Spår lønnsom havvind fra 2030

Alle partier på Stortinget har uttalt at de ønsker å utforske mulighetene ved havvind. Enkelte har også kommet med konkrete målsetninger. Men så langt har det ikke vært stor pågang for å få bygge ut denne typen vindparker, mye på grunn av de høye kostnadene og en litt umoden teknologi. 

• Stor politisk interesse. Politikerne vil gjerne ha vindkraft, men på land blir det vanskelig. Da er havvind enklere å svelge.

• Foreløpig for dyrt. Havvind er foreløpig helt avhening av offentlig støtte.

• Spørsmål om finansiering. Høyre har begynt å tenke høyt rundt hvordan man skal få finansiert havvind.

• Interessekonflikter. Partiet vil også forsøke å løse opp i interessekonflikter med fiskeriflåten.

Dyr investering

Et mål på utbygningskostnader over prosjektets levetid indikerer at havvind ikke blir lønnsomt uten subsidier før strømprisen er opp mot 80-120 øre per KWh.

Det innebærer at alle havvindprosjekter for tiden er sterkt subsidiert. Equinors pilotprosjekt i Nordsjøen Hywind Tampen fikk 2,3 milliarder i direkte støtte av Enova.

Men i en fersk rapport fra DNV GL denne uken spås flytende havvind å ta av etter 2030 når kostnadene faller med 67 prosent.

Samtidig kommer nyheten om at BP kjøper seg inn Equinors vindkraftprosjekt i USA.

Høyre ser på finansieringsordningen

I sitt nye partiprogram har Høyre begynt å tenke på hva som må til for å gå fra pilotfasen til stor skala. Partiet vil etablere en finansieringsordning som bidrar til å utløse investeringer.

Alle innspill vi hadde i den prosessen ble avvist. Det var visst umulig å tilpasse seg

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim som er nestleder i programkomitéen, utdyper at man fortsatt ikke har avklart nøyaktig hvordan en slik ordning er best og mest effektiv.

– Dette kan for eksempel gjøres gjennom auksjoner, men det er ikke endelig bestemt enda, sier han.

Foto

Nestleder i Høyres programkomité, Henrik Asheim. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix.

Da Equinor denne uken gikk sammen med Jera og J-Power var det for å samarbeide i det som skal bli Japans første storskala havvindauksjon. De tre selskapene vil jobbe sammen for å gjennomføre felles vurderinger og levere felles bud.

Auksjonen forventes å starte i løpet av de kommende månedene, og selve budgivningen finner sted seks måneder etter at auksjonen har åpnet. Kunngjøring av resultatene forventes mot slutten av 2021. Mulige vindparker vil kunne komme i drift etter 2025.

Vil avklare interessekonflikter

Det kan synes som Høyre har lært en viktig lekse etter opprøret mot utbygging av vindkraft på land. I programmet heter det videre at Høyre vil avklare interessekonflikter og sikre forutsigbarhet for havvindproduksjon på norsk sokkel.

Asheim forklarer at interessekonfliktene ligger i hovedsak mellom fiskeri og havvindparker og delvis petroleum og havvind.

De grunne områdene er ofte våre beste fiskebanker og beste gyteområdene for sild og torsk

– Havvind er svært arealkrevende og derfor er det avgjørende viktig for oss at vi har godt samarbeid og samordning i forkant av utbygging for å sikre et så lavt konfliktnivå som mulig. Dette har vi god erfaring med å løse mellom petroleumsnæringen og fiskeri i dag, men disse potensielle konfliktene bør avklares i forvaltningsplanene, sier Asheim.

Jan Henrik Sandberg i Fiskarlaget minner om at det ikke finnes en plan- og bygningslov som gjelder for utbygging til havs. 

– Dette må vi finne ut i dialog med utbyggerne, sier han. 

Det er flere mulige konflikter mellom fiskerne og havvindutbyggerne. Den mest åpenbare er at de grunne områdene langs kysten og ute i havet også er de mest interessante for havvind.

– De grunne områdene er ofte våre beste fiskebanker og beste gyteområdene for sild og torsk. Det er behov for mer forskning på hvilken effekt vindturbiner har på gytingen, sier Sandberg. 

Han er kjent med undersøkelser fra Østersjøen som viser at vindturbiner i noen tilfeller fungerer som kunstige rev – og slik sett ikke utgjør noen direkte trussel for bunnfisken. Men det finnes også studier som har vist at pelagisk fisk som sild, kan bli skremt av turbinene.

En forutsetning for norsk havvindutbygging i henhold til havenergiloven er at utbygging ikke skal påvirke fiskeriet negativt. Så langt har ingen gjort seriøse undersøkelser av hvordan fisken i norske havområder faktisk blir påvirket. Her er forskningen helt i startgropen. Havforskningsinstituttet  ble nylig gitt et oppdrag for å se på deler av denne problematikken.

Åpne for dialog

Fiskarlaget ønsker å bli hørt i det politiske slaget om havvind som er under oppseiling, og har så langt ikke sagt noe klart nei til havvind på norsk sokkel.

– Vi ser jo også at mange ønsker å bygge en industri rundt dette. Til nå har vi inntatt en positiv holdning og vi har en god dialog med blant andre Aker Offshore Wind, sier Sandberg. 

Det i så fall et fremskritt siden Fiskarlaget diskuterte Hywind Tampen-prosjektet med Equinor. 

Hywind Tampen ble bygget ut etter petroleumsloven – og ikke havenergiloven.

– Alle innspill vi hadde i den prosessen ble avvist. Det var visst umulig å tilpasse seg, sier Sandberg.