Foto

iStock/metamorworks

Digitalisering kan spare samfunnet for 50 milliarder på 10 år

− Kan se fram mot enorme samfunnsgevinster

Publisert: 10. mars 2021 kl 04.05
Oppdatert: 10. mars 2021 kl 06.43

I 2016 innledet Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen et samarbeid som fikk navnet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP). Senere er også Nav og Politiet blitt med på dette samarbeidet.

I DSOP samarbeider partene om å digitalisere og effektivisere viktige prosesser i samfunnet, som vil skape store verdier og spare aktørene for mye tid og penger. Samtidig vil samarbeidet skape vekst og bidra til den videre digitaliseringen av Norge.

− Samarbeidet mellom NAV, politiet, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, og finansnæringen viser hvilken kraft som kan utløses til beste for samfunnet og borgerne, sa kommunal og moderniseringsminister Nicolay Astrup under en digitaliseringskonferanse i fjor.

Automatisk lånesøknad

Og samarbeidet har allerede båret frukter. Alle som har søkt lån de siste par årene, har merket at søkeprosessen er svært forenklet og at saksbehandlingen går mye raskere. Dette har skjedd takket være nyvinningen «automatisert og samtykkebasert» innvilgelse av lånesøknader, som er en del av DSOP-samarbeidet.

Gjennom den digitaliseringen man ser for seg i de ulike DSOP-prosjektene regner myndighetene med at man kan spare opp mot 50 milliarder i løpet av en 10-årsperiode. Bare den automatiserte og samtykkebaserte innvilgelsen av lånesøknader vil spare kostnader for 13 milliarder i løpet av 10 år, heter det i DSOPs aktivitetsrapport for 2020.  

Resultatene fra samarbeidet i DSOP har siden oppstarten gitt store gevinster som kommer både innbyggere, næringslivet og offentlig sektor til gode, heter det i rapporten. Noen av disse gevinstene er målbare, mens andre er ikke målbare samfunnsgevinster, som for eksempel å forhindre kriminalitet og gjøre det lettere for innbyggere å søke om forsikringsutbetalinger ved skade/sykdom eller lignende (se også egen sak om kontrollinformasjon).

Saken fortsetter under annonsen

Tilsvarende var de første estimatene for Digital eiendomshandel på 2,8 milliarder i gevinst, og er nå i overkant av 12 milliarder. I tillegg til de målbare gevinstene som er nevnt over, fører det tette samarbeidet til økt tillit mellom aktørene. Dette gjør det lettere å finne frem til nye samarbeidsområder, påpekes det i rapporten.

Kompensasjonsordning for korona

Et konkret eksempel som fikk mye oppmerksomhet, var den viktige første kompensasjonsordningen som skulle bidra med «nødhjelp» til bedrifter som havnet i alvorlig finansiell knipe da Norge stengte ned som følge av koronapandemien i mars 2020. På bare tre uker klarte partene, som har lang erfaring med samarbeid i DSOP, å få realisert ordningen og utbetalt penger til den første bedriften som hadde søkt om støtte.

Et annet positivt resultat som har kommet ut av de mange DSOP-prosjektene, er at funksjonaliteter som er utviklet i ett prosjekt, kommer til nytte i et annet. Gjenbruk er et sentralt prinsipp i DSOP, heter det.

 

Enorme samfunnsgevinster

Saken fortsetter under annonsen

Foto

Torstein Hoem er divisjonsdirektør i Skatteetaten. 

− Dette er nybrottsarbeid. Poenget er å erstatte papir og manuelle operasjoner, sier Torstein Hoem, som er divisjonsdirektør i informasjonsforvaltning hos Skatteetaten.

Hoem har, som han selv sier det, «ansvar for gullet i alle dataene».

− Det vi driver med er jo standardisering av nasjonal IT-arkitektur. Og da er det viktig at den infrastrukturen vi utvikler kan gjenbrukes. Derfor er datakvalitet så viktig, sier han.

At arbeidet med kontrollinformasjonen nå er utsatt, ser han ikke på som noen stor katastrofe.

− Dette er jo en regulert bransje, og det er svært viktig at det juridiske grunnlaget er riktig. Dette skal brukes som grunnlag i saksbehandling. Da er det viktig at det er riktig.

− DSOP-løsningene utretter virkelig en forskjell. Dette med kredittvurderinger og samtykkebasert lånesøknad er jo allerede oppe og går, og er en suksess for alle involverte parter.

Saken fortsetter under annonsen

Det jobbes også med digitaliseringsprosjekter også utover DSOP, kan Hoem fortelle. For eksempel med å digitalisere prosessene med utregning og effektuering av obligatorisk tjenestepensjon.

− Vi kan se fram mot voldsomme samfunnsgevinster.

Det legges også opp til å utvikle et tettere samarbeid med kommunal sektor. Et eksempel på en sektor der man ser store muligheter er barnehagetjenesten. Hvem har krav på redusert barnehagepris og andre tjenester der inntektsgrunnlaget er utgangspunkt?

Det er mange manuelle prosesser og mye rapportering som kan unngås ved å utnytte mulighetene som ligger i offentlige data, påpeker Hoem.

− Denne digitaliseringen av offentlige tjenester vil gjøre Norge til et bedre sted å bo. Den store gevinsten i dette er at vi faktisk får det til. Derfor er det å ha ting riktig, viktigere enn at det kommer ut i morra.

Fra lånesøknad til kamp mot hvitvasking

De første prosjektene i DSOP ble startet opp i 2016, og i dag ligger det en lang rekke prosjekter i porteføljen. Noen av dem er allerede realisert og i full bruk. Andre er delvis i bruk, mens noen fortsatt ligger på tegnebrettet.

Her er en statusoversikt:  

Tjenester i full produksjon

Samtykkebasert lånesøknad (SBL): Legger til rette for at banker, med lånsøkers samtykke, kan innhente informasjon digitalt fra Skatteetaten om lånsøkers inntekt og formue/gjeld. Tidligere måtte lånsøkere fremlegge de tre siste lønnsslippene og det siste skatteoppgjøret for å få lånesøknaden sin behandlet. Lånsøkeren tok enten med seg de fysiske papirene til banken, eller skannet dem og la dem ved den digitale lånesøknaden. I tillegg til at prosessen opplevdes tung og tidkrevende for både lånsøkerne og banken, innebar den også en sikkerhetsrisiko: Lånsøkere kunne forfalske papirene sine, og saksbehandlerne kunne gjøre feiltastinger ved overføring av informasjon til bankens system.

Med den nye løsningen kan en lånsøker med sitt samtykke godkjenne at banken kan innhente nødvendige skatte- og inntektsopplysninger direkte fra Skatteetaten. Finansieringsbevis kan dermed utstedes mye raskere enn før – og med redusert risiko for manipulering av kredittopplysninger.

Maskinell kontroll av signaturrett og prokura: Effektivisere hverdagen for aktørene gjennom maskinell løsning for oppslag og kontroll av hvem som kan forplikte et foretak. Redusere behov for manuelle oppslag og validering av signatur/prokura (en tjeneste fra Brønnøysundregistrene).

Saldo på studielån i nett- og mobilbank: Øke folks bevissthet om egen totaløkonomi gjennom å vise saldo fra Lånekassen i nettbanken. Dette vil gjøre folk i stand til å planlegge egen økonomi bedre, og redusere tilfeller av ubehagelige overraskelser og eventuelle mislighold.

Prosjekter i realiseringsfasen

Kontrollinformasjon: Skatteetaten, Nav og Politiet gis adgang til automatisk innhenting av finansiell informasjon fra banker og finansforetak for å kontrollere/avsløre svindel og økonomisk kriminalitet. Politiprosjekt i gang med 95 prosent av norske banker. Men full utrulling er utsatt etter høringsrunde om nødvendig lovendring (se egen sak).  

Syke- og uføreopplysninger fra NAV: Deler vedtaksinformasjon fra NAV digitalt med forsikringsselskapene. Dette bidrar til at behandlingstiden for søknader om ytelser kuttes dramatisk, samtidig som personvernet (sensitive helseopplysninger) styrkes.

Konkursbehandling: Gir bankene løpende varsler om konkurser digitalt (pushvarsel) slik at bankkonti kan stenges automatisk. Gir bostyrer oversikt over boets bankforbindelser, saldo og transaksjoner via bosiden.

Altinn dødsbo: Forenkler den administrative byrden som de etterlatte blir pålagt etter et dødsfall – herunder å få oversikt over verdiene og gjelden i boet.

Digital samhandling ved eiendomshandel: Digitalisere hele boligkjøpsprosessen og all dialog som går mellom bank og megler i forbindelse med en bolighandel. Status: En løsning for oversendelse av elektroniske pantedokumenter mellom bank, megler og Kartverket er utviklet og tatt i bruk av majoriteten av norske banker og eiendomsmeglere. Nye aktører kobler seg på fortløpende, og videreutviklingen av funksjoner for å kunne utveksle nye dokumenter og meldinger fortsetter ut 2021.

Prosjekter i konseptfasen

Antihvitvask − samordnet innsats: Bidra til bedre bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering.

Digital prosess for transportløyvegarantier: Standardisere og digitalisere informasjonsutvekslingen mellom banker (garantistene) og Statens vegvesen i forbindelse med søknader om transportløyver.

Prosjekter under avklaring

Rapportering av yrkesskade: Forenkle, effektivisere og kvalitetssikre prosessen for innrapportering og oppfølging av yrkesskader – via et sentralt distribusjonspunkt til mange ulike mottakere med ulike behov for informasjon.

Selskapsetablering: Effektivisere prosessen for etablering av nye selskaper. Prosjektet ledes av Brønnøysundregistrene.

Kilde: Aktivitetsrapport DSOP 2020

 

Saken fortsetter under annonsen