iStock
Stille revolusjon innen offentlig digitalisering
En gjennomgang av IKT-strategien i offentlig sektor utført av Fafo, viser at det mens datadrift i stor grad tidligere ble sett på som en støttefunksjon, ses den nå i økende grad på som en integrert del av de tjenestene som det offentlige ønsker å tilby.
Fafo konkluderer med at IKT-driften er mer sentralisert i virksomhetene. Særlig i de store kommunene Bergen og Oslo. Disse har tidligere hatt egne driftsmiljøer for data i de ulike etatene med ansvar for etatenes egne fagstystemer. Dette er nå under endring, skriver Fafo. Kommunene samler nå ansvaret for IKT i egne enheter med stabsfunksjon.
Bergen har kommet noe lengre enn Oslo i denne prosessen.
Gjennomgangen dokumenterer også til dels store forskjeller på hvordan IKT-tjenester er organisert i det offentlige.
Mens noen virksomheter har egen drift av hele eller deler av dataanleggene, slik som Forsvaret eller Universitetet i Bergen, har Nav oppmerksomheten rettet mot utvikling av tjenestene – gjerne i tverrfaglige team, mens selve driften av datasenteret kan skje gjennom tjenestekjøp.
Bodø kommune har satt bort hele driften av dataanlegget – som også er leaset.
Staten krever samordning
Det er i noen grad opp til statlige virksomheter og kommuner å bestemme hvilke IKT-løsninger de vil bruke. Men myndighetene oppfordrer til å velge skyløsninger fra markedsaktører samtidig som de krever en viss samordning rundt systemer som snakker sammen. Digitaliseringsrundskrivet fra regjeringen pålegger statlige virksomheter å bruke nasjonale fellesløsninger som digital postkasse og Altinn.
Flere av kommunene som svarte på undersøkelsen var opptatt av at statens krav vil legge føringer for IKT-politikken i framtiden.
Fafo nevner Akson-prosjektet som et eksempel på et slikt område innen e-helse, hvor det jobbes med å etablere et felles elektronisk journalsystem.
Prosjektet er kontroversielt. Oslo kommune har trukket seg, og Aftenposten har dokumentert høy konsulentbruk.
I rapporten pekes det på at statlige virksomheter kan oppleve et samordningspress på økonomiløsninger, mens UH-sektoren ser det samme innen HR:
«Arbeidet med å etablere standardiserte arbeidsprosesser og utvikle felles digitale økonomisystemer for sektoren peker i retning av samordning og sterkere sentral styring».
Fafo bemerker at samordningskravene ofte drar i en annen retning enn det statlige kravet om å bruke markedet for å finne digitale løsninger.
«Det kan dermed ligge en spenning mellom statlig styringsbehov og fritt valg av markedsløsninger som kan gjøre det vanskelig for statlige virksomheter og kommuner å legge en enhetlig sourcingstrategi», skriver Åsmund Arup Seip som har vært forfatter av Fafo-rapporten.
