Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.

Foto

Lise Åserud / NTB

Camilla Stoltenberg

– Vi vil trolig fortsette å bryte arbeidsmiljøloven

Publisert: 5. februar 2021 kl 13.57
Oppdatert: 5. februar 2021 kl 13.57

Få har stått mer i stormens øye under koronakrisen i Norge enn leder for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg.

Under et innlegg på Lederkonferansen til Norsk sykehus- og helsetjensteforening fredag fortalte hun litt om hvordan det har vært.

Har jobbet under press

Mange av de ansatte i FHI har jobbet mye overtid det siste året. Så mye faktisk at Arbeidstilsynet har varslet en gjennomgang.

– Det er en utfordring. Vi skal gjøre alt vi kan for at folk skal kunne fungere og arbeide godt i det kommende året, men personlig kan jeg ikke se hvordan det er mulig å kommer over i en tilstrekkelig arbeidsmåte. Jeg tror dessverre vi kommer til å fortsette å bryte loven selv om målet er å ikke gjøre det, sier hun.

Foto

Sterkt mediepress på FHI. Kilde: Camilla Stoltenberg.

Selv sitter hun i møter i sekstiden om morgen og gjerne til midtnatt på kvelden.

Hun tegner et bilde av en organisasjon som har måttet tåle enorm belastning. Først fra å bygges opp til rundt 1000 ansatte, for så å gjennomgå tøffe budsjettkutt til at krisen rammet.

– Vi skjønte tidlig hvilken vei det bar da de første meldingene fra Wuhan begynte å tikke inn, forteller Stoltenberg.

FHI satte kriseorganisasjon tidlig i januar. Stoltenberg reflekterer over en av de tøffeste avgjørelsene i starten, gitt at man tror det skjer noe, når er det riktig å slå alarm?

Smittevernsoverlege ved FHI Preben Aavitsland  skrev en artikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening hvor han gjorde det klart at viruset ville komme til Norge, det var bare for helsevesenet å gjøre seg klare. Artikkelen kom ut dagen før WHO erklærte krise.

– Vi opplevde at det ble tatt på alvor, men ikke så mye på alvor som vi selv anså det å være, sier Stoltenberg og minner om at mange vitset mye om håndvask av avstand i starten av pandemien.

Rolleforståelse

Da regjeringen kom på banen 12 mars endret rollene seg for mange av organisasjonene som jobbet tettest på pandemien. Nå delegerte departementet myndighet med smittevernloven til Helsedirektoratet som hadde ansvaret for å koordinere responsen.

Foto

Stoltenberg deltok på konferansen fra hjemmekontoret. Foto: Skjermdump.

– Da krisen var et faktum skulle plutselig alle agere annerledes. Det krevde en god del forståelse, arbeid, tid og oppmerksomhet i denne fasen, sier Stoltenberg. – 12. mars kom som en stor lettelse for meg.

Hun mener det først var da regjeringen tok over at folk flest forstod alvoret.

Så skiftet rollene igjen. Smittevernloven ble tatt tilbake til Helsedepartementet. Det oppstod er behov for å synliggjøre hvem som skulle gjøre hva.

Åpenhet

Stoltenberg forteller at hun og ledelsen i FHI har vært svært opptatt av å være åpne om sine faglige vurderinger og rådene de har gitt. Målet har vært å opprettholde tillit.

– Dette er en side ved arbeidet som er forsterket siden forrige pandemi i 2009-10, sier hun.

– Media er på 24 timer i døgnet uansett, så det er umulig å ikke være åpen, legger hun til.

Slik hun ser det, har mediene denne gangen stilt gode og kritiske spørsmål som har styrket FHIs arbeid.

Skulle brukt mer tid på det strategiske

Nå forsøker hun å balansere mellom operative og strategiske oppgaver. Det lykkes ikke helt.

– Jeg skulle gjerne brukte mer tid på strategiske oppgaver, men blir trukket inn i operative detaljer hele tiden, sier hun.

Venter mer kritikk

I tiden fremover ser hun for seg at krisehåndteringen vil bli gjenstand for debatt. Det nærmer seg valg og det er ikke utenkelig at dette blir et sentralt tema.

– Det kommer mer kritikk nå. Og det er positivt så sant det ikke er spill. Jeg skal uansett forsøke å holde tankene på vår rolle som kunnskapsprodusent.

Læringspunkter

Helsedirektør Bjørn Guldvog hadde også ett innlegg under konferansen hvor han oppsummerte noen læringspunkter fra krisen så langt.

  • Sikre skalering av helsetjenester raskt

  • Sikre kraft i test- og sporingsarbeidet

  • Opprettholde en god samfunnsmedisinsk ledelse i hver kommune

  • Jobbe for å at Europa og Norge får bedre forsyningssikkerhet for smittevernutstyr. Dette viste seg å være overraskende svakt denne gangen, med store deler av produksjonen satt ut til andre deler av verden.

 

Saken fortsetter under annonsen