Trygve Slagsvold Vedum ved bålet foran gapahuken på gården sin i Ilseng i Stange kommune.
Heiko Junge / NTB
Må splitte for å herske
Men med vekst kommer voksesmerter. Vedums utfordring blir å fyre opp under by og land-konflikten mot valget med alt han har, og samtidig unngå at det norske tillitsamfunnet brenner opp på veien. Og tro det eller ei, han har faktisk ikke alltid vært like smørblid.
-
Bygdepopulisme. Vedums populistiske retorikk appellerer og skremmer. Har Vedum strukket strikken for langt?
-
Folkelig på ekte. Det blir mye kaffe og bålpanne, men Vedum fremstår som hel ved.
-
Sprikende staur. Senterpartiet rommer flere meninger enn før. Vedum må finne kompromissene mens han opprettholder den nye oppslutningen så godt det går frem mot valget.
Lederutfordringen: Trygve Slagsvold Vedum
Dagens Perspektiv har sett nærmere på Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum som partileder, og hvilken utfordringer han står overfor i tiden fram mot stortingsvalget. Les også:
Dårlig humør
Det var en nyutsprunget Senterparti-leder som ringte tilbake en lun formiddag i august 2014. Senterpartiet hadde vaket rundt sperregrensen etter at Liv Signe Navarsete gikk av 9. april det året.
Den nye Sp-lederen var pottesur. Han hadde tannverk og måtte snakke med journalister før tannlegetimen.
– Det blir verst for deg, sa han truende.
Regjeringen Solberg hadde på denne tiden satt i gang en rekke reformer som kom til å føre til «tidenes sentralisering», ifølge ham. Det handlet ikke bare om kommunesammenslåinger. På område etter område kunne han vise til politikk som skulle skape «mer robuste enheter», og som derfor, nærmest per definisjon, ville ha negative konsekvenser for de som fortsatt ville leve videre på sin lille tue.
På denne tiden var det vanlig å snakke om byene. Arbeiderpartiet ville utfordre Høyre om dem. Utstillingsvinduet Oslo skulle kapres i neste lokalvalg. Jonas Gahr Støre uttalte under Arendalsuka at «all vekst skjer i de store byene».
På spørsmål om hva Vedum tenkte om sitt partis fremtid i et slikt scenario, var han overraskende optimistisk - enda mer enn det en leder kan forventes å være.
– Dette er fantastiske nyheter for Senterpartiet. Jo mer politikk som gir sentralisering, desto sterkere blir protestene og motkreftene, sa han. – Vi kommer til å bli kjempestore.
Han kan ha vært inne på noe der.
«Vedum har vært konsekvent med sitt budskap om at regjeringens politikk og reformer fører til sentralisering»
Siden har han slurpet seg gjennom 10.000 kaffekopper og ledd hjertelig ved 680 bål mens han har terpet på det samme budskapet og sett oppslutningen gå fra 4,5 til godt over 20-tallet. På enkelte målinger har Senterpartiet vært det største partiet i landet, til og med i Oslo har de sanket nye velgere. Man har til og med begynt å snakke høyt om statsministerposten.
Ikke rart at politiske motstandere har kvesset knivene.
Splitter nasjonen
Flere politiske motstandere har advart mot retorikken. Fabian Stang skrev nylig at Vedums krav om alenegang er farlig for et lite land som Norge. Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum mener partiet har sluppet alt for lett unna vanskelige spørsmål når de kritiserer alt mulig.
Hans Geelmuyden er eier og styreleder i Geelmuyden Kiese Gruppen. Han peker på at politiske lederes suksess måles i oppslutning i gallup og ved valg.
«USA er et splittet land blant annet som følge av slik demagogi»
– Som politisk leder har Vedum vært ekstremt vellykket. Han har gjort Senterpartiet til utenforskapets parti. De siste tiårene er det bare Carl I. Hagen som har gjort noe tilsvarende, sier han.
Samtidig mener kommunikasjonseksperten Vedum bedriver et skummelt spill.
Kommunikasjonsnestor Hans Geelmuyden synes Vedum bedriver et skummelt spill med sin splittende retorikk. Foto: GK.
– Vedums kommunikasjon er ren demagogi. Han manipulerer og setter mennesker og grupper systematisk opp mot hverandre. Det er farlig og skaper splittelse og sår som det tar tid å lege, sier han og viser til Stefan Zweigs bok «Verden av i går» som beskriver hvordan det sosiale limet i Europa gradvis gikk i oppløsning til man plutselig stod midt i andre verdenskrig.
Geelmuyden mener det også er relevant å se til USA for å studere de potensielle konsekvensene av Vedums retorikk.
– USA er et splittet land blant annet som følge av slik demagogi. Resultatet er mistillit og sterke motsetninger. Jeg håper ikke Norge havner der, sier han.
Unge Venstre-leder Sondre Hansmark har omtalt en «statsminister Vedum» som sitt verste mareritt.
Folkelig - på ekte
Høgskolelektor ved Institutt for organisasjon, ledelse og styring ved Høgskolen Innlandet Mona Strand mener Vedum har noen unike egenskaper som skiller ham fra andre partiledere.
– Han fremstår veldig folkelig uten å bli plump, sier hun.
«Han løfter frem «vanlige folks» frustrasjon over at ikke alle har råd til elbil»
Strand forstår at enkelte beskylder ham for populisme, men tror folk oppfatter det annerledes.
– Han byr på seg selv, enten det er som fugleskremsel på TV eller med parykk på partilederdebatt, og det fremstår som ekte og uhøytidlig, og dette merker folk, sier hun.
Høgskolelektor ved Høgskolen Innlandet, Mona Strand, synes Vedum har noen unike egenskaper som partileder. Foto: INN.
Strand har ved enkelte anledninger opplevd Vedums tilstedeværelse i et rom fullt av folk.
– Da forteller han historier og lager god stemingen på en måte som det er vanskelig å se for seg at andre partiledere ville klart, sier hun.
Fingerspitzgefühl
– Så har han fremragende politisk fingerspitzgefühl. Han vet hvordan man mobiliserer store velgergrupper, men vet også veldig godt hvem som aldri kommer til å stemme på Sp, sier Strand.
Et ferskt eksempel var da Vedum nylig tok opp kampen mot byrådet i Oslo for retten til å kjøre dieselbil i indre by.
– Han løfter frem «vanlige folks» frustrasjon over at ikke alle har råd til elbil eller har tilgang til de aktivitetene som kreves for å få til den grønne omstillingen, sier hun.
Tydelig opposisjonsparti
Johannes Bergh er forsker og leder valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.
Han mener en viktig årsak til at Senterpartiet har lykkes så eventyrlig godt på meningsmålingene er strategien med å være et tydelig opposisjonsparti.
– Vedum har vært konsekvent med sitt budskap om at regjeringens politikk og reformer fører til sentralisering og at Senterpartiet er for vanlige folk i distriktene, sier han.
– Jeg kan ikke tenke meg at de vil legge om på denne strategien frem mot valget.
Forsker ved Institutt for Samfunnsforskning, Johannes Bergh, tror ikke Vedum vil legge om retorikken før valget. Foto: ISF.
Mona Strand peker på at det finnes få alternativer for en del velgere akkurat nå.
– Arbeiderpartiet kan jo beskyldes for å ha vært med på ferden i mange av de reformene som Sp er misfornøyde med. Og Frp satt i regjeringen da reformene ble innført. Da er det rom for et annet parti, sier hun.
Bergh løfter blikket forbi grensene. Konfliktlinjen mellom sentrum og periferi er ikke bare den eldste vi har i Norge, den er også påfallende potent internasjonalt.
– EU-saker aktualiserer denne konfliktlinjen ikke bare i Norge, men i store deler av Europa. Det er noen likhetstrekk på tvers av landegrensene. Ofte handler det om at folk opplever at elitene fører en politikk som ikke er i deres interesse og at samfunnet og kulturen beveger seg bort fra kulturen og livsstilen man har vært vant til i distriktene, sier han.
– Har de rett i det?
– Det kan man selvsagt diskutere. Går man noen tiår tilbake var forskjellene mellom by og land mye større enn i dag. Men det er helt åpenbart en opplevelse av at avstanden mellom elite og folk er blitt større.
– Vedum har blitt kritisert for å fremme en form for farlig nasjonalisme. Er det en treffende kritikk?
– Nasjonalisme kan være så mangt, jeg vil si at Vedum bruker en populistisk retorikk i klassisk forstand – folk mot elite, men det er noe som de fleste partier bruker i varierende grad og som han gjør mer kraftfullt og konsekvent enn man har sett tidligere, sier Bergh.
Selv om mye av veksten i oppslutning kom før koronakrisen inntraff, tror Strand den kan ha styrket oppslutningen om Senterpartiets løsninger, særlig dette med nasjonale løsninger.
– Krisen har gjort mange mer oppmerksom på dette med nasjonal styring og kontroll; at en må ha kontroll på grensene, nasjonal matsikkerhet og produksjon av medisiner. Dette er klassiske SP-saker, sier hun.
Ung og erfaren
Et fortsatt uavklart spørsmål er hvordan Vedum vil takle motgang. En statistisk analyse utført av Jørgen Bølstad ved universitetet i Oslo indikerer at oppslutningen om Sp vil syne frem mot valget. I dag ville Sp fått 40 mandater, ved valget tror modellen det går mot 34 mandater.
– Det vil vise seg hvordan han takler dette. Vedum har, til tross for sin relativt unge alder, lang erfaring som politiker. Dette vil nok bli en styrke for ham, sier hun. - Og selv om han har vært toppolitiker store deler av sitt voksne liv, har han unngått «broiler»-merkelappen.
– Så har han dette jordnære ved seg gjennom sin rolle som bonde, - man tror på at han kan ta en økt i traktoren på gården, om det trengs.
Samtidig peker hun på at det er klart det er en risiko for at partiet har fått en litt tidlig formtopp, og det blir spennende å se hvor lenge de lykkes med å holde på frustrerte Ap-velgere. Arbeiderpartiet skal ha sitt landsmøte i april og programmet ser ifølge henne ut til å gå mer i tradisjonell sosialdemokratisk retning enn på lenge.
Etter en eventuell valgseier kan strategien med stadige populistiske utspill vise seg å bli en hemsko.
– Vedum vil nok støte på en del problemer og møte seg selv i døra når han eventuelt må danne en samarbeidskoalisjon, sier Bergh. – Han vil helst samarbeide med Ap, men det er ikke sikkert det blir slik. Da vil det kunne bli tøffe tak om for eksempel klimapolitikk, sier valgforskeren.
Han viser til Frps erfaringer med samarbeid med Venstre og Krf.
– Det var en form for samarbeid, men det kan jo diskuteres hvor vellykket det var, sier Bergh.
Strand ser ikke bort fra at Vedum vil måtte samarbeide med SV, selv om dette ikke står øverst på ønskelisten hans.
– Da vil det nok bli noen rimelig harde tak. Jeg kan umulig se for meg at Senterpartiet vil la SV ha Klima- og miljøministerposten, til det er rovdyrpolitikken for betent, sier hun.
Slagene om klimapolitikken kan også bli hete.
– Jeg er veldig spent på hva som skjer der. Sp har tilsynelatende beveget seg bort fra retningen under Åslaug Haga som innførte de grønne sertifikatene. Nå er det stor folkelig motstand mot vindkraft, og Sp vil gi kommunene vetorett, sier hun. – Det kan være signaler om en litt annen retning.
– Kan Sp egentlig gjøre noe særlig med sentraliseringen?
– Når det gjelde bosettingsmønstre og hvordan folk flytter, så er dette tunge trender som det er vanskelig å gjøre noe med. Og vi så at da Sp hadde landbruksministeren sist, ble det nedgang i landbruket. Men når det kommer til kommunesammenslåinger, så vil de nok åpne for frivillige splittelser, og regionreformen vil de nok stå hardt på for å få reversert. Utflytting av statlige arbeidsplasser, kan også bli en god sak for dem, sier Strand.
Bergh ser for seg at distriktene og samferdsel blir helt sentralt.
Nye fronter
– Det er interessant at Sp har blitt mer opptatt av arbeidslivspolitikk – som tradisjonelt har vært Aps kjernestoff, sier Bergh. Hans forskning har vist at Sp har lokket over store velgermasser fra Ap – særlig i Nord-Norge og Innlandet.
– Nå snakker de oftere om arbeidere og arbeidstakeres rettigheter. Det er nok viktig for dem å bevare troverdigheten på dette området, sier han.
Her ligger det også en trussel. Når Ap starter sitt valgkamp-apparat vil partiet trolig ta opp kampen på disse sakene.
– Jeg tror nok ikke det blir en enkel oppgave for Vedum å holde på alle disse nye velgerne sine, sier Bergh.
Det gjelder også de nye velgerne i byene. Mange av disse kommer også fra Ap, men dette er ifølge Bergh et litt annet fenomen.
– Her er det relevant å sammenligne med bompengelistene som vant frem i flere av byene i de siste lokalvalgene, sier Bergh. – Dette handler trolig mer om at Ap har mistet troverdighet hos en gruppe velgere som er på utkikk etter noe annet. Har man ikke et bompengeparti å proteststemme på, så er kanskje en stemme til Senterpartiet protest nok.
Det er også analysen for Senterpartiets fremvekst i Nord-Norge. Flere gamle Ap-bastioner er innvadert av Sp i det siste.
– Det kan være lokale forhold. Det er gjerne steder hvor Ap har styrt i mange tiår og så er folk blitt misfornøyde med noe og protesterer ved å stemme på Sp, sier Bergh.
Må finne balansen
Vedums utfordring fremover blir altså å kvitte seg med populiststempelet samtidig som han opprettholder sin nye oppslutning. Han må være munter, men bli tatt på alvor og samle partiet mens han inngår allianser med meningsmotstandere. Hele tiden som landets mest folkelige politiker.
Og hvordan gikk det egentlig med tannverken tilbake i 2014? Den forsvant som dugg for solen etter halvannen times monolog om sentraliseringens farer.
– Det er rart hvor godt humør jeg blir av det, egentlig. Hihi, hoho, haha.
