Derfor provoserer Une Bastholm

– Jeg tenker ganske ofte på dette, sier MDG-lederen til NTB.

– Jeg er jo ikke en type politiker som liker å provosere bare for å provosere. Tvert imot. Jeg er ganske samarbeidsorientert. Men vi har det dilemmaet at ingen andre partier tør å være så tydelige og si hva som egentlig trengs.

Torsdag holder hun åpningstalen på MDGs fire dager lange landsmøte. Der skal partiet vedta et nytt partiprogram som etter alt å dømme vil legge opp til full oljestopp innen 2035 og et kutt i norske klimautslipp på 80 prosent innen 2030.

Ifølge nestleder Arild Hermstad går MDG til valg mot «bil, biff og boring».

Men Bastholm vil ikke gå med på at MDGs politikk er blitt radikalisert.

– Vi er et parti som tar forskningen på alvor og mener det er viktig at politikere tar ledelse i denne krisen, sier hun.

– Det opplever jeg er en stor forskjell mellom oss og andre.

Høygravid

Selve landsmøtetalen har hun spilt inn på forhånd. Det skyldes ganske enkelt at Bastholm er høygravid og kan havne på fødestua når som helst.

Etter fødselen forsvinner partilederen ut i permisjon. Men hun kommer tilbake til valgkampstart i august, og da er målet å være ærlig og tydelig.

– I akkurat dette tiåret trenger vi et parti som lytter til forskning og er tydelig på hva som trengs. Det er stor forskjell på de andre. Vi er villige til å snakke om de endringene man må gjøre i hverdagen, og det er særlig det som er nytt for folk, og som er provoserende for en del, sier Bastholm.

Hun har vært klar på at MDGs klimapolitikken vil koste – og ramme folks lommebok direkte.

– Jeg er opptatt av at vi må ut og forklare hvorfor dette er nødvendig.

Strid om pumpepris

I vinter har pumpeprisen vært det store stridstemaet.

Den borgerlige regjeringen har foreslått øke CO2-avgiften til 2.000 kroner per tonn i 2030. Det er mer enn tre ganger så mye som dagens nivå på 590 kroner per tonn. En slik avgiftsøkning kan presse bensin- og dieselprisene opp med mer enn 4 kroner literen.

Men både Fremskrittspartiet og Senterpartiet går inn for å skjerme bilistene ved å kompensere fullt ut gjennom kutt i andre drivstoffavgifter, slik at pumpeprisen ikke øker, mens Arbeiderpartiet går inn for en delvis kompensering, slik at avgiftsøkningen bare får halv effekt.

MDG, derimot, vil ikke holde pumpeprisen nede.

– Det er veldig få i Norge som er reelt fattige, som først og fremst trenger billig bensin og diesel, sier Bastholm.

– Det de trenger, er en solid sosialpolitikk og en velferdsstat som er der og har gode ordninger.

Globalt ansvar

Bastholm understreker at også hun er opptatt av at klimapolitikken må oppleves som rimelig, og at tiltakene må gjennomføres på en slik måte at de ikke forsterker sosiale forskjeller eller gjør det mindre attraktivt å bo på bygda.

– Men vi må ikke glemme at en gjennomsnittlig lønnsmottaker i Norge er en del av verdenseliten. Det gir oss et ansvar som jeg tror vi i De Grønne kjenner over gjennomsnittet mye på. Vi er tross alt et priviligert land, sier hun.

– Det å holde miljøavgiftene nede og holde pumpeprisen lav for bensin og diesel, det er ikke det som gjør at vi har et godt og inkluderende land.

Bastholm er enig i at avgifter er ubehagelige.

– Men for de fleste i Norge så er ikke dette et spørsmål om å ha råd til å bo og ha mat på bordet.