− Konsulenter fører til mer byråkrati

I en fersk rapport analyseselskapet Menon Economics har laget for arbeidsgiverorganisasjonen Abelia, framkommer det at konsulent- og rådgivningsbransjen har vokst betydelig i Norge de siste 10 årene. Også bruken av konsulenttjenester i staten har hatt en sterk vekst. 9 av 10 statlige etater som ble spurt, svarer at de har bruk eksterne konsulenter i løpet av de siste to årene.

Uklok bruk av skattepenger

− Om private bedrifter ønsker å kjøpe konsulenttjenester, så legger ikke Senterpartiet seg opp i det, understreker Marit Arnstad overfor Dagens Perspektiv. Det Arnstad og Senterpartiet ønsker, er å begrense konsulentbruken i det offentlige. Offentlig sektor skal forvalte skattebetalernes penger. Det handler om tillit, mener hun.

− Den veksten vi ser i konsulentbruken i offentlig sektor er ikke en klok bruk av skattebetalernes penger, understreker den parlamentariske lederen i Senterpartiet.

Brannen i Flatanger

− Vi ønsker oss en offentlig sektor med færre planer og mindre rapportering, påpeker Arnstad.

Den voldsomme veksten i krav til rapportering og planlegging på alle mulige områder, har bidratt til den økte bruken av eksterne konsulenter i det offentlige, ifølge henne. Arnstad mener at dette i sin tur fører til mer byråkrati.  

Som et eksempel forteller hun om den lille kommunen Flatanger i Trøndelag som for noen år tilbake ble herjet av en stor brann. Brannen i Flatanger var en lyngbrann som brøt ut om kvelden 27. januar 2014 og spredte seg svært raskt i sterk vind. Brannen krevde ingen menneskeliv, men ødela eller skadet 64 bygninger – flere enn noen annen brann i Norge siden 1945.

Brannmannskapene gjorde alt rett, og fikk skryt i en evalueringsrapport i ettertid.

− Men like vel fikk kommunen refs fordi planverket og rapporteringen i etterkant ikke var i det formatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ønsket seg.

− Brannmannskapene gjorde altså en kjempejobb, men hadde ikke rapportene og planene i en slik form som direktoratet ville ha det …

Mange kommuner og offentlige etater bruker konsulenter til å lage nettopp rapporter og utarbeide planer. Det mener Marit Arnstad bidrar til å skape enda mer byråkrati.

− Deler av den konsulentbruken vi ser i det offentlige er en forsterking av byråkratiet, sier hun.

Den veksten vi ser i konsulentbruken i offentlig sektor er ikke en klok bruk av skattebetalernes penger

Byråkrati avler byråkrati

− Men rapporten fra Menon viser at konsulenter og rådgivere bidrar med nyttig kompetanse, og selv mener bransjen at den er et viktig verktøy for å løse de store samfunnsutfordringene hele landet står overfor?

− Ja, da. Det høres vel og bra ut det. Men resultatet blir ofte mer byråkrati. Og byråkrati avler byråkrati.

− Dessuten reduserer den omfattende konsulentbruken tilliten til det faglige skjønnet som ligger i for eksempel et departement, sier Arnstad, som understreker at Senterpartiet ikke vil fjerne all konsulentbruk i det offentlige, men redusere den.

− Jeg forstår selvsagt at offentlige etater trenger ITK-konsulenter i forbindelse med store digitaliseringsprosjekt. Eller at man i det offentlig trenger å kjøpe ekstra juridisk kompetanse i form av advokattjenester, sier hun.

− Men altså, det offentlige brukte en halv milliard kroner på PR-tjenester i fjor. Samtidig som antall kommunikasjonsansatte i staten er flere enn noen gang. Det er faktisk vanskelig å forstå.

− Vi må stole mer på de som faktisk er ansatt i departementene og direktoratene, mener Marit Arnstad.

Enkelte deler av offentlig sektor – for eksempel skole og helse – har ifølge Arnstad fått en hverdag som i alt for stor grad er preget av planer og rapporteringer. Dette gjelder også i kommunene, og ikke bare i staten.

− Så legger jeg ikke skjul på at enkelte etater og kommuner sikkert bestiller en ekstern faglig rapport «for sikkerhet skyld» innimellom. Men dette trenger en kritisk gjennomgang. Alle snakker om tillit. Men skal vi gi tillit, må vi også tåle at det enkelte ganger gjøres feil. Jeg tror vi vil få en bedre offentlig sektor hvis vi reduserer konsulentbruken og stoler mer på de som jobber i departementene, i direktoratene, i fylkene og i kommunene.

Resultatet blir ofte mer byråkrati. Og byråkrati avler byråkrati

Hente ekspertise fra universitetene?

En måte Senterpartiet mener man kan redusere konsulentbruken på i det offentlige, er å benytte den fagekspertisen som finnes i universitets- og høyskolesektoren til å gi råd og faglig ekspertunderlag til forvaltningen.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum lanserte dette som en mulighet overfor Aftenposten tidligere denne uken. Når det for eksempel gjelder juridiske spørsmål, kan staten i stedet for å bruke store, tunge advokatkontor la mer av oppdragene gå til juridisk fakultet i Oslo, i Bergen og i Tromsø. Andre deler av akademia, kan få oppdrag som passer deres fagkompetanse.  

– Det kan bli en bevisst politikk at vi vil at en andel av utredningsoppdragene i Norge skal gå til Universitetet i Tromsø for eksempel. Og at vi vil bruke NTNU, høyskolen i Bø eller kanskje Handelshøyskolen i Bergen hvis det er noe som skal regnes på, sa Vedum til avisen.

− Hvilke miljøer som bidrar med hva vil variere fra fagområde til fagområde, utdyper Marit Arnstad til Dagens Perspektiv.

− Men skal de få betalt for disse rådene, eller?

− Det bør være mulighet for at de får betalt. At de får en godtgjørelse for faglige innspill.

− Blir ikke det da veldig likt en vanlig konsulenttjeneste?

− Nei. Dette vil være et naturlig utspring fra en faglig aktivitet man har, sier Arnstad.

Konsulentbransjen kan få trøbbel etter valget

Dersom hun og Senterpartiet kommer i posisjon etter høstens valg, lever deler av konsulentbransjen farlig. Partiet vil i sitt forslag til partiprogram for neste stortingsperiode redusere konsulentbruken i det offentlige som en del av det partiet mener er en nødvendig avbyråkratisering.  

I programutkastet heter det at Senterpartiet vil «gjennomføre en politikk som avbyråkratiserer og desentraliserer Norge. Vi har over flere år sett en tiltagende målstyring i offentlig sektor». Dette går utover hverdagen til de som skal utføre de offentlige tjenestene, mener Sp:

«Det offentlige må forvalte skattebetalernes penger og fellesskapets ressurser på måte som skaper tillit i befolkningen. Derfor er Senterpartiet kritisk til det offentliges utstrakte bruk av dyre konsulenttjenester», står det skrevet i programforslaget.

Det er langt på vei enighet på rødgrønn side av politikken om at konsulentbruken i det offentlige må reduseres. Arbeiderpartiet skriver i sitt partiprogram at partiet ønsker å styrke IKT-kompetansen i offentlig sektor «ved å bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester». Også SV har i sitt utkast til partiprogram sagt at partiet vil «redusere bruken av eksterne konsulenter» i både staten og kommunene.