– Vanskelig å nå klimamålene med kun pisk og ingen gulrot

Finansdirektør og toppsjef for SAS i Norge, Torbjørn Wist, mener klimadebatten har vært ekstremt polarisert og lite løsningsorientert.

For å få til et grønt skifte etterlyser han en dugnad med myndighetene for å skape insentiver for et grønt skifte i luftfarten gjennom å stimulere til vproduksjon av biodrivstoff.

– Jeg registrerer at en rekke personer snakker om å elektrifisere hele flyparken. Den teknologien finnes ikke i dag, sier han til Dagens Perspektiv. 

Han støtter helhjertet slike løsninger for fremtiden og har et eksklusivt samarbeid med Airbus for å se på neste generasjon fly basert på hydrogen, hybrid eller elektrisitet.

– Men teknologien eksisterer ikke i dag.  Det blir rett og slett en avsporing i debatten, og står i veien for tilgjengelige løsninger.

15 år til elfly

Forrige uke fikk klimaministeren overlevert «Klimakur 2030» av Miljødirektoratet. Rapporten har analysert hvordan Norge kan nå målene om å halvere utslippene av klimagasser i såkalt ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, sammenlignet med 2005.

Her nevnes blant annet elektriske fly og biodrivstoff for luftfarten. SAS har blitt invitert av Airbus til å se på fremtidens fly: Hydrogen, hybrid og elektriske fly.

Wist tror derimot ikke det vil finnes fly som er kvalitetstestet før vi kommer til midten eller slutten av 2030-tallet. Dette med forbehold om at det ikke dukker opp en «Tesla-leverandør» i flybransjen, som han sier.

– Dessverre er diskusjonen om elektriske fly litt på avveie. I flybransjen er sikkerhet et ufravikelig prinsipp. Vi kommer aldri til å gå på akkord med vår sikkerhet. Det finnes i dag ingen teknologier som tilsier at vi kan fly elektrisk i vårt nettverk, sier Wist.

Han viser til et eksempel under Arendalsuka i fjor, hvor et lite elektrisk treningsfly fra Avinor måtte nødlande.

– Skulle vi flydd våre fly med denne teknologien i dag, ville man ha brukt all plassen på flyet til et kjempesvært batteri og ikke fått plass til noen passasjerer. Det sier seg selv at dette ikke er holdbart, sier han.

Øremerke flyavgift

Hvis man ønsker å få til et raskt, grønt skifte, mener Wist at myndighetene må hjelpe til med å stimulere produksjonen av biodrivstoff.  

– Våre tanker kan blande inn 50 prosent biodrivstoff, men slikt drivstoff er lite tilgjengelig og 4-5 ganger så dyrt som vanlig drivstoff da tilbudet er lavt. Det er ikke holdbart for en industri med svært små marginer.

I 2019 brukte SAS i overkant av 900 millioner kroner på flypassasjer- og CO2-avgift i Norge alene.

Wist mener pengene flybransjen betaler i slike klimaavgifter burde gå til insentiver for å gjøre luftfarten grønnere.

– Det vil virkelig monne for oss, og kan være det som markant vil føre til lavere utslipp. Her har vi vært tydelige på at de klimaavgiftene vi ser i Norge, flypassasjeravgift og CO2-avgift, som politikere vil beskrive det som et miljøtiltak, i realiteten ikke har noen positiv miljøkonsekvens. Dette er rene fiskalavgifter og vi ser ikke at et øre går til klimatiltak overhode.  De enorme avgiftsbelastningene reduserer mulighetene for å kunne investere i miljøvennlige løsninger som kostbar teknologi og avansert biodrivstoff.

Hvis myndighetene fortsetter «å belaste» industrien med slike avgifter mener han at pengene burde øremerkes for tiltak som kan bidra til et grønt skifte, som for eksempel en fondsløsning, skattelette til bedrifter som vil investere i bioproduksjon eller lignende.  

– Myndighetene vil sikkert hevde at noe går til Enova som igjen porsjonerer det ut til klimafremmende tiltak, men det kommer ikke tilbake inn i luftfartens verdikjede.

Torbjørn Wist mener bærekraftig flydrivstoff, hvor biodrivstoff er et av dem, er nøkkelen til å få til et grønt skifte.

Dyrere flybilletter

– Hvordan samsvarer billige flyreiser med å få ned klimautslipp?

– Jeg mener vi ikke kan forvente å fly så billig som vi har gjort i fremtiden, men dette er selvfølgelig avhengig av konkurransesituasjonen, sa Wist.

Han legger til at passasjerer i dag har mulighet til å betale mer for biodrivstoff når de kjøper flybilletter hos SAS.

I senere år har det vært en enorm tilførsel av kapasitet i luftfarten, spesielt blant såkalte lavkostselskaper. Overkapasitet i form av flere fly enn den reelle etterspørselen etter flyreiser, er helt klart betenkelig sett i miljøsammenheng, erkjenner Wist. 

– Norwegian har tilført mye kapasitet i Skandinavia, noe som har ført til et enormt prispress. Derfor har det blitt billigere for folk å reise.

Finansdirektøren mener det er viktig å ha en effektiv flyinfrastruktur.

– Vi har en geografi i Norge og Sverige som ikke er tilbøyelig for andre typer transportsystemer. 70 prosent av nordmenn er avhengige av fly som transportmiddel over lengre distanser.  Det tar veldig lang tid å komme seg rundt. Tid som folk ikke har. Vi er opptatt av at flytrafikken skal være holdbar.

Han ønsker seg et raskt grønt skifte slik at selskapet kan opprettholde flytilbudet, men på en klimanøytral måte.

En ledende rolle

Luftfarten blir ofte trukket frem som en av de store synderne i klimadebatten. Wist spekulerer i om all kritikken er berettiget.

– Man kan jo spekulere i hvorfor det er slik. I totale utslipp står luftfarten for 2-3 prosent av alle utslippene.

NHO gjennomførte en undersøkelse hvor det ifølge Wist kom fram at folk tror at luftfarten står for 17-18 prosent av de totale utslippene.

– Da får man jo en helt annen dimensjon, og faktagrunnlaget må være på plass. Når det er sagt så er vi tydelige på at luftarten må gjøre det de kan for å redusere sitt klimaavtrykk, og SAS ønsker å lede an med å pushe alternative løsninger.

For SAS har det å få til et grønt skifte vært et eksistensielt spørsmål i styret og ledergruppen.

– Vi har vært krystallklare, og jeg mener SAS har tatt en ledende rolle i luftfarten for å presse på behovet for et grønt skifte. Det er en tone som er satt fra styret og nedover i organisasjonen.

Han legger til at gitt de finansielle begrensingene, er bransjen nødt til å tenke nytt.

Mangel på biodrivstoff

SAS har satt seg to klare mål for det grønne skiftet. Det ene er at de skal redusere CO2-utslippene sine med 25 prosent innen 2030. Det andre målet er at all flytrafikk tilsvarende innenlandstrafikken deres skal gå på biodrivstoff.

Drivstofftankene til SAS kan i dag kan ta 50 prosent biodrivstoff. Wist legger til at de vil sikkert kunne blande inn mer, men da må dette testes og godkjennes.

– Den teknologiske evnen finnes i dag, men tilbudet er for lite. Nå har det kommet innblandingkrav i Norge og Sverige. De første høringsuttalelsene om innlandingskrav vil i praksis medføre at SAS ville måtte kjøpe 30-40 prosent av tilgjengelig biodrivstoff på verdensbasis.

Da måtte SAS ha sendt tankskip til USA og tilbake, noe som ville gitt et enormt klimaavtrykk i seg selv.

– Det henger ikke på greip, sier han.

Finansdirektøren mener derfor det er logisk at avgiftene i luftfarten burde brukes til å skape klimavennlige insentiver i luftfarten på samme måte som Norge har gjort med elbiler.

– Hvis man bare bruker pisk og glemmer gulroten, tror jeg det vil bli vanskelig å nå klimamålene.

I Sverige og Danmark er elbilsalget ganske lavt sammenlignet med Norge fordi de ikke har samme insentivene.

– Det koster like mye å kjøpe en Tesla som en ny Mercedes i Sverige. Gjennom avgiftslette, mindre bompenger, tilgang til å kjøre i kollektivfeltet har vi i Norge fått til en endring.  Vi ønsker samme mindset mot luftfarten, som er en del av Skandinavias kritiske infrastruktur.

Felles dugnad

Det er mange som tviler på at vi kommer til å klimamålene i Parisavtalen med mindre man begynner å tenke nytt, viser en nylig undersøkelse fra Enova.

– Jeg tror på samarbeid mellom myndigheter og luftfarten for å finne løsninger. Staten har verktøy som kan hjelpe oss med omstilling. Hvis vi på samme tid som vi investerer enorme beløp i nye fly, blir ilagt større avgifter, reduserer det våre marginer og dermed vår evne til å investere i et grønt skifte. Skal vi få til et grønt skifte, må vi ha en felles dugnad, sier Wist.

Med en avgiftsstyrt politikk, tror Wist at man risikerer å ødelegge mange av forutsetningene for et grønt skifte.

– Det syns jeg er svært beklagelig. Man kan ikke skattlegge seg ut av problemet. Da sitter man bare igjen med en ulønnsom luftfart. Og til slutt vil man ikke ha en luftfart. Det ville være ytterst bedrøvelig for alle.

Globalt sett mener Wist det er synd at flere land trekker seg ut av ulike samarbeidsmodeller som har eksistert siden andre verdenskrig.

– Nå er det mye mer fokus på hva som er best for eget land. I disse tider blir det enda viktigere å sørge for at mennesker i disse landene har en bedre interaksjon med omverden. Jeg ønsker ikke å bo i et lukket verdenssamfunn. Det tror jeg ingen er tjent med.

Møte seg selv i døra

– Hva tenker du om problemstillingen som styrer og ledere står overfor i dag når kortsiktige gevinster kommer i konflikt med klimaarbeidet og samfunnsansvaret?

– Vi opererer i en bransje som har sine problemer med lønnsomhet. Til tross for det tar vi investeringer og kostnader for å sikre bedre bærekraft. Mange mener nok at flybransjen kun burde tenke lønnsomhet, men vi mener dette må balanseres. Hvis man tenker kortsiktig lønnsomhet i vår bransje, og glemmer samfunnsansvaret, kommer du til å møte deg selv i døra, sier Wist.

Han forklarer at deres passasjerer forventer at flyselskapet tar et større samfunnsansvar enn kun å fokusere på kortsiktige gevinster.

– Bærekraft er noe vi lever og ånder etter. For å sikre en langsiktig og bærekraftig forretningsmodell er vi nødt til å ta de investeringene og kostnadene, selv om det kanskje går på bekostning av kortsiktige gevinster.

Han legger til at han selv blir veldig frustrert når han ser andre aktører som sier at alt annet enn nye flykjøp er grønnvasking.

– Det mener vi er å skyte seg selv i foten. Det eneste det sender et signal om, er at man ikke tar dette på alvor.

Nylig lanserte SAS sitt splitter nye Airbus A350, som slipper ut 30 prosent mindre CO2 enn flyene de erstatter. Totalt investerer SAS i fly til en verdi over 50 milliarder kroner.

– Disse enorme investeringene er drevet både av økonomiske grunner og med tanke på å redusere våre utslipp. Mindre drivstofforbruk  er også et økonomispørsmål, sier han.

Små justeringer

I tillegg til å gå til innkjøp av nye fly som står for mindre utslipp, investerer også SAS i en fornyelse av kabinen hvor de bruker lettere materiale for å redusere drivstofforbruket.  

– Ved å redusere vekten ombord, får vi ned utslippene våre. Vi har også erstattet plastprodukter med nedbrytbart materiale og fjernet taxfree-vogna. Det var få som benyttet seg av tilbudet og den veide ganske mye. Alt som har med vekt å gjøre prøver vi å redusere for å kunne minske fotavtrykket.

Hvis de som reiser økonomiklasse ønsker mat om bord, må de nå bestille dette på forhånd. Dette er også med på å redusere vekten og man unngår matsvinn.

– Vi kan dessverre ikke ta mat som ikke er spist om bord å gi det til veldedige organisasjoner fordi det er ekstremt strengt regulert, derfor blir det kastet og brent.

For de utslippene SAS ikke klarer å redusere i dag, bidrar de med penger inn i et fond som investerer i fornybare energiprosjekter i Asia.

– Asia er tross alt er verstingen på global basis når det gjelder utslipp, legger Wist til.