OUS-direktøren i tvil om helsetjenestene er dekkende

Koronaviruset har snudd opp ned på aktiviteten ved sykehusene. Da den første koronabølgen slo innover landet for ett år siden, tok helsevesenet grep. 

Aktiviteten ble trappet ned på flere områder for å kunne trappes opp i møte med smitten.

– I mars la var i praksis store deler av virksomheten død. Det eneste vi videreførte var barn, kreft og psykiatri, sier Bjørn Atle Bjørnbeth. 

Han snakket under lederkonferansen til Norsk sykehus- og helsetjenesteforening nylig.

Men nedsteningen av samfunnet førte også til at behovet for helsetjenester gikk kraftig ned totalt sett.

Ved Oslo universitetssykehus var nedgangen aktivitet i desember 2020 på 7,6 prosent fra nivået i desember 2019.   

I august lå avviket på over 10 prosent.

Nye styredokumenter viser at det ble en spesielt kraftig nedgang i behovet for øyeblikkelig hjelp. For OUS gikk aktiviteten ved akuttklinikken ned med 30 prosent fra året før. 

Men det er egentlig snakk om lavere aktivitet på alle områder. Det er få infeksjoner, for første gang er det omtrent ingen tilfeller av årlig influensa, og pasienter avlyser planlagt behandling - noen ganger av frykt for smitte, andre ganger fordi de er rammet av nedstenging.

– Vi ser færre pasienter og de kommer på sykehus senere i sykdomsforløpet. De ligger også kortere tid på sykehuset, og mange avbestiller like før oppmøte, sier Bjørnbeth. – De får kalde føtter rett før innleggelse.

Konsekvenser for pasientene

Også kreftbehandlingen har gått ned det siste året. 

Tall som VG hentet inn fra Norsk pasientregister viste nylig at antallet som fikk en kreftdiagnose var rundt 8 prosent lavere i perioden mars til september 2020, enn i samme periode året før. 

Det til tross for at antallet krefttilfeller har for vane å øke med et par prosent hvert år.

Leder i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross uttalte til avisen at dersom flere får forsinket diagnose, kan de de forverret prognose, med påfølgene komplisert behandlingsforløp. 

I en kommentar til OUS-styret skriver Bjørnbeth at driften har vært sterkt preget av situasjonen med Covid-19, og at dette har medført lav aktivitet på mange områder. 

Han er usikker på om pasientene har eller opplever å ha den nødvendige tilgjengeligheten på helsetjenester.

«Dette er vanskelig vurdere da pandemien også har medført endringer i behandlingsbehovet på flere områder». 

Han legger til at dette er et viktig område å følge med på videre. 

Økonomisk krevende

Fordi sykehusene blir betalt for aktiviteten, gjennom systemet for innsatsstyrt finansiering, har nedgangen medført betydelige økonomiske problemer. 

Til og med august i fjor var nedgangen på 450 millioner bare for OUS.

– Det har ikke vært noen liten utfordring, forteller Bjørnbeth.

Inntektstapet er noe regjeringen har sørget for å kompensere for i flere tiltakspakker gjennom 2020. Først i revidert statsbudsjett med 2,4 milliarder kroner, og så i en ekstra runde hvor sykehusene fikk 5,5 milliarder kroner i november i fjor.

Bent Høie uttalte den gangen at bevilgningene til de regionale helseforetakene totalt sett var blitt økt emd 9 milliarder kroner i 2020. 

Ifølge Bjørnbeth har OUS nå rundt 500 millioner kroner til å finansiere økonomiske effekter av covid-19 i 2021. Men allerede er «en betydelig del av dette benyttet i januar». 

Han varsler at gitt en vedvarende økonomisk effekt av tilsvarende omfang, vil ikke midlene være tilstrekkelige ut året. 

Varig endring

Bjørnbeth mener helsetjenesten må forberede seg på at en del av endringene i pasientadferd kan bli varig. 

– Jeg tror en del vil vedvare. Men jeg vet ikke hva, sier han. 

Helseminister Høie har nylig innført et nytt krav om økt bruk av video i helsetjenesten. I sin forrige sykehustale lanserte han målet om 15 prosent videokonsultasjoner. 

OUS er, ifølge toppsjefen, på vei mot det målet

– Vi ser at innen noen områder er det allerede høyere. På andre områder er det ingenting.

Han mener vektleggingen av personvern og IKT-sikkerhet bremser utbredelsen av IT-løsninger i  helsevesenet. 

– Sikkerhet har en pris. Vi har store utfordringer med kommunikasjon mellom nivåene i helsevesenet. Men hva skal være sikkert nok? Mangel på flyt av informasjon mellom sykehus og sykehjem koster liv. Det at personvern alltid trumfer liv og helse, er uheldig og må diskuteres, sier Bjørnbeth.