Signaler om sterkere grønn profil på virkemiddelapparatet

Det blir flere som skal slåss om færre offentlige midler fremover. At noen - eller alle - sier dette, er blitt en tradisjon på alle arrangementer med minst en politiker til stede.

Slik var det også da Abelia inviterte staten til å lette på sløret om fremtidens virkemiddelapparat torsdag.

Staten bruken om lag 20 milliarder kroner til å støtte forskning og innovasjon hvert år gjennom en rekke offentlige ordninger. I tillegg kommer eventuelle eksportgarantier og lån.

De 180 forskjellige virkemidlene som svømmer i denne andedammen kalles samlet for virkemiddelapparatet.

En av næringsminister Torbjørn Røe Isaksens store ambisjoner på næringsfeltet har vært å rydde opp i det som blir omtalt som en uoversiktigelig jungel.

Apparat som kan virke bedre

En OECD-rapport konkluderte i 2017 med at virkemiddelapparatet ikke fungerte optimalt. Norsk næringsliv forsker lite sammenlignet med næringsliv i mange andre land - og Norge oversvømmes ikke av innovative selskaper som tar markedsandeler i utlandet.

På oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet, NFD, gjennomførte Deloitte i fjor en stor gjennomgang av apparatet. Rapportens mange forslag til endringer traff aktørene i bransjen som en knyttneve høsten 2019.

Den kollektive lammelsen som da oppstod, skyldtes ikke at konklusjonene var så overraskende, det var de ikke, men nå ble det for alvor klart for alle hvor komplekst og krevende det ville bli å rydde opp.

Siden rapporten ble lagt frem har NFD mottatt 133 innspill fra brukere og andre som er en del av virkemiddelapparatet - mange av dem lenge etter at fristen for innsendelse gikk ut.

Ingen svar fra departementet

Abelia-leder Øystein Eriksen Søreide satte innledningsvis ord på en bekymring mange i sektoren deler:

– Vi må få et virkemiddelapparat som fungerer for brukerne og som kan stå seg i skiftende regjeringer og skiftende prioriteringer. Vi må rigge oss slik at apparatet bidrar til å løse de store samfunnsutfordringene.

En oppfatning som synes å være delt av de fleste, er at apparatet bør rigges om slik at det blir enklere å bruke. I dag er det ikke uvanlig at man bruker ti arbeidsdager på å finne frem til riktig virkemiddel, søke og rapportere om bruken i etterkant. Et anslag har pekt på totalt kostnader tilsvarende 1,8 milliarder kroner.

Vi må få et virkemiddelapparat som fungerer for brukerne og som kan stå seg i skiftende regjeringer og skiftende prioriteringer.

Men statssekretær Geir-Inge Sivertsen kunne ikke si mye av hva regjeringen tenker.

– Vi er midt i prosessen. Vi vet det er betydelig overlapp og at kompleksiteten ser ut til å øke, men vi har ikke konkludert med hva som skal gjøres, sier han.

Viktig med Horisont Europa

Sivertsen kunne likevel berolige de som er bekymret for fremtiden til Norges deltagelse i EUs forskningsprogram Horisont Europa.

Dette har vært en av de raskest voksende kildene til finansiering for norsk forskning og innovasjon de siste årene.

– Vi kjenner ikke prisen på inngangsbilletten for den neste programperioden for 2021 til 2027, men la meg si dette så klart som jeg kan: Det er viktig for Norge å delta her, sier han. –Jeg blir overrasket om vi ikke kommer til å gjøre det fremover.

Grønn profil

Sivertsen gjentok også flere ganger hvor viktig klimaendringene vil bli for fremtidige prioriteringer.

I dag er flere av virkemidlene rettet mot grønne prosjekter, men det er ikke det mest sentrale. Det kan det bli.

– Vi påvirkes av verden og klimaendringer bli den viktigste påvirkningen fremover. Da må vi ha virkemidler som imøtekommer disse, sier han.

– Det krever endringer og de verktøyene har vi ikke på plass ennå. Men det må adresseres når vi skal rigge et apparat for fremtiden.

SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes var til stedet under møtet og gjentok behov for grønn omstilling.

– Vi skal ned mot null utslipp. Da må vi tenke på hvordan offenlige midler kan bidra til det, sier han.

UiO-professor Taran Thune ved TIK-senteret var også klar på at arbeidet med omstilling mot en grønnere økonomi i enda større grad måtte inn i apparatets virkemåte.

Hun mente også man burde få på plass virkemidler som stimulerer til å spre kunnskap og teknologi på tvers av siloer.

Knag Fylkesnes hadde også noen tanker om fremtidens system: – Vi har Sjømatrådet som jobber med å finne nye markedet for norsk fisk. Hvorfor ikke gjøre dette også for andre norske produkter, spør han.