Takk, Abid Raja

Det var sikkert flere enn meg som var litt ekstra spent på å følge nøkkeloverrekkelsen mellom Trine Skei Grande og Abid Raja i Kulturdepartementet sist fredag.

Forholdet mellom de to Venstre-profilene har vært turbulent det siste året, og mange mener Abid Raja er ute etter Grandes jobb som partileder.

Ville det «skje noe»?

Om det gjorde! Men det var ingen kulde, ingen vonde ord eller stygge stikk, selv om pressen naturlig nok ville høre om hvordan samarbeidet mellom de to egentlig var og om hva Raja mente om sin egen rolle i partiets lederkabal.

Abid Raja brukte mest tid på å takke. Han takket Trine Skei Grande og han takket Erna Solberg, men først og fremst så takket han Norge.

– Jeg er dypt takknemlig fra mitt dypeste hjerte for at jeg er blitt gitt dette privilegiet og muligheten til å vise at jeg er god nok for Norge, begynte han.

– Det er en stor takknemmelighet i at mine foreldre ble tatt imot i Norge på 70-tallet. Min mor var analfabet, min far jobbet på spikerfabrikk og vi bodde i en kommunal bolig. At jeg i dag skal være med på å, ikke være med på … være … er kultur og likestillingsminister ... Det er helt ubeskrivelig, og jeg er veldig takknemlig for det.  

Jeg er dypt takknemlig fra mitt dypeste hjerte for at jeg er blitt gitt dette privilegiet og muligheten til å vise at jeg er god nok for Norge

Først smilte jeg. Så svelget jeg. Det var sterkt å høre Raja fortelle om den sosiale reisen han har foretatt – her snakker vi klassereise. Selv har han kalt det «en mental reise». Abid Raja har vært åpen om sin nokså tøffe oppvekst – med vold i hjemmet, barnevern og et ungdomsmiljø som har bidratt sterkt til å legge mangt et ungt talents drømmer i grus.

– Dette er eksepsjonelt stort for meg. At jeg skal være likestillingsminister. Dere ser jo hvordan jeg ser ut …, sa han under nøkkeloverrekkelsen.

Dette er ikke bare sterkt og rørende for ham selv. Det gjør oss andre litt stolte av eget land også. Raja takker Norge for mulighetene han har fått. For at det går an for «en som ham» å lykkes. For Abid Raja var statsrådsposten den endelige annerkjennelsen.

Det var hevet over enhver tvil at Raja snakket fra det dypeste i hans hjerte. Det var ektefølt og ærlig. Raja viste med all tydelighet at du kan vinne mange velgerhjerter, hvis de som hører på deg ser at du mener det du sier.

Ærlighet og «ektehet» betyr noe.

Dette er eksepsjonelt stort for meg. At jeg skal være likestillingsminister. Dere ser jo hvordan jeg ser ut …

Å høre en politiker snakke som Abid Raja gjorde under den nøkkeloverrekkelsen er ikke hverdagskost i Norge. Her er vi vant til at demokratiet går sin gang, og vi tar vår individuelle frihet og velferdsstatens muligheter og tjenester for gitt. De som ikke er enig, kan sjekke ut Harald Eias nyeste program på NRK, «Dette er Norge», der han dykker ned i hva som egentlig er «typisk norsk».

Nå er det langt fra sikkert at Abid Raja blir en politisk suksess i Kulturdepartementet. Og det er ganske sikkert at han vil komme med kontroversielle uttalelser og kanskje spille litt solo for å styrke sin egen posisjon. Og han kommer helt sikkert ikke til å slippe unna kritikk.

Men for oss som lever av å klage på systemet, og for alle andre som har det som hobby, så er det veldig godt å bli minnet om at dette systemet ikke er så aller verst når det kommer til stykke.

Takk skal du ha, Abid Raja.