Klimamelding møter isfront

Nesten to måneder er gått siden regjeringen la fram sin klimaplan for 2021–2030.

Statsminister Erna Solberg (H) har sagt at hun ønsker et bredt flertall bak meldingen. Men hun har også bekreftet at regjeringspartiene vil snakke med Fremskrittspartiet først.

Nå vil Frp ha svar på hvor invitasjonen til forhandlinger blir av. Partiets energipolitiske talsperson Terje Halleland sier han fortsatt ikke har hørt noe.

– Hvis de velger oss vekk og går til den andre siden, da blir vi veldig skuffet, sier han.

Undring hos Høyre

Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson Stefan Heggelund er saksordfører for Stortingets behandling av klimameldingen. Han reagerer med undring på uttalelsen fra Frp.

– Først går de ut i avisene med det de sier er helt ufravikelige krav, ferdig snakka. Så sier de at de ikke vil snakke med oss i det hele tatt. Og nå har de altså snakket med mediene igjen, denne gangen for å si at de blir skuffet hvis vi ikke snakker sammen, sier Heggelund.

– Nå må de finne ut hva de vil!

Heggelund viser til at Frp i begynnelsen av februar gikk ut med en kravliste som i mediene ble framstilt som et ultimatum til klimaplanen.

Så, bare noen dager senere, gikk nestleder Sylvi Listhaug ut og sa at Frp ville slutte å forhandle separat med regjeringspartiene. Ifølge henne kommer partiet ikke til å sette seg ned ved noe forhandlingsbord utenom de forhandlingene som skjer i selve stortingskomiteene.

Heggelund sier regjeringspartiene tar disse signalene på alvor og derfor legger opp til en mer ordinær komitébehandling av saken.

Tre krav

Frp mener derimot at Listhaug er blitt overtolket, og partiet har deltatt i forhandlinger utenom ordinære komitémøter flere ganger etter at hun kom med utspillet.

Det som likevel står fast, er partiets krav til klimameldingen. Det første er at Frp ikke kommer til å akseptere at CO2-avgiften mer enn tredobles til 2.000 kroner i 2030. Denne avgiftsøkningen regnes som selve hovedgrepet i planen. I tillegg sier Frp nei til regjeringens åpning for fossilbilfrie soner i byene, og partiet gjør det klart at forbud mot salg av fossilbiler fra 2025 ikke er aktuelt. Det siste har regjeringen heller ikke foreslått.

– Jeg tror det skal bli tøffe forhandlinger, sier Halleland.

SV ønsker forlik

På venstresiden spriker synspunktene. Mens Arbeiderpartiet har stemplet klimaplanen som for svak, har Senterpartiet trukket i motsatt retning.

SV mener på sin side at regjeringen bør ta initiativ til et bredt klimaforlik.

– Fremskrittspartiet ønsker å svekke klimapolitikken. Så hvis regjeringspartiene holder fast ved at det er Fremskrittspartiet de skal forhandle med, er det en svekkelse som blir resultatet, advarer SVs Lars Haltbrekken.

Han betegner det som «illevarslende» at regjeringspartiene fortsatt ikke har tatt initiativ til bredere samtaler.

Svak kompromissvilje

På bakrommet sier politikere fra flere partier at et bredt klimaforlik virker usannsynlig denne gangen. Det er valgår, og partiene har lite å hente på å inngå smertefulle kompromisser nå.

Heggelund påpeker at det uansett er tre uker til energi- og miljøkomiteen skal avgi innstilling.

– Vi har satt av ekstra god tid til å behandle denne meldingen. Mye av vår tid har gått til å møte bedrifter og organisasjoner som ønsker å gå innspill eller utdype det de sa i høringen. Av respekt for dem, men også for å få best mulig politikk, har det vært viktig å bruke tid på det før vi finner løsninger i komiteen, sier han.

Heggelund legger til at målet fortsatt er bredest mulig enighet.

– Men vi går alltid til Frp først. De er vår naturlige samarbeidspartner, sier han.