iStock / Wilf Doyle
Regjeringen avventer videre behandling i EU-systemet
Denne uken la EU-kommisjonen frem et forslag om å slutte å prioritere utbygging av rør og infrastruktur for gass mellom medlemslandene og eksportørlandene utenfor EU.
Forslaget gikk ut på at skifte innretningen på det regulativt gunstige TEN-E-rammeverket slik at det er mer i tråd med EUs amisiøse klimamål.
Eksperter omtaler forslaget som en naturlig konsekvens av EUs mål. For gasseksportøren Norge viser det med tydelighet at EUs store ord er i ferd med å bli til konkrete planer.
Dersom målet om å kutte med minst 55 prosent av utslippene fra 1990 innen 2030, skal oppnås, har EU selv anslått at importen av olje må falle med 35 prosent, mens importen av gass må ned med 25 prosent.
Men et forslag fra EU-kommisjonen må behandles i rådet av medlemsland og EU-paralementet før det blir mer enn et politikkforslag.
Det avventer statssekretær i Olje- og energidepartementet, Tony C. Tiller (H).
Tony Christian Tiller (H) er statssekretær i OED. Foto: OED / Scanpix
– Når det gjelder Europakommisjonens forslag til TEN-E-rammeverket må dette gjennom de lovgivende organene i EU, Rådet og Europaparlamentet, før Norge eventuelt vil innlemme dette som en rettsakt i EØS-avtalen. Den eksisterende TEN-E-forordningen er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det er med andre ord for tidlig å si hvordan vi vil stille oss til dette, sier han til Dagens Perspektiv.
Han mener regjeringen har vært og er tydelige i sin kommunikasjon med Kommisjonen, gjennom ulike høringsinnspill, på at gass har en viktig rolle å spille for å erstatte kull, som støtte for fornybar energi og ved å muliggjøre satsing på hydrogen.
– Som kommisjonen påpeker er det nå utviklet et godt gassrørnett i Europa. Et system som gir medlemslandene tilgang til gass fra ulike kilder inklusive fra felt på norsk kontinentalsokkel. Det er ikke noe som tilsier at norske felt ikke skal være konkurransedyktige i dette markedet også fremover, sier han.
Kraftutveksling
En av tingene som EU-kommisjonen heller vil satse på, er kraftutveksling og utbygging av strømnettet offshore. Dette er en vanskelig sak i Norge siden utenlandskabler kan medføre noe høyere strømpriser her - et sårt punkt særlig for kraftkrevende industri.
Zero mener Norge er på kollisjonskurs med EU når det kommer til utbygging av kraftutveksling med kontinentet.
Bør Norge sørge for mer kraftutveksling med Europa?
Tiller svarer med å vise til fordelene med kraftutveksling:
– Koblingen mot andre lands kraftsystem har vært avgjørende for den norske forsyningssikkerheten i mer enn 50 år og bidratt til at de høyeste kraftprisene har vært lavere enn de eller ville vært.
EU-kommisjonen ønsker også å trappe opp satsingen på hydrogen som energibærer. Blant annet uttalte energikommisær Kadri Simson at man kan se for seg ny bruk av gassrørene til å frakte hydrogen.
Er det tempo nok i en norsk satsing på en hydrogen-industri?
Tiller viser til regjeringens bevilgning av 100 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021.
– Denne satsingen har særlig vekt på å støtte utvikling og etablering av infrastruktur. Vi ønsker å fokusere på knutepunkter og leverandørkjeder, som legger til rette for bruk av hydrogen. Veikartet er en del av en stortingsmelding OED jobber med om langsiktig verdiskaping fra norsk energiressurser, hvor vi vil se olje, gass og fornybar energi i en større sammenheng, sier han.
