Equinor-sjefer i Houston sikret seg millionbonuser

I 2013 gikk alarmen i daværende Statoil. Lønnskostnadene som året før var anslått å øke med rundt 12 millioner dollar i året, var plutselig økt med mellom 18 og 19 millioner dollar.

La man til bonusene til toppledelsen i Houston, var økningen på 21 millioner dollar, skriver Dagens Næringsliv.

Rapporten fra internrevisjonen som fikk ansvaret for å undersøke hva som hadde skjedd, avdekket alvorlige mangler og brudd på belønningspolitikken i selskapet, skriver avisen.

• Les også: Equinor som skandaleprodusent

Laget et eget system

Systemet i Houston var ordnet slik at lederne ga sine ansatte karakter for den jobben de gjorde, og at denne karakteren igjen la premisset for lønnsøkninger. Ved høy karakter ville bonusene dobles.

I rapporten, som Dagens Næringsliv har fått tilgang til, gjennomgås hele dette lønnssystemet i detalj.

Et av funnene, er at det bare var mellom tre og fire prosent av de ansatte som ikke oppnådde god nok karakter til å få utbetalt bonus. I tillegg var snittet av bonuser blant ledere på 140 prosent av måltallet – dette måltallet lå for flertallet på rundt grunnlønnen.

Lederne innenfor spesialistområde økte snittlønnen sin betraktelig fra 2011 til 2012: Fra 356.000 dollar til 524.000 dollar.

• Les også: Equinor - tung skute å vende

Foto

TAR TID: Det er ikke lett å justere ned lønnen til enkeltpersoner, sier Iver Bragelien. (Foto: NHH)

– Ikke uvanlig

Ifølge førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, Iver Bragelien, er det ikke første gang toppledere i amerikanske selskaper skrur opp hverandres lønninger.

– På 1990-tallet fikk topplederne i de 500 største amerikanske industribedriftene tredoblet lønnen sin, og det viste seg at dette i stor grad skyltes aksjeopsjoner. De brukte en ny ordning til å øke det generelle lønnsnivået, og det er det samme som har skjedd her, sier Bragelien til Dagens Perspektiv.

Han er klar på at denne måten å gjøre det på undergraver hele poenget med bonusordningen.

– Et viktig argument for en slik ordning er at det gir mindre risiko ved ansettelser, ved at du ikke trenger å gi høye lønn med mindre den du ansetter gjør en skikkelig jobb, sier Bragelien.

• Les også: Ap krever svar om de enorme Equinor-tapene i USA

Manipulerte lønnsnivået

Forklaringen på den kraftige lønnsøkningen mellom 2011 og 2012 var original, viser rapporten.

I 2011 ble et globalt konsulentselskap leid inn for å sammenligne lønnsnivået i daværende Statoil med markedet ellers.

Konsulentene tok derimot kun utgangspunkt i lønnen til 60 prosent av de ansatte. Mange av dem som ble utelatt hadde svært høye lønninger.

Dermed konkluderte konsulentselskapet med at lønnen i Statoil var lav, og måtte økes.

– Dette er jo veldig kritikkverdig, uansett om det var Equinor selv eller konsultenselskapet som var ansvarlig for at mange med høye lønninger ikke var med i beregningene, sier Bragelien.

Førsteamanuensisen er samtidig kritisk til bruken av slike konsulentselskaper.

– Nettopp fordi det er så lett å misbruke statistikk. Det er ikke alltid at statistikken er basert på et godt grunnlag, og den blir dermed upålitelig – som vi ser her, sier han.

Har tatt grep

Etter at internrevisjonen avdekket brudd på lønnssystemet i Equinor har selskapet tatt grep, forteller pressetalsmann Bård Glad Pedersen til Dagens Næringsliv.

Det er blant annet innført lønnsfrys over flere år for ansatte med for høy lønn, i tillegg til at bonusordningene i hele Equinor er redusert.

Bragelien påpeker at slikt arbeid tar tid, fordi det ikke er lett å justere ned lønnen til enkeltpersoner.

– Grepene Equinor har tatt så langt virker rimelige, sier han.

Førsteamanuensisen mener samtidig at Equinor også fremover må beholde bonusordningene, fordi det er en forventing om det i bransjen.

– Det kan bli svært kostbart og vanskelig å tiltrekke seg kvalifiserte folk uten en slik ordning, fordi du da må tilby en høyere fastlønn med den risikoen som følger med det, sier han.