Sju knallharde Frp-krav før vindkraftmelding

– Vi må ha et endret regime som fører til mindre støy, sier Frps energipolitiker Terje Halleland til NTB.

Han mener et klarere, enklere og mer forutsigbart konsesjonssystem må på plass for å få vekk støyen som preger debatten om utbygging av vindkraft på land i Norge.

– Dagens konsesjonssystem er for dårlig, sier Halleland, og utdyper:

– Utbyggerne har fått forlenget konsesjonene sine i for mange år. Når du da kommer med en utbygging 15 år etter at konsesjon er gitt, har det blitt færre, men mye større møller. Kommunen har gjerne bygd nye hyttefelt og boligfelt, noe som gjør at vindmøllene kommer mye nærmere bebyggelsen enn det som var tenkt.

I dag gis konsesjon for 25 år.

Sju krav

Før olje- og energiminister Tina Bru (H) legger fram sin stortingsmelding, legger Halleland nå fram sju punkter som han mener må inn i det nye konsesjonsregelverket:

• Lokal aksept.

• Flytte regelverket fra energiloven til plan- og bygningsloven.

• Buffersone til bebyggelse.

• Kutt av alle subsidier.

• Byggestart senest fem år etter gitt konsesjon.

• Garanti for opprydding.

• Høyde og antall turbiner skal fastsettes i konsesjon.

Ikke veto

Flere av kravene handler om at norske lokalsamfunn i større grad må involveres i prosessene. Frp vil ikke gi kommunene et glassklart veto mot utbygging, men bruker begrepet «uformelt veto».

Halleland viser til at en del vindmølleparker går på tvers av kommunegrenser, noe som gjør et slik hardt veto trøblete. Å flytte regelverket til plan- og bygningsloven vil kunne gi større lokalt eierskap, håper han.

Frp-politikeren er også klar på at vindkraftprosjekter må være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

– Da vil det vel ikke bli så mange nye utbygginger?

– Med den strømprisen som er i dag, vil det nok bli mindre utbygging, sier Halleland.

– Men i en normalprissituasjon vil det være fullt mulig å få det til. Etterspørselen etter fornybar kraft er økende.

Frp har ikke tallfestet hvor lang buffersonen skal være til bebyggelse, men mener en minsteavstand bør ligge i konsesjonen. Et «tak» på antall vindmøller og høyde på anlegget må inn i utbyggingssøknaden, mener Frp.

Lover bedre system

Det har det siste året vært stans i behandlingen av nye vindkraftkonsesjoner i Norges vassdrags- og energidirektorat fordi myndighetene har jobbet med å avklare hvor man kan bygge vindkraft.

– Fremtidig utvikling av vindkraft på land trenger et forutsigbart rammeverk og bedre lokal og regional forankring, sa Bru i mars.

Hun vil sørge for at hensynet til beboere i nærområdet og til berørte næringsinteresser blir godt ivaretatt, og for at konsesjonsbehandlingen gjennomgås med mål om forbedringer og innstramminger.

Det har den siste tiden vært demonstrasjoner mot utbygging av vindkraft både på Haramsøya på Sunnmøre og på Øyfjellet i Mosjøen i Nordland.

Samtidig har tonen i debatten hardnet kraftig til. I helgen beskrev Bru hvordan vindkraftmotstandere ropte skjellsord etter henne og fysisk forsøkte å hindre henne fra å delta på et møte i Haugesund.