Şahin, Türeci og Afeyan
De siste ukene har verden fått nytt håp. Først la BioNTech, og så en uke senere Moderna, frem svært gode resultater fra testingen av to mRNA-vaksiner mot Covid-19.
De to selskapene har en del til felles. Begge er startet opp av skolesmarte og hardtarbeidene innvandrere eller barna av innvandrere. Begge selskapene ble til under finanskrisen. Forskerne hos begge selskapene har satset på den samme lovende teknologien, og begge er i løpet av et snaut tiår blitt til milliardbedrifter.
Noubar Afeyan (58) er grunnlegger og styreleder i Moderna. Han ble født i Beirut i Libanon av armenske foreldre. På 70-tallet innvandret hele familien til Montreal i Canada.
Han studerte senere ved MIT og startet sitt første i en lang rekke av oppstarter som 24-åring. Totalt har han vært med på å starte 38 bedrifter og eier 100 patenter. Moderna ble grunnlagt i 2009 da finanskrisen fortsatt herjet børsene.
Under arbeidet med vaksinen mottok Moderna økonomisk støtte fra en rekke donorer, blant annet en million dollar fra country-stjernen Dolly Parton. Hun hadde tidligere har fått medisinsk behandling ved et av sykehusene som samarbeider med Moderna og har opprettet et eget Covid-19-fond.
Afeyan underviser i dag ved MIT. Han har tatt til orde for å gjøre det enklere å hente fremmedarbeidere inn til USA.
Grunnleggerne av BioNTech er Uğur Şahin (55) and Özlem Türeci (53) som begge er barn av tyrkiske gastarbeiter som kom til Tyskland på slutten av 60-tallet, ifølge Guardian.
Şahin ble født i İskenderun og flyttet til Tyskland som fireåring. Faren jobbet på Ford-fabrikken i Köln. Senere skulle unge Uğur ta medisinstudiet i byen og en doktorgrad innen kreft og immunterapi.
Türeci vokste opp i Lastrup i Niedersachsen. Faren jobbet som kirurg ved et lite katolsk sykehus. Hun har beskrevet seg selv som en Prøyssisk tyrker.
De giftet seg i 2002. Det var et år etter at de sammen grunnla selskapet Ganymed, et tyrkisk ord for hardt arbeid, som ble solgt til et japansk legemiddelselskap for 14 milliarder kroner i 2016.
De grunnla BioNTech i 2008. Selskapet er nå verdsatt til rundt 200 milliarder kroner, men de to grunnleggerne sykler fortsatt til jobben og Şahin har en professorstilling ved det lokale universitetet i Mainz.
Fortsatt gjenstår en del utfordringer med dette «herket» av et virus som Bent Høie kaller det. Det tar tid å produsere vaksiner nok til verden, selv om mRNA-teknologien trolig er den aller raskeste å skalere opp. Så må vaksinene lagres i minus 80 grader, 20 grader kaldere enn Ebola-vaksinen, – noe som kan bli krevende i mange land. Investorene er også usikre. Både Moderna og BioNTechs aksjer spratt opp på børsen da resultatene ble kunngjort, men er nå tilbake litt under der de startet. Og kanskje vanskeligst av alt; vaksineskepsisen må overvinnes, noe vitenskapsfolkene er smertelig klar over.
«Så fort den er godkjent, skal jeg være den første til å ta den», var Şahins kommentar til nettstedet Business Insider.