleder i For velferdsstaten, bruker leder Mette Nord i Fagforbundet uttrykket i et innlegg i Klassekampen. Fagforbundet kjemper for at mest mulig av offentlige velferdstjenester skal utføres av nettopp det offentlige, ikke at myndighetene skal bruke private aktører.
Tviler på varigheten
Bendelorm er en type flatorm som kan leve som voksne parasitter i den menneskelige magetarmkanalen.
Jens Kjeldsen er professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen (UiB).
Jens Kjeldsen er professor i retorikk og er usikker på om «bendelormøkonomi» vil overleve over tid som begrep. Foto:
Universitet i Bergen
Dagens Perspektiv har bedt han vurdere bruken av ordet «bendelormøkonomi».
– Du skjønner umiddelbart at det ikke er bra, det er noe dårlig som uttrykker et problem eller noe negativt. «Bendelorm» er et levende begrep, du kan lett se for deg hvordan bendelormen spiser, merke den i kroppen som noe usunt og skadelig, sier Kjeldsen.
Så er spørsmålet hva slags overføringsverdi den billedlige forståelsen har til virkeligheten, altså folk flest og deres syn på velferd og velferdsstaten.
– Jeg er mer i tvil om begrepet vil vinne fram som metafor over tid, men det er vanskelig å si.
Kjell Terje Ringdal er førstelektor ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania i Oslo, og en velkjent retorikkekspert.
Han ser «bendelormøkonomi» som et tegn på at hele LO-familien nå har lest boka «Ord er makt» av Wegard Harsvik, nå statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre.
– I boka tar han til orde for en bevissthet for å skape begreper som slår. Jeg vil gi LO-familien honnør for begrepet, som sniker seg inn i oss som en bendelorm. «Bendelormøkonomi» er bra tenkt, et levende begrep – så dette bør LO være fornøyd med.
Begrepene kan styre debatten
Retorikk-professor Kjeldsen i Bergen har langt mer sansen for et annet mye brukt begrep i velferdsdebatten, nemlig «velferdsprofitør», lansert i 2015 i Linn Hernings bok «Velferdsprofitørene». Hun er daglig leder i organisasjonen For velferdsstaten.
– «Velferdsprofitør» er et sterkt ord, og nordmenn har et nært forhold til begrepene «velferd» og «profitør». Velferd er ikke noe man skal profitere på, tenker nok mange nordmenn. «Velferdsprofitør» er for mange en moralsk selvmotsigelse, sier dansken Kjeldsen til Dagens Perspektiv.
Han mener også begrepet tvinger motparten til å argumentere tilbake.
Kjell Terje Ringdal har også sansen for «velferdsprofitør».
Retorikkekspert Terje Kjell Ringdal roser bruken av ordet «bendelormøkonomi».
Heiko Junge | NTB
– En genistrek! Ordet er blitt styrende for debatten. Her har venstresida vært flinkere enn den andre sida til å finne begreper som styrer debatten, sier Ringdal til Dagens Perspektiv.
NHO: – Utrolig fordummende
Denne uka publiserte NHO rapporten Kvalitet 2023, der NyAnalyse har analysert tjenestekvalitet og ressursbruk innenfor sykehjem og hjemmebasert omsorg, barnehage, og renhold og eiendomsdrift i norske kommuner. En av konklusjonene er at offentlig-privat samarbeid gir høy effektivitet uten av det går utover kvaliteten. NHOs mål med analysen er «å styrke faggrunnlaget for den offentlige debatten og de interne prosesser innad i kommuner rundt løsninger som fremmer kvalitet, tjeneste-innovasjon og bedre ressursutnyttelse i kommunale tjenester».
Viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO er ikke akkurat glad for begrepet venstresiden har lansert, altså «bendelormøkonomi».
– Utrolig fordummende, sier hun til Aftenposten.
