Et hovedgrep i regjeringens klimaplan er skjerping av CO2-avgiften.
Berit Roald, NTB
Klimaplan varsler kraftig økning av CO2-avgiften til 2.000 kroner
– Klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding fredag.
Den nye klimaplanen dekker perioden fra 2021 til 2030.
Hovedvekten ligger på tiltak innenfor såkalt ikke-kvotepliktig sektor, men regjeringen varsler også grep som skal gi utslippskutt innenfor industri og olje- og gassvirksomhet. I tillegg tar planen for seg skogbruk og arealbruk.
– For første gang legger en regjering fram en troverdig, helhetlig plan for å få ned utslippene i alle sektorer. Det skal lønne seg å kutte utslippene, sier Rotevatn.
Øker CO2-avgiften
Et hovedgrep er skjerping av CO2-avgiften.
Den skal gradvis trappes opp til 2.000 kroner per tonn i 2030, mot 590 kroner i dag. Økningen skal gjøre det dyrere å slippe ut CO2 – og mer lønnsomt å kutte utslippene.
Regjeringen legger dessuten inn et premiss om at samlet skatte- og avgiftsnivå ikke skal øke. Det betyr at økte avgifter vil bli motsvart av tilsvarende skatte- eller avgiftslettelser på andre områder.
Vil ha ned transportutslippene
Innenfor ikke-kvotepliktig sektor er målet at utslippene av klimagasser skal kuttes med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Disse kuttene skal skje nasjonalt i Norge.
Ikke-kvotepliktig sektor dekker transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri og olje- og gassvirksomhet. Til sammen er det snakk om rundt halvparten av Norges samlede utslipp.
Det er spesielt transport regjeringen går løs på i sin nye plan.
Det blir strengere klimakrav i offentlige innkjøp:
* fra 2022 blir det krav om nullutslipp i offentlige innkjøp av personbiler og lette varebiler.
* fra 2025 blir det tilsvarende for bybusser.
Det skal i tillegg stilles krav om lav- eller nullutslipp i nye ferjeanbud fra 2023 og noe senere for hurtigbåter og servicefartøy i havbruket.
Skjermer jordbruket
I jordbruket kommer det derimot ingen nye krav om kutt i klimaplanen. I stedet bygger planen videre på den avtalen jordbruket allerede har inngått med myndighetene.
Klimaavtalen for jordbruket ble inngått i juni 2019. I avtalen forplikter partene seg til å arbeide for utslippskutt og økt opptak av CO2 tilsvarende 5 millioner tonn for perioden 2021–2030.
Dette målet gjelder fortsatt i klimaplanen som nå er lagt fram.
– I klimaplanen slår vi fast at klimaavtalen mellom staten og jordbruket er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i landbruket, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).
