Setter bort jobben med å dele ut penger

Politikere med lite penger, men store ambisjoner og behov for oppmerksomhet har funnet en vinnende formel. Opprett et fond og legg kontoret utenfor Oslo. 

Den oppskriften følger regjeringen i stortingsmeldingen om nordområdene. Forslaget går ut på at Nord-Norge - endelig - skal få et eget investeringsfond som skal forvaltes fra Nord-Norge.

Det er i ferd med å bli en betydelig trend. Kanskje finanssjargongen rundt Oljefondet begynner å slå rot i politikerne? 

For selv om de fortsatt tar jobben med å hente penger ut av fondet, setter det stadig oftere bort utdelingen til nye fond, forvaltere og investeringsselskaper.

Det gir mer faglige vurderinger, men også mindre politisk interesse.

Kraftig vekst

I 2019 lå det 130 milliarder kroner i statlige fond. Det er en oppgang på 68 prosent fra 77 milliarder i 2013. Samtidig har de samlede statlige utgiftene økt med 22 prosent. 

Mange av fondene har ligget der lenge, som Norsk Kulturfond på 331 millioner kroner, Norsk Filminstitutt på 298 millioner kroner og Lånekassens konverteringsfond på 7,5 milliarder kroner.

Men nye kommer stadig til. Det største fondet er Infrastrukturfondet som siden 2013 har vokst til 100 milliarder kroner (se egen sak). 

Infrastrukturfondets størrelse alene kan forklare veksten i de statlige fondene. Men samtidig som nye har kommet til, har også noen falt fra. 

I 2017 la man ned Fondet for klima som da var på 67 milliarder kroner og opprettet Klima- og energifondet på 9,1 milliarder kroner, så trenden er klart økende. 

Enova

Energifondet var ved inngangen til 2020 på 10,45 milliarder kroner. Forvalteren Enova ble tilført 3,1 friske milliarderi fjor med varsler om at rollen skulle spisses som klimavirkemiddel.

Statsforetaket Enova ble etablert i 2001 og ligger også i Trondheim. Frem til 2018 var det eid av Olje- og energidepartementet, men nå er det flyttet over til Klima- og miljødepartementet. 

I 2019 delte Enova ut 5,8 milliarder kroner i støtte til miljøvennlige og energibesparende prosjekter. De siste 12 månedene er det nesten halvert til 3,15 milliarder kroner.

Den store utdelingen i 2019 skyldes først og fremst havvindsatsingen Hywind Tampen som alene fikk 2,3 milliarder kroner. 

Enova står ganske fritt i hvordan de vil fordele midlene. For det første står styret, som består av folk fra forskning og næringsliv, nokså fritt til å prioritere midlene over tid, slik at utdelte midler kan variere en del fra år til år.

Når Enova kunne dele ut 5,8 milliarder i fjor, skyldtes det at de hadde spart opp. 

Styret bestemmer også hvilke tiltak som skal støttes, men i oppdragsbrevet fra departementet heter det nå at målet er å bidra til at Norge når klimamålene for 2030.

Ikke store nok

Halvard Raavand er politisk rådgiver i Greenpeace. Han mener Enova ikke er store nok for oppgaven. 

– Hovedutfordringen med Enova er at de rår over for lite penger, sier han. – Skal vi lykkes med en grønn omstilling i det tempoet klimakrisen krever, må vi bruke mer penger på å omstille. 

Han bruker solenergi som eksempel. 

– Her har det vært mye vingling om fortsatt Enova-støtte, og redusert støtte har ført til nedgang i installasjoner. Det er uheldig, sier Raavand. 

Klimaaktivistene i Greenpeace ser for seg et Enova som understøtter bredere omstilling.  

– For i et omstillingskappløp er det vanskelig å peke ut hvem som kan bli stående igjen som vinnerteknologier, og det er derfor risikabelt å øremerke midler. Men bare penger holder ikke. Innsatsen må koordineres og de statlige initiativene må dra sammen, i grønn retning, sier han. 

Investinor

Statlige fond og investeringsselskaper er ekstra populært innen satsinger på næring og omstilling. Synligheten er også egnet å få staten til å fremstå som opptatt av å spre arbeidsplassene utenfor Oslo.

For eksempel deles mye av midlene til gründere ut via såkornfond eller investeringsfondet til 100 prosent statlig eide og Trondheimsbaserte Investinor.

Dette investeringsselskapet ble etablert i 2008 og har en tildelt forvaltningskapital på totalt 5,3 milliarder kroner. 

I høst hadde selskapet 30 ansatte, opp fra 19 året før. Investinor har fått en dobling i forvaltningskapital det siste halvåret blant annet som følge av tildelt ansvar for såkornfondsordningen.   

I november kunne Investinor skryte av historisk gevinst etter å ha solgt aksjer for mer enn 600 millioner kroner i Calliditas Therapeutics. Samlet gevinst så langt er på 475 millioner kroner i dette selskapet. 

Ikke verst for et selskap som skal «være den sentrale egenkapitalaktøren i det norske unoterte  markedet og lede an i den bærekraftig omstillingen til morgendagens næringsliv». 

Paradoksalt nok er ikke Calliditas et norsk selskap. Det har sitt hovedkontor i Sverige, er registret på Stockholmsbørsen og ble startet av to svenske professorer fra Universitetet i Uppsala. Investeringen til Investinor ble i sin tid gjort sammen med svenske Industrifonden AB. 

Men det store flertallet investeringer i porteføljen er norske, blant annet sjakkmester Magnus Carlsens Play Magnus. 

Nysnø

Investeringselskapet Nysnø ble opprettet i 2018. Her er oppskriften nærmest perfeksjonert. Selskapet ble lagt til oljebyen Stavanger og ledes av Siri Kalvig, som ved siden av gründersuksessen med Storm Weather Center er et kjent fjes fra TV2.

I likhet med Investinor er også Nysnø eid hundre prosent av staten og skal investere i selskaper som andre investorer gjerne er forsiktige med å gi penger. Den eneste egentlige forskjellen er at Nysnø skal bidra til å redusere klimautslipp gjennom investeringene sine. 

Timingen har vært både heldig og uheldig. Selskaper med grønn profil har skutt i været på børsene. Ifølge Dagens Næringsliv hadde Nysnø en avkastning på rundt 10 prosent siden oppstarten. Det kan bli mye mer. 

Men den sterke medvinden på børsene har også fått flere til å spørre om man trenger statlig drahjelp når private investorer har så åpen lommebok.

En ekstern gjennomgang av virkemiddelapparatet foreslo i fjor å slå sammen Investinor og Nysnø. Men det har regjeringen ignorert.

I stedet ble det foreslått å pumpe inn 700 millioner nye skattekroner i statsbudsjettet. Nysnø hadde 1,4 milliarder i innskutt forvaltningskapital før dette.

Hvem kan investere mest? 

Kombinasjonen Kalvig, omstilling og børssuksess har overvunnet opposisjonen.

Senterpartiet går i sitt alternative budsjett inn for å øke kapitalinnskuddet til Nysnø med 300 millioner kroner. MDG vil øke kapitaltilgangen med 500 millioner kroner og gi et tapsfond på 200 millioner utover det.

Til og med Rødt synes regjeringen er knuslete med investorene i Nysnø og slenger på 200 millioner ekstra.

Egne investeringsselskap

I sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår både Sp og SV opprettelsen av nye investeringsselskap. 

Mens Sp nøyer seg med 10 milliarder og et mål om å hjelpe treforedlingsindustrien, vil SV, med en innskutt startkapital på 20 milliarder kroner, stille de andre statlige investorene i forlegenhet.

Torgeir Knag Fylkesnes forklarer at selskapet skal investere i grønne teknologier som flytende havvvind, bioindustri, karbonfangst- og lagring, batteriproduksjon, hydrogen og grønn skipsfart. 

– Det vi trenger er et finansielt system som fremmer grønne investeringer. Vi må bidra til å omdirigere kapital, sier han og peker på at for mye kapital i dag står i eiendom og «finansiell forurensing». 

Satsingen skal kombineres med en grønn statlig investeringsbank som utsteder grønne obligasjoner og skal delvis finansieres med kutt i tilskuddene til olje- og petroleumssektoren på 27 milliarder kroner.

– Trenger man et nytt investeringsselskap. Kan man ikke bare styrke satsingen på Nysnø? 

– Man kan jo det. Men vi ønsker å øke risikoprofilen til Nysnø og gi selskapet veldig mye mer kapital. Og innretningen må også justeres. 

Fylkesnes forteller at SV ser for seg et mye bredere investeringsselskap, hvor deler av det statlige eierskapet som ligger under Næringsdepartementet flyttes over.

– Vi må ha et selskap med ansvar for å være industrielt lokomotiv. Det er viktig at det samles for å få nok tyngde til å stå i disse store omveltningene, sier han. – I dag går det i sneglefart.

Fylkesnes mener et større og tyngre miljø vil ha mer kompetanse og kunne bidra i tidligere faser enn mer klassiske investeringsfond.

– Litt som Investinors såkornfondsordning?

– I noen tilfeller vil det kunne fungere som et tidligfase investeringsfond også. Det viktige er at vi opprettholder kontroll med nøkkelselskapene i det grønne skiftet, sier han.