Storbritannia vil kutte i bruken av McKinsey - flytter konsulentene inn i det offentlige

Storbritannia går nye veier for å redusere bruken av konsulenter i det offentlige. Nå jobbes det med å opprette et eget konsulentselskap for å kutte bruken på skarpskodde McKinsey-konsulenter.

Ifølge Financial Times skal Crown Consultancy som prosjektet heter, mikse erfarne rådgivere i staten med nyansatte fra høyere utdanning.

Organet skal fungere som rådgivere  for regjeringen på lik linje med eksterne konsulenter. Det skal være snakk om brede konsulenttjenester, og ikke bare rene IT-tjenester.

Det er forretningsmannen og omstillingsminister Theodore Agnew og den kontroversielle og iderike spesialrådgiveren Dominic Cummings som skal stå bak initiativet.  

Cummings ble kjent da han stod bak kampanjen for å ta Storbritannia ut av EU, og for slagordet «Take back control». Ved inngangen til 2020 gikk han ut på egen blogg og averterte etter «weirdos and misfits» til å jobbe med statsminister Boris Johnson i Downing Street. 

Folk tett på prosjektet sier til FT at et ønske om å bli mindre avhengig eksterne rådgivere når man utformer politikk, ligger bak. Storbritannia brukte 26 milliarder kroner på kun åtte eksterne konsulentselskaper mellom 2016 og 2020.

Lord Agnew har i et lekket brev kommentert at han opplever forvaltningen som «frarøvet viktig erfaring fra å jobbe med store prosjekter».

– Vi kjenner ikke til detaljene i det britiske prosjektet Crown Consultancy, men er positive til å se på tiltak som kan få ned den statlige konsulentbruken i Norge, sier parlementarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad til Dagens Perspektiv.

Offentlig konsulentbruk er også et stridstema i Norge. Riksrevisjonen dokumenterte omfattende bruk av konsulenter i statlig virksomhet fast da den undersøkte konsulentbruken i staten i 2017.

Det viste seg blant annet at to av tre undersøkte statlige virksomheter manglet en klar strategi for hva det offentlige skal utføre selv og hva som skal settes bort.

Nylig satte Aftenposten søkelyset på Direktoratet for e-helse som har brukt PWC aktivt i arbeidet med det store IT-prosjektet Akson.

Historien om Statskonsult

Jon Blaalid var leder i Statskonsult fra 1997 til 2004. Han forteller at organisasjonen hadde sitt opphav i Statens rasjonaliseringsdirektorat som da hadde holdt på i flere tiår.

– Vi jobbet hele tiden med å forbedre staten, sier han.

Statskonsult hadde mellom 80 og 150 ansatte og mellom fem og seks avdelinger på tiden da Blaalid var leder.  De viktigste funksjonene var rådgivning, opplæring og utredning. Det var en avdeling som ga råd om hvordan staten best skulle styre og en annen for organisering. Det var også en egen avdeling for ledelse og opplæring i ledelse. Opplæringsavdelingen holdt kurs for store deler av forvaltningen, blant annet om økonomi, mens IT-avdelingen gjorde seg opp tanker om hva som var viktig for staten på det feltet. På slutten av nittitallet så man for eksempel på e-handel. Var det noe den norske stat burde gå tungt inn i?

Dette er felter som i dag ligger under Difi (som Statskonsult i sin tid ble lagt inn i) og DFØ (som har fått oppgavene overført fra Difi).

– Vi stilte mange spørsmål til topplederne i staten. Hva er egentlig et statlig organ, hva skal være en domstol, den type ting, men også kritiske spørsmål som: trenger du egentlig det nye direktoratet, eller klarer du deg med de du allerede har, sier Blaalid.

Han er rimelig sikker på at Norge kunne hatt flere direktorater i dag hvis det ikke hadde vært for dette arbeidet.

– Når vi snakket med toppledere i staten pleide vi å stille et enkelt spørsmål. Når gjorde dere sist en analyse av strategien og organiseringen deres? Hvis svaret var at det var 10 -15 år siden, var det opplagt at forbedring og effektivisering kanskje ikke stod øverst på agendaen, sier han.

Leide inn konsulenter

Blaalid gikk av med pensjon  i 2018 etter å ha jobbet i 7 forskjellige departementer, også som toppleder. I den rollen leide han gjerne inn eksterne konsulenter.

– Jeg har leid inn massevis av konsulenter opp igjennom fordi det har noen klare fordeler. Du får fagfolk på det området du har bruk for, og når oppdraget er ferdig og du ikke trenger dem lenger, så drar de igjen.

Han synes ordskiftet rundt konsulentbruk er upresis.

– Vi hadde hatt  en veldig rar stat dersom vi skulle halvert konsulentbruken, sier han og viser til IT-utviklingen i for eksempel Skattedirektoratet eller NAV som fort kunne blitt sittende med mange folk uten noe særlig å gjøre.

– Samtidig er det veldig viktig at verne om kjernefunksjonene. Man å sørge for at man har folk internt til å ta seg av dette, sier Blaalid.

Bra trøkk på forbedring nå

Som i Norge er mange i Storbritannia kritiske til at det offentlige bruker store summer på konsulenter. Et argument som har vært løfteet er at det frarøvet forvaltningen viktig erfaring med store prosjekter.

Blaalid synes ikke den beskrivelsen er passende for Norge.

– Staten har høy aktivitet i forbedringsarbeidet nå. Og det er bra for det er helt opplagt en veldig viktig del av arbeidet som forvaltningen skal gjøre, sier han. –Jeg har inntrykk av at man er opptatt av dette på alle nivåer i forvaltningen.