Rekmange søkere har i år fått studieplass. Men antallet som ikke har fått studietilbud er også rekordhøyt.  

Foto

iStock/Srdjanns74

Rekordmange uten studieplass

Publisert: 31. juli 2020 kl 06.24
Oppdatert: 31. juli 2020 kl 09.56

En oversikt Dagens Perspektiv har laget basert på tall fra Samordna opptak, viser at regjeringens skrytemelding om «rekordmange nye studenter» har en bakside.

Når antallet søknader til høyre utdanning øker mer enn antall studieplasser, så øker også antallet som ikke får studieplass. Og antallet som ikke kommer inn har økt mye mer enn antallet som har fått plass. Fra 2019 til 2020 økte andelen kvalifiserte søkere som ikke kom inn på høyere utdanning med hele 27,9 prosent. Andel søkere totalt økte med kun 8,9 prosent, mens andel søkere som fikk tilbud økte med 8,7 prosent.

Noen flere vil få plass gjennom det såkalte suppleringsopptaket senere i høst, og ved etterfyllingsopptak eller ved å søke på studieplasser som fortsatt står ledige.

Men tendensen er like vel tydelig: Gapet mellom de med og uten studieplass blir større.  

 

«Krever politisk vilje»

Saken fortsetter under annonsen

LOs førstesekretær Julie Lødrup advarer mot denne utviklingen i en kronikk i Dagens Perspektiv denne uken.

«Mer enn 27.000 har ikke fått drømmen oppfylt. I tillegg til de 1500 kvalifiserte fagskolesøkerne som ikke har fått plass. Altså nesten 30.000 kvalifiserte søkere som ikke får ønsket sitt om en studieplass oppfylt, som kanskje må vente ett år til, før de kommer inn. Norsk arbeidsliv er avhengig av stadig nytt påfyll av kompetente arbeidstakere. Da er det bekymringsfullt at så mange ikke får oppfylt ønsket sitt om å studere», skriver Lødrup.

Hun påpeker at lik rett til utdanning «krever politisk vilje».

«Vi vet at rundt 100.000 unge under 30 år står utenfor jobb og utdanning. I en krisetid, som norsk arbeidsliv har vært inne i de siste månedene, frykter jeg at tallet kan bli enda større om vi ikke lykkes med å gi de som trenger det kompetansepåfyll. Da må det brukes penger på enda flere studieplasser, både på universitet og høyskole og fagskolene», framhever LO-sekretæren.   

Det er veldig alvorlig at vi ikke har nok kapasitet i utdanningssystemet i en økonomisk krise

– Regjeringen har sviktet ungdommen

I Sosialistisk ungdom tar leder Synnøve Kronen Snyen i bruk enda tyngre skyts:

Saken fortsetter under annonsen

– Det virker ikke som høyere utdanningsminister Henrik Aasheim tar innover seg hvor vanskelig situasjon mange unge står i nå. Rekordmange står uten tilbud om studieplass, det har vært en halvering i antall sommerjobber i år og det er dramatisk nedgang hvor mange under 25 som har lønnet arbeid. Dette viser at unge rammes hardt i krisetider, sier SU-lederen til Dagens Perspektiv.

Kronen Snyen mener at regjeringen har ikke opprettet nok nye studieplasser i koronakrisepakkene.

– Det er veldig alvorlig at vi ikke har nok kapasitet i utdanningssystemet i en økonomisk krise. Flere unge burde fått muligheten til å starte på sin drømmeutdanning nå til høsten. 

– Regjeringen har sviktet ungdommen, sier Synnøve Kronen Snyen.

Det er nok mange som har søkt høyere utdanning på grunn av usikkerhet

Unge Høyre: – Mange er usikre

Foto

Unge Høyre-leder Sandra Bruflot mener mange har søkt høyere utdanning på grunn av usikkerhet. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Saken fortsetter under annonsen

Leder i Unge Høyre, Sandra Bruflot, mener at tallene viser at mange har søkt høyere utdanning på grunn av usikkerhet.

– Det er ikke bra at så mange som ønsket seg plass ikke kommer inn på studier, men det uvanlig høye søkertallet er nok også et tegn på at arbeidsmarkedet var veldig dårlig da fristen for å søke høyere utdanning gikk ut i mars, sier Bruflot til Dagens Perspektiv.

– Det er nok mange som har søkt høyere utdanning på grunn av usikkerhet, for å ta en lengre utdannelse enn de egentlig hadde tenkt, eller for å fylle på med kompetanse mellom jobber, men arbeidsmarkedet er heldigvis blitt en del bedre på ganske kort tid. 

– Kan regjeringen gjøre noe for å bedre situasjonen?

– Regjeringen bevilget penger til 4000 nye studieplasser allerede fra denne høsten for å kompensere litt for de høye søkertallene, slik at flere fikk plass, påpeker Bruflot.

– Det er vanskelig å lage unntak for dette kullet med søkere fordi eventuelle urettferdige skjevheter blir dyttet til neste år. Dermed måtte man endret på opptaket neste år, og fortsatt i årene fremover dersom man skulle endret noe i år, sier Unge Høyre-lederen.

Noen fakta om årets studentopptak

UNIVERSITET OG HØYSKOLER:

  • Utdanningsinstitusjonene hadde ved årets opptak meldt inn 60.996 ledige studieplasser, mot 58.741 plasser i fjor. Det er en økning i antall studieplasser med 2255 eller 3,8 %.

  • 149.541 søkere totalt mot 137.277 i fjor (en økning på 8,9 %).

  • 135.742 søkere er kvalifisert til opptak på minst ett av sine søknadsalternativer, mot 121.018 i fjor (en økning på 12,2 %).

  • 107.999 søkere har fått tilbud om studieplass ved hovedopptaket, mot 99.319 i fjor (en økning på 8,7 %).

  • 58.629 søkere har fått tilbud om studieplass på sitt førstevalg. I fjor var det tilsvarende tallet 57.482 søkere.

  • 27.743 kvalifiserte søkere står per 20. juli uten tilbud mot 21.699 på samme tidspunkt i fjor. Det tilsvarer en økning på 27,9 %.

FAGSKOLER:

  • Det er i 2020 tilbudt 8.817 studieplasser til 318 fagskolestudier fordelt på 30 fagskoler.

  • Det er ved hovedopptaket registrert 9 319 søkere noe som tilsvarer 1,1 søkere per studieplass.

  • Totalt har 7.522 (80,7 %) søkere blitt vurdert kvalifisert til minst ett av sine søknadsalternativer.

  • 6.005 søkere fått tilbud om studieplass ved hovedopptaket, dette utgjør 64,4 % av alle søkere, og 79,8 % av alle kvalifiserte søkere.

  • 5.409 søkere fått tilbud på sitt førstevalg, noe som utgjør 58,0 % av alle søkere,

  • 71,9 % av alle kvalifiserte søkere, og 90,1 % av alle søkere som har fått tilbud om studieplass.

  • 1517 kvalifiserte søkere står ved hovedopptaket uten tilbud.

Saken fortsetter under annonsen