Uklart hvilke økonomiske konsekvenser EU-avtalen har for Norge
EU-landene ble tirsdag enige om en krisepakke som skal bidra til økonomisk gjenreisning i EU-land som er hardt rammet av koronapandemien. De ble også enige om et langtidsbudsjett for perioden 2021–2027.
Norge er ikke medlem i EU, men har forpliktelser blant annet gjennom EØS-samarbeidet. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier de ennå ikke har oversikt over hvilke økonomiske konsekvenser langtidsbudsjettet kan få for Norge.
– Vi må nå se nærmere på hvordan EUs nye langtidsbudsjett for 2021–2017 vil påvirke vår programdeltakelse, og vi er i løpende dialog med EU om dette, sier Søreide.
Antall programmer
I perioden 2014 til 2020 har Norge deltatt i tolv EU-programmer. Det største er forskningsprogrammet Horisont, som i forrige periode kostet Norge rundt 18 milliarder kroner. I neste periode blir det dyrere.
EØS-landenes økonomiske bidrag beregnes ut fra bruttonasjonalprodukt (BNP) i forhold til EU-landenes BNP. Det kalles proporsjonalitetsfaktoren.
Ifølge NTBs beregninger vil Norges andel bli 21,3 milliarder kroner med dagens valutakurs, eller rundt 3 milliarder kroner årlig.
– Viktige detaljer gjenstår, og de endelige tallene vil først foreligge etter at EU-parlamentet og medlemslandene har gitt sin tilslutning. I første omgang må vi fatte en endelig beslutning om hvilke programmer vi skal delta i under neste periode, sier Søreide.
Gode nyheter for Norge
Utenriksministeren er glad for at budsjettet nå er på plass. Med det nye langtidsbudsjettet og redningspakken presser EU på for å gå gjennom en grønn omstilling av europeisk økonomi, mener Søreide.
– Norge vil samarbeide tett med EU og sikre at norsk industri og næringsliv blir viktige bidragsytere for å få ned klimautslippene.
Derfor er budsjettenigheten også gode nyheter for Norge.
– Vår verdiskaping og velferd er avhengig av utviklingen i europeisk økonomi. Det er derfor svært viktig også for Norge at EU lykkes med utviklingen av sitt økonomiske samarbeid.
EU-landene er enige om et langtidsbudsjett for perioden 2021 til 2027. Dette koster de største av de tolv programmene som Norge har vært med i, ifølge EU-toppmøtet. De endelige tallene vil først foreligge etter at EU-parlamentet og medlemslandene har gitt sin tilslutning.
Norges anslåtte andel (2,66 prosent) i parentes:
-
Horisont Europa (forskning og innovasjon): 75,9 milliarder euro (2 milliarder euro)
-
Erasmus+ (utdanning): 21,2 milliarder euro (564 millioner euro)
-
Galileo (romfart): 8 milliarder euro (213 millioner euro)
-
Copernicus (romfart): 4,8 milliarder euro (128 millioner euro)
I tillegg vil Norge anslagsvis bidra med 187 millioner euro i forsvarsfondet EDF, som totalt er på 7 milliarder euro i perioden 2021 til 2027.
Kilder: EU , Forsvarsdepartementet