Statskassa skrumper inn

Dette kommer fram i Perspektivmeldingen 2021 som regjeringen la fram i formiddag.

I Perspektivmeldingen har regjeringen brukt alle de kloke hodene i departementene til å «framskrive» norsk økonomi og norsk arbeidsliv fra til 2060.

Og for å ta dette med skatteinntekter først:. Dette er den enkle grunnen til at de vil minke:

I dag står det 4 yrkesaktive bak hver pensjonist. I 2060 vil det stå kun 2 yrkesaktive bak hver pensjonist. I tillegg vil oljeinntektene falle dramatisk.

Mindre inntekter fra Oljefondet og flere eldre gjør at veksten i statens inntekter vil reduseres betraktelig fram mot 2030, er konklusjonen i Perspektivmelingen.

Dette er ikke lenger fremtidsutfordringer. Dette er utfordringer som treffer oss nå. Og som vi må håndtere nå

Mindre å rutte med

Figuren viser inntekter og utgifter i til staten, samt det såkalte handlingsrommet i budsjettet. «Demografi HF og kommunene» er utgifter som kommer av flere eldre og syke. (Kilde: Perspektivmeldingen 2021)

Handlingsrommet

Det gjennomsnittlige årlige handlingsrommet i statsbudsjettene til å dekke demografidrevne kostnader og nye satsinger vil bli betydelig redusert frem mot 2030, heter det tørt og nøkternt i Perspektivmeldingen.

Handlingsrommet er her definert som årlig økning i skatte- og fondsinntekter, fratrukket økte utgifter til folketrygden.

I de ti siste årene har dette handlingsrommet utgjort i gjennomsnitt 21 milliarder kroneri statsbudsjettet hvert år. I perioden frem mot 2030 vil veksten gå ned, og i snitt ligge på 4 milliarder kroner per år, mener regjeringen.

Det er basert på fremskrivinger av statens inntekter og utgifter. Utviklingen vil forverres utover i perioden, og forutsetter i tillegg at den midlertidige økningen i utgifter i forbindelse med koronapandemien reverseres fra 2022 – hvis ikke blir det enda verre.

− Dette er ikke lenger fremtidsutfordringer. Dette er utfordringer som treffer oss nå. Og som vi må håndtere nå, sier finansminister Jan Tore Sanner.

Handlingsrommet i statsbudsjettet brukes av politikerne til å dekke inn utgifter i helseforetakene og kommunene på grunn av at det stadig blir flere eldre og dermed flere syke. Men det er også dette handlingsrommet som gir en regjering muligheten til å sette egen politikk ut i livet og bevilge penger til  såkalte «prioriterte formål» − slikt som satsing på skole, barnehager, kultur, vei eller jernbane.  

I Perspektivmeldingen beskrives hvordan dette handlingsrommet vil reduseres framover: Frem til 2030 anslås utgiftene til folketrygden å øke med knapt 11 milliarder kroner per år, mens statens inntekter er beregnet til å øke med anslagsvis 13–16 milliarder i året, heter det i Perspektivmeldingen. Det gjennomsnittlige årlige handlingsrommet til å dekke økte kostnader til eldre og helse anslår dermed regjeringen til 4 milliarder. Det er mellom 16–19 milliarder mindre enn de siste 10 årene. Det betyr at dersom økte utgifter til helse på grunn av flere eldre i sin helhet skal dekkes over statsbudsjettene, vil hele det anslåtte handlingsrommet på 4 milliarder gå med til dette, heter det.

− 4 milliarder er det som skal til for å dekke inn nye utfordringer i helsesektoren. Vi vil med andre ord ikke ha penger til mer skole, mer vei eller mer jernbane fra 2030 dersom man ikke gjør noe, påpeker finansminister Sanner.

Drivkreftene som ligger bak det reduserte handlingsrommet i årene fremover, er altså først og fremst lavere vekst i fondsmidlene og skatteinntektene, samtidig som en økende andel eldre drar opp offentlige utgifter. Disse trendene, som gir betydelige utfordringer det nærmeste tiåret, forsterkes på lengre sikt og gir enda større utfordringer etter 2030.

Dersom innretningen av skattesystemet og velferdsordningene holdes som i dag, vil utgiftene vokse mer enn inntektene allerede om få år.  

Handlingsrommet blir da snudd til et innstrammingsbehov, skriver regjeringen i meldingen.

− Samtidig skal vi løse klimautfordringene og gjennomføre det grønne skiftet, sier finansminister Jan Tore Sanner.

− Skape flere jobber

Noe må altså gjøres, mener regjeringen. Og dette er hva den mener skal til for å «redde velferdsstaten» og sikre bærekraftig vekst:

For å løse utfordringene frem mot 2030 og 2060, vil regjeringen ifølge finansministeren «føre en politikk som skaper vekst i privat sektor, økt sysselsetting og bidrar til god ressursbruk i offentlig sektor».

– Regjeringens viktigste strategi er å få flere i jobb. Da må vi skape flere jobber i privat sektor, og vi må sørge for at flere har mulighet til å delta. Et sterkt, mangfoldig og grønt næringsliv er viktig for at folk skal ha en jobb å gå til og for at vi fortsatt skal ha god vekst i levestandarden fremover, sier statsminister Erna Solberg.

Satsinger på utdanning, integrering, inkludering, innovasjon og effektivisering skal ifølge statsminister og finansminister legge grunnlaget for hvordan regjeringen skal «fortsette å utvikle Norge til et mer økonomisk bærekraftig velferdssamfunn».

– Norge har et av verdens beste utgangspunkt for å håndtere disse utfordringene. Vi har høy tillit i samfunnet, vi har kommet langt i den digitale omstillingen og vi har relativt høy sysselsetting, lav ledighet og et velfungerende arbeidsliv. Vi har også et omstillingsdyktig næringsliv og solide statsfinanser, sier Jan Tore Sanner.

Regjeringen mener videre at klimautfordringen må møtes gjennom offensive nasjonale tiltak og globalt samarbeid. For å nå målene i Paris-avtalen må det gjennomføres svært store utslippskutt i alle deler av verden, også i Norge. Det vil bli kostbart. Samtidig viser beregningene i Perspektivmeldingen at konsekvensene for norsk olje- og gassvirksomhet trolig ikke blir så store som mange har trodd. Det vil fortsatt være behov for nye investeringer i olje og gass. Norsk økonomi har allerede blitt mindre oljeavhengig, og vi har forutsetninger for å komme godt gjennom den omstillingen som venter, heter det i Perspektivmeldingen.