Oversiktsbilde Johan Sverdrup feltsenter. Johan Sverdrup er det tredje største oljefeltet på norsk sokkel, med forventede ressurser på 2,7 milliarder fat oljeekvivalenter. 

Foto
Carina Johansen / NTB
 
 

 

Staten fikk inn 116 milliarder kroner i oljeskatt i fjor

Publisert: 1. desember 2020 kl 08.41
Oppdatert: 1. desember 2020 kl 08.41

Det viser tall fra skattelisten for selskaper på norsk kontinentalsokkel.

– Årsaken til reduksjonen er i hovedsak lavere oljepris og en noe redusert produksjon, skriver Skatteetaten i en pressemelding.

Oljeselskaper betaler ordinær selskapsskatt på 22 prosent, pluss en særskatt på 56 prosent på inntektene fra norsk sokkel. Marginalskattesatsen på inntektene er derfor 78 prosent.

– Oljeselskapene belastes med en høy skattesats fordi de vederlagsfritt får adgang til å utnytte en verdifull og begrenset naturressurs med ekstraordinær avkastning. Når selskapsskatten har blitt redusert de siste årene, har særskatten økt tilsvarende, slik at marginalskattesatsen hele tiden har vært 78 prosent, forklarer skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Staten refunderer skatteverdien av letekostnader for selskaper som er i underskuddsposisjon. For 2019 utgjør refusjonsbeløpet 3,9 milliarder kroner fordelt på 18 selskaper.

24 av totalt 54 petroleumsselskaper har betalt petroleumsskatt, viser tall fra skattelisten for selskaper på norsk kontinentalsokkel. Flere selskaper står oppført med negativ skatt i skattelisten.

– Et negativt beløp betyr at selskapene får utbetalt penger fra staten. Bakgrunnen for dette er to særegne refusjonsordninger for oljeselskaper, sier Schanke Funnemark.

Saken fortsetter under annonsen

Hvilken type refusjon et negativt beløp knytter seg til, fremkommer imidlertid ikke av skattelisten. Refusjonene gjelder enten letekostnader eller opphør av petroleumsvirksomhet, skriver Skatteetaten i pressemeldingen.