Lønnsveksten truet av inflasjonsspøkelse

Da den norske merkevaregiganten Orkla, som blant annet eier fabrikken som lager Grandiosa Pizza på Stranda, la frem kvartalsresultatene sine denne uken, kom konsernsjef Jan Ivar Semlitch med en advarsel.

Som følge av sterkt økende råvarepriser, er det høyst sannsynlig at selskapet kommer til å øke prisene betraktelig fremover, heter det i rapporten. Det sammer sier Orklas internasjonale konkurrenter i Nestlé, Procter & Gamble og Unilever.

Det vil folk flest komme til å merke på kassalappen.

En av ingrediensene som har skutt i været i det siste, er den uglesette palmeoljen som fortsatt inngår i mye prosessert mat. I mai 2019 kostet ett tonn palmeolje 588 dollar, nå koster den 1000 dollar tonnet.

Dyre råvarer

Men det er ikke den eneste råvaren hvor prisen har økt mye og fort. Råvarene kopper og jernmalm som inngår i alt fra ledninger til stålproduksjon har begge doblet seg i pris i det som flere analytikere peker på kan være en såkalt supersyklus for råvarer. Oljeprisen ligger rett under 70 dollar fatet, også det en kraftig oppgang fra i fjor.

En viktig grunn til økningen er selvsagt gjenåpning av økonomiene. Når Kinas stålverk startet opp igjen, ramlet det inn mange bestillinger på jernmalm fra gruvene i Australia og Brazil og prisene spratt opp.

I USA har prisen på tømmer skutt i været og bidratt til å heve kostnadene for å bygge nye hus. Hjemme i Norge er byggekostnadsindeksen også kraftig opp. Ser man på boligblokker er årsveksten på hele 7,6 prosent. Den neste oppdateringen kommer 10. mai og er av eiendomseksperter ventet å vise ytterligere oppgang.

Gjenåpningen har også medført kaos på havets motorveier. Det handler ikke bare om konteinerskipet som sperret Suez-kanalen. Lenge før det skjedde, var det lange køer med skip som ventet på å laste og losse av i det største havnene. En konsekvens er at fraktprisene har skutt i været. Å sende en vare med en konteiner fra Shanghai til Rotterdam koster nå flere ganger det det gjorde før koronakrisen. Baltic dry er en indeks som måler fraktratene for forskjellige typer skip. Den er nå tre ganger høyere enn på samme tid i fjor og nærmer seg rekordnivåene for ti år siden.

Selv om fraktkostnader kanskje ikke utgjør en stor del av den nye vaskemaskinen eller mobiltelfonen, påvirker det nesten alle varer litt. Det er med andre ord grunn til å forvente økende priser.

Men er det grunn til å frykte inflasjon og dermed gjerne også fallende reallønn?

Enorm stimuli

– Inflasjonen er ikke død. Det var den aldri.

Det sier Pål Ringholm som er kredittanalytiker i Sparebank1.

Han peker på at vi går inn i en utrolig spennende tid for den globale økonomien. Ikke bare fordi verden henter seg inn etter koronasjokket, men fordi man i USA har satt i gang økonomisk stimuli som man nærmest aldri har sett maken til. Ifølge Ringholm er kombinasjonen finanspolitiske pakker og nullrente stimuli som får selv oppgangen etter andre verdenskrig til å blekne.

– De neste månedene kommer overskriftene til å handle om økende inflasjon, sier han. – Men verdens viktigste sentralbank, den amerikanske Federal Reserve, sier at de tror økende priser er forbigående.

Ringholm peker på at så langt ser det ut til at FED har rett i at det er såkalte forbigående basiseffekter, som økende oljepris, som trekker opp prisnivået.

– Men det er all grunn til å tenke at det er flere scenarioer med svært forskjellig utfallsrom nå, sier Ringholm og viser til den innflytelsesrike økonomiprofessoren Larry Summers som blant annet har ledet det økonomiske rådet til president Obama, men som nå jobber i finansbransjen.    

Ifølge Summers er det like stor sannsynlighet for tre utfall. Det første innebærer at inflasjonen som kommer ikke blir et stort problem for USA. Det kan skje fordi folk så langt ikke ser ut til å bruke pengene de har fått mellom hendene. Selv om det «trykkes» nye penger over en lav sko og flere mål på penger i økononmien skyter i været, har den såkalte omløpshastigheten til pengene stupt.

Det andre scenarioet som ifølge Summers altså er like sannsynlig som det første, innebærer at FED øker renten for å takle prisveksten før den spinner ut av kontroll. Da blir det store utslag i aksjemarkedene som for tiden er priset rett under nivået før dotcom-boblen sprakk, men for folk flest trenger det ikke bety så mye.

Det siste scenarioet er stagflasjon – altså kombinasjonen høy prisvekst og lav vekst i økonomien, til tilstand som preget 70-tallet og som ingen er tjent med.

– Det trenger ikke bli så kraftfull prisvekst på som 70-tallet hvor man hadde årlig inflasjon på 10 prosent, men kanskje fem prosent, sier Ringholm.

Den tidligere sjefen i PIMCO, verdens største forvalter av rentepapirer, Mohamed El-Erian som nå er leder for Queens College Cambridge, gikk nylig ut og advarte mot at FED tar feil i at prisveksten er forbigående. El-Erian er fortsatt rådgiver for eieren av PIMCO finanskonsernet Allianz. Han viste igjen til den legendariske 90-årige investoren Warren Buffet som i sin tale til aksjonærene i sitt Berkshire Hathaway pekte på «klare inflasjonstrekk på en rekke områder».

På den andre siden står den Nobelprisvinnende økonomen Paul Krugman. Han maner mange allerede overreagerer på økende priser, som uansett var lette å forutse som følge av flaskehalser i oppstartsfasen etter korona.

«Ikke få panikk. Ja, vi kan komme til å se overoppheting av økonomien, og kanskje må vi stramme til pengepolitikken om litt, men vi trenger ikke overreagerer på grunn av prisen på tømmer», skrev han nylig på Twitter.

Følger med på forventningene

Videre kommer Ringholm til å følge med på hvordan økende råvarepriser påvirker resten av økonomien. Det er først når forventningene om økt inflasjon begynner å feste seg at man står i fare for å få en spiral med stadig økende priser.

– Det blir spennende å se på lønnsveksten fremover. Det er fortsatt utrolig mange ledige i USA, men innen slutten av neste år kan ledigheten fort være på det laveste nivået på 50 år, det går fort, sier han og peker på at det allerede nå er kommet meldinger om at mange mindre bedrifter i amerikansk målestokk, sliter med å skaffe nok folk.

Han er usikker på hvordan USAs økonomi vil smitte over på andre lands økonomi.

– USA ligger foran andre land i gjenåpningen av økonomien med de enorme stimulansene, derfor ligger de nok foran også med prisstigning, sier han.   

Det er flere større trender som også tilsier at prisene skal oppover uansett. Globale verdikjeder rulles for tiden tilbake i et forsøk på å bygge opp om egen arbeidsklasse. Mens globaliseringen tidligere bidro til å senke priser, er denne trender kanskje avtakende. Det samme kan ifølge Ringholm tenkes om Kina.

– Vi fikk 1,4 milliarder nye arbeidere inn i den globale arbeidstokken da Kina for alvor meldte seg på, denne effekten på prisene er også i stor grad tatt ut, sier han.

– Du har selv gjentatte ganger vist til fallende realrenter i det virkelig lange løp – som de siste 750 år. Er du klar for å avblåse den trenden?

– Nei, jeg tror ikke den vil snu, og ingen vet helt sikkert hva som vi skje nå, men utfallsrommet er større enn det FED prøver å fortelle oss, det er jeg sikker på, sier han.