– Kommunene kan ikke få viktig informasjon fra staten via pressekonferanser

– Det er en krevende situasjon i kommunene nå. Nå har de stått i pandemien i et år, og begynner å merke slitasjen. De skal levere tjenester som vanlig, samtidig som de må ivareta smittevernhensyn og rulle ut en stor vaksinering. Og det mens det er lav terskel for at ansatte må holde seg hjemme fra jobb.

Det sier styreleder Bjørn Arild Gram i kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS. På oppdrag fra KS har Deloitte i januar og februar spurt alle landets kommuner og fylkeskommuner om erfaringene fra koronapandemien så langt. De har fått svar fra kommunedirektører, rådmenn og andre kommunale ledere i 205 kommuner. Nå er første del av resultatene oppsummert.

Et år med kriseledelse

Undersøkelsen tyder på at kommunene var raske til å kaste seg rundt da pandemien traff.

De aller fleste kommuner etablerte en egen kriseledelse allerede i mars/april. Med unntak av i fellesferien har de fleste kommunene valgt å fortsatt ha kriseledelse gjennom hele 2020.

– Det er interessant at kommunene ikke bare har satt kriseledelse i den mest akutte fasen, men beholdt den operativ gjennom mesteparten av året, sier KS-lederen.

Han mener kriseledelse det siste året har blitt en del av den ordinære driften i kommunene. Og de må til enhver tid være klare til å håndtere et lokalt utbrudd.

Selv vurderer de kommunale lederne at kriseledelsen i egen kommune har fungert bra. Spesielt i høst, i perioden august til desember, da 78 prosent av lederne har vurdert kriseledelsen som «svært bra».

Nå har de stått i pandemien i et år, og begynner å merke slitasjen

Det kan også se ut som om beredskapsplanene har holdt mål. Det er bare 10 prosent av kommunedirektørene som opplyser at det ble gjennomført vesentlige endringer i beredskapsorganiseringen som følge av pandemien.

Mangelfull informasjon

Under pandemien har kommunene måttet forholde seg til både regler og råd fra statlige myndigheter. Hovedbildet fra undersøkelsen er at kommunene er fornøyde med samarbeidet med staten.

De statlige retningslinjene oppfattes i stor grad som tydelige, tidsriktige, gjennomførbare og lett tilgjengelige.

Mange kommuner nevner likevel i undersøkelsens kommentarfelt at kommunikasjonen fra statlige myndigheter ikke har fungert så bra under pandemien. Det er flere ting det pekes på:

• Informasjonen har hatt stort omfang og vært uoversiktlig

• Det er stadig ny informasjon og den har ofte kommet sent

• Informasjon fra ulike statlige organer ble ikke opplevd som samstemt i starten

Flere peker på utfordringen ved at de har fått informasjon fra myndighetene på via nasjonale pressekonferanser og dermed samtidig som befolkningen. De har dermed vært dårligere forberedt på å håndtere et stort informasjonsbehov fra befolkningen og den nødvendige lokale oppfølgingen.

– De hyppige endringene av tiltaksnivå og retningslinjer har vært krevende for mange kommuner. Og mange har reagert på at de har fått viktig informasjon formidlet via pressekonferanser. Dette er noe vi har tatt opp med myndighetene flere ganger, sier Gram.

Han mener informasjonen fra staten til kommunene burde være mer formalisert, og at kommunene burde fått bedre tid til å iverksette tiltak når det var mulig.

– Kommunene kan ikke være avhengige av å følge med på en pressekonferanse søndag kveld for å få vite hvordan de skal drive skoler og andre tjenester mandag morgen, sier han.

Mange har reagert på at de har fått viktig informasjon formidlet via pressekonferanser

KS-lederen understreker likevel at informasjonsflyten fra staten har fungert bedre etter at dette har blitt tatt opp. Han bekrefter undersøkelsens funn om at det i hovedsak har vært et godt samspill mellom stat og kommune under pandemien. Som representant for kommunene har KS hatt tett dialog med myndighetene underveis.

Lærdom til videre samarbeid

Et stort flertall av de kommunale lederne i undersøkelsen oppfatter rådene fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet som nyttige. Hele 94 prosent sier det om FHIs råd og 87 om Helsedirektoratets.

De fleste lederne er også fornøyde med rådene fra fylkesmannen eller statsforvalteren (65 prosent), men her er det en større andel som er middels eller lite fornøyde.

Det er også store variasjoner i de kommunale ledernes oppfatninger av hva som har vært statsforvalterens eller fylkesmannens rolle. Nesten halvparten mener at institusjonen har hatt en viktig rolle når det gjelder å bidra til erfaringsdeling mellom kommunene, mens noe færre mener den har vært viktig for å veilede kommunene (44 prosent) og for samordning av lokale tiltak (31 prosent).

– Hva kan vi lære av denne rapporten til den videre håndteringen av pandemien, eller til lignende situasjoner som kan oppstå senere?

– Kommunikasjonen mellom stat og kommuner bør i større grad strømlinjeformes, for å sikre bedre og raskere informasjonsflyt, mener Gram.

Han mener også det er nødvendig å se på rapporteringen kommunene pålegges underveis.

– Vi må ikke legge stein til byrden på de kommunalt ansatte ved for store rapporteringskrav med korte frister, sier han.