Flyktninger rømmer brann i en leir på Lesbos i Hellas.

Foto

Petros Giannakouris / NTB

Pandemi, politikk og protester - dette var nyhetsåret 2020

Publisert: 22. desember 2020 kl 10.38
Oppdatert: 22. desember 2020 kl 10.38

Januar:

2. januar: Det erklæres unntakstilstand i to australske delstater i forbindelse med skog- og gressbranner. I løpet av skogbrannsesongen blir 186.000 kvadratkilometer land svidd av, 34 mennesker og flere milliarder dyr omkommer.

3. januar: USA likviderer den mektige iranske generalen Qasem Soleimani i et rakettangrep i Bagdad. De neste dagene kommer det represalier og trusler fra iransk hold.

8. januar: Et ukrainsk passasjerfly styrter like etter avgang fra Teheran, alle 170 om bord omkommer. Irans forsvar innrømmer senere at de skjøt ned flyet ved et uhell.

22. januar: Kina isolerer millionbyen Wuhan, der covid-19 ble oppdaget. Ingen får forlate byen på 76 dager.

22. januar: Riksrettssaken mot Donald Trump begynner i Senatet.

24. januar: Frankrike bekrefter som første land i Europa tilfeller av covid-19.

Saken fortsetter under annonsen

28. januar: USAs president Donald Trump presenterer en plan for fredsløsning mellom Israel og Palestina.

Februar:

1. februar: Storbritannia forlater EU, men med en overgangsperiode til nyttår.

3. februar: Bernie Sanders og Pete Buttigieg deler seieren i Demokratenes nominasjonsvalg i Iowa, det første i rekken.

3. februar: Cruiseskipet Diamond Princess settes i karantene i Yokohama i Japan. Totalt blir 712 passasjerer smittet av koronaviruset.

5. februar: Donald Trump blir frikjent i riksrettssaken. Kun én republikansk senator, Mitt Romney, stemmer for å dømme ham.

8. februar: 30 personer blir drept og 57 såret i en masseskyting i Thailand. Gjerningsmannen, en soldat, blir drept av politiet.

Saken fortsetter under annonsen

9. februar: Facebook utbetaler fem milliarder kroner til brukere i USA som ble utsatt for ansiktsgjenkjenning uten å ha tillatt det.

10. februar: Sørkoreanske «Parasitt» blir første ikke-amerikanske film til å vinne prisen for beste film under Oscar-utdelingen. Filmen vinner også tre andre Oscar-priser.

11. februar: Det nye koronaviruset blir offisielt omdøpt til covid-19 av Verdens helseorganisasjon.

19. februar: 11 personer blir drept og fem blir såret i en masseskyting begått av en høyreekstremist i den tyske byen Hanau.

24. februar: Harvey Weinstein finnes skyldig i to seksuelle overgrep og dømmes til 23 års fengsel.

29. februar: USA og Taliban inngår fredsavtale i Doha. USA lover å trekke sine styrker ut innen 14 måneder.

Mars:

Saken fortsetter under annonsen

Flere land i Europa begynner å innføre strenge tiltak mot koronaviruset.

2. mars: Valg i Israel. Statsminister Benjamin Netanyahu erklærer seier.

3. mars: Joe Biden sikrer seg flest delegater på supertirsdag, der det holdes nominasjonsvalg i 13 delstater.

6. mars: Antallet koronasmittede i verden passerer 100.000.

7. mars: I Quanzhou kollapser et hotell som brukes til karantene for folk som har vært i kontakt med koronapasienter, og 29 mennesker omkommer.

9. mars: Italia utvider karantenetiltak til å gjelde hele landet og forbyr all unødvendig reising. Dagen før hadde landet satt store deler av Nord-Italia i karantene.

11. mars: WHO erklærer at koronaviruset er en pandemi.

Saken fortsetter under annonsen

14. mars: Karantenefaste italienere synger fra balkongene sine for å demonstrere samhold.

15. mars: Vatikanet kunngjør at påskefeiringen kun strømmes på nett i år.

17. mars: Uefa utsetter fotball-EM til 2021. Senere blir også sommer-OL i Tokyo utsatt.

18. mars: Eurovision Song Contest avlyses på grunn av koronapandemien.

25. mars: Finland isolerer Helsingfors og regionen Nyland for inn- og utreise i tre uker.

27. mars: Storbritannias statsminister Boris Johnson tester positivt for koronaviruset. Han blir senere innlagt på intensivavdeling og mener selv «det kunne gått begge veier».

April:

Saken fortsetter under annonsen

1. april: FNs generalsekretær António Guterres kaller pandemien «den mest utfordrende globale krisen siden andre verdenskrig».

2. april: Antall koronasmittede på verdensbasis passerer en million og antall døde 50.000.

8. april: Bernie Sanders trekker seg fra Demokratenes nominasjonskamp, og Joe Biden blir dermed stående alene som kandidat.

19. april: 23 personer blir drept i en masseskyting i Nova Scotia i Canada. Gjerningsmannen er blant de døde.

20. april: Benjamin Netanyahu og Benny Gantz danner kriseregjering i Israel.

Slutten av april: En rekke europeiske land opphever nedstengingstiltak idet koronapandemien avtar i styrke.

Mai:

2. mai: Nord-Koreas leder Kim Jong-un viser seg offentlig for første gang på tre uker etter spekulasjoner om at han hadde dødd etter en hjerteoperasjon.

16. mai: Felicien Kabuga, som er siktet for å ha finansiert folkemordet i Rwanda i 1994, blir pågrepet av fransk politi.

19. mai: En studie viser at de daglige globale CO2-utslippene har falt med 17 prosent under pandemien.

21. mai: USA beslutter at de vil trekke seg ut av Open Skies-avtalen, som lar land gjennomføre rekognoseringsflyginger over hverandres territorier. De forlater avtalen i november.

25. mai: Den 47 år gamle afroamerikaneren George Floyd blir drept under en pågripelse i Minneapolis i USA. Dødsfallet utløser store demonstrasjoner i USA og verden over.

26. mai: Twitter merker for første gang to av Donald Trumps twittermeldinger, om mulig valgfusk, som villedende.

29. mai: Donald Trump erklærer at USA melder seg ut av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Juni:

1. juni: Et nytt ebolautbrudd begynner i Kongo, kort tid før det forrige skulle bli erklært avsluttet.

3. juni: En 43 år gammel fange i Tyskland settes i politiets søkelys i etterforskningen av Madeleine McCanns forsvinning i 2007.

4. juni: Hongkongkinesere markerer årsdagen for massakren på Tiananmen-plassen i 1989, mens byens folkevalgte forsamling vedtar en omstridt lov som gjør det forbudt å vise manglende respekt for Kinas nasjonalsang.

6. juni: Med seier i nominasjonsvalget i Guam har Joe Biden offisielt mer enn halvparten av delegatene i Demokratenes nominasjonsvalg og blir partiets presidentkandidat.

10. juni: Svensk påtalemyndighet kunngjør at de mener Stig Engström, den såkalte Skandiamannen, sto bak drapet på Olof Palme i 1986.

24. juni: Tyske Bayer inngår forlik på over 100 milliarder kroner med amerikanere som hevder å ha fått kreft etter bruk av ugressmiddelet Roundup.

26. juni: En norskiraner dømmes til sju års fengsel i Danmark for medvirkning til iransk etterretningstjenestes attentatplan mot en iransk flyktning.

27. juni: Verden passerer 10.000.000 bekreftede smittetilfeller og 500.000 koronadødsfall.

Juli

1. juli: En folkeavstemning i Russland sikrer et stort flertall for grunnlovsendringer som blant annet sikrer Vladimir Putin mulighet for å beholde makten i 16 år til.

1. juli: En ny, svært omstridt sikkerhetslov trer i kraft i Hongkong.

2. juli: Ghislaine Maxwell, Jeffrey Epsteins ekspartner, blir pågrepet og siktet for å ha hjulpet ham med å skaffe mindreårige jenter som han misbrukte seksuelt.

7. juli: Brasils president Jair Bolsonaro får påvist koronaviruset. Han blir friskmeldt tre uker senere.

9. juli: Seouls ordfører Park Won-su blir funnet død i et skogområde. Han var nettopp blitt anklaget for seksuell trakassering av en sekretær.

10. juli: Etter en rettsavgjørelse kunngjør Recep Tayyip Erdogan at Hagia Sofia i Istanbul skal gjøres om fra museum til moské.

11. juli: Store menneskemengder demonstrerer i Khabarovsk øst i Russland mot pågripelsen av guvernøren Sergej Furgal. Demonstrasjonene varer i flere uker og er de største demonstrasjonene mot Vladimir Putin på flere år.

21. juli: EU blir enige om en koronakrisepakke på til sammen 750 milliarder euro.

August:

4. august: To massive eksplosjoner rammer havna i Beirut. Minst 200 mennesker dør og 6.500 blir skadd. Store deler av byen blir lagt i ruiner. Mange hundre tusen blir hjemløse.

9. august: I presidentvalget i Hviterussland får sittende president Aleksandr Lukasjenko offisielt over 80 prosent av stemmene, et resultat opposisjonen ikke godtar og som utløser store demonstrasjoner i landet i mange uker. Demonstrasjonene blir brutalt slått ned av politiet.

11. august: Joe Biden velger Kamala Harris som sin visepresidentkandidat. Valget er historisk ettersom hun er en svart kvinne.

19. august: Et kupp i Mali fører til at president Ibrahim Boubacar Keita går av.

19. august: Californias guvernør Gavin Newsom kunngjør at delstaten bekjemper totalt 367 skogbranner. De skal siden føre til store ødeleggelser.

20. august: Den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj forgiftes på et fly i Sibir. Han flyttes senere til et sykehus i Tyskland og våkner fra koma 7. september. Russland benekter at han er blitt forgiftet.

25. august: Polio erklæres som utryddet i Afrika.

28. august: Japans statsminister Shinzo Abe går av helseårsaker, kort tid etter at han ble Japans lengstsittende statsminister gjennom tidene.

September:

6. september: Den danske programlederen Sofie Linde setter fyr på landets #metoo-debatt da hun holder en tale om seksuell trakassering i mediebransjen på en prisutdeling.

9. september: Flyktningleiren Moria på den greske øya Lesvos brenner ned, og mange tusen flyktninger blir husløse.

12. september: Taliban og afghanske myndigheter møtes til fredsforhandlinger i Doha.

18. september: USAs eldste høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg dør, 87 år gammel. Dødsfallet utløser stor sorg på amerikansk venstreside.

September: Århundrets flom legger store deler av Sahel-regionen i Afrika under vann.

25. september: En islamistisk angriper går løs med en machete eller øks utenfor de gamle lokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo. To personer blir kritisk skadd.

27. september: Det bryter ut full krig i den omstridte Nagorno-Karabakh-regionen mellom Armenia og Aserbajdsjan. Krigen skal vare i over en måned.

28. september: Avisa New York Times offentliggjør Donald Trumps selvangivelser fra 20 år tilbake og viser at han betalte 7.000 kroner i føderal inntektsskatt i 2016 og 2017.

29. september: Joe Biden og Donald Trump møtes i den første av tre presidentdebatter. Det første møtet ender i kaos grunnet Trumps aggressive oppførsel.

Oktober:

2. oktober: Donald Trump og kona Melania får påvist koronaviruset. Senere samme dag innlegges han på sykehus, men utskrives tre dager senere.

6. oktober: Valget i Kirgisistan underkjennes etter store demonstrasjoner. Senere samme dag tar opposisjonspolitikeren Sadyr Japarov over som statsminister, og senere også som president.

Oktober-november: Store deler av Europa stenger igjen ned for å møte en ny koronabølge.

8. oktober: 13 menn siktes i Michigan for å ha lagt planer om å bortføre delstatens liberale guvernør Gretchen Whitmer og utløse borgerkrig.

9. oktober: Verdens Matvareprogram (WFP) får Nobels fredspris.

16. oktober: Læreren Samuel Paty får halsen skåret over av en islamistisk ekstremist etter å ha vist Muhammed-tegninger til elevene sine i en forstad til Paris.

17. oktober: Tusenvis av kvinner demonstrerer mot Donald Trumps nominerte til høyesterett, Amy Coney Barrett. Hun blir godkjent 26. oktober.

21. oktober: I dokumentarfilmen Francesco sier pave Frans at homofile har rett til å være del av en familie, og rett til sivile partnerskap.

22. oktober: Polens grunnlovsdomstol slår fast at det er forbudt med abort selv om fosteret har påviste skader. Dette betyr at abort nesten blir totalforbudt. Dette utløser store demonstrasjoner.

23. oktober: De stridende partene i Libya inngår en permanent våpenhvile og møtes til forhandlinger.

25. oktober: Et overveldende flertall av chilenere stemmer for å innføre ny grunnlov og erstatte den eksisterende som stammer fra militærdiktaturet på 70- og 80-tallet.

27. oktober: Amy Coney Barrett blir tatt i ed som ny dommer i høyesterett som Trumps kandidat. Hun sikrer et solid konservativt flertall i domstolen.

29. oktober: En islamsk ekstremist dreper tre personer med kniv ved Notre-Dame-kirken i hovedgata i Nice i Frankrike.

29. oktober: Det britiske partiet Labour vedgår at de har sviktet jøder og suspenderer tidligere partileder Jeremy Corbyn.

30. oktober: Et jordskjelv i Egeerhavet forårsaker store ødeleggelser i den tyrkiske byen Izmir. 116 mennesker omkommer.

31. oktober: Berlins nye flyplass åpner, drøyt ni år på overtid.

November:

2. november: Fem mennesker blir drept og 23 såret i et angrep i sentrum av Wien, der en islamistisk ekstremist skyter folk med rifle.

3. november: Presidentvalget i USA avholdes. Resultatet er uklart i flere dager. Donald Trump erklærer seier på valgnatten, noe Twitter markerer som villedende.

4. november: Danmarks regjering beslutter at alle landets mink må avlives, fordi en mutert variant av koronaviruset har begynt å spre seg blant dem. Senere må regjeringen innrømme at den ikke har lovhjemmel til dette.

4. november: Etiopia erklærer unntakstilstand på grunn av den raskt økende konflikten i regionen Tigray. Krigen mellom regionens myndigheter og føderale myndigheter tar bare noen uker, og ender med føderal seier.

5. november: Uværet Eta forårsaker 189 dødsfall og skader for mange milliarder kroner i Mellom-Amerika.

5. november: USA registrerer for første gang mer enn 100.000 koronatilfeller på ett døgn.

5. november: Kosovos president Hashim Thaci går av før han skal møte i en spesialdomstol i Haag, tiltalt for krigsforbrytelser på 1990-tallet.

7. november: En rekke mediers prognoser viser at Joe Biden vinner staten Pennsylvania og dermed har nok valgdelegater til å bli USAs 46. president. Donald Trump nekter å innrømme nederlag. Han fører en rekke søksmål i flere delstater for å snu valgresultatet, uten hell.

7. november: Verden passerer 50 millioner koronatilfeller.

9. november: Legemiddelselskapene Pfizer og BioNTech sier deres koronavaksinekandidat er 90 prosent effektiv i fase 3-tester. Senere viser også to andre vaksinekandidater stor effektivitet.

10. november: Det inngås våpenhvile mellom Armenia og Aserbajdsjan, der Armenia taper store områder i Nagorno-Karabakh. Rasende armenere i hovedstaden Jerevan stormer et regjeringsbygg.

10. november: Perus president Martin Vizcarra går av etter at nasjonalforsamlingen erklærer ham uskikket for å styre landet. Etterfølgeren Manuel Merino går av bare fem dager senere.

10. november: PLOs generalsekretær Saeb Erekat dør, 65 år gammel, etter å ha blitt smittet av koronaviruset i oktober.

12. november: De 15 siste demokrativennlige politikerne i Hongkongs lovgivende forsamling trekker seg.

13. november: Frigjøringsbevegelsen Polisario i Vest-Sahara kunngjør at våpenhvilen med Marokko er over, etter at regimet i Rabat begynner en militæroperasjon i området.

16. november: Polen og Ungarn nedlegger veto mot EUs langtidsbudsjett: og krisepakke: etter krav om overholdelse av rettsstatsprinsipper. Budsjettet blir vedtatt 10. desember.

Desember:

2. desember: Storbritannia godkjenner en koronavaksine lagd av Pfizer og BioNTech, som første land i verden. Få dager senere begynner landet å vaksinere innbyggerne.

4. desember: Danmark vedtar å stanse leteboring etter olje i Nordsjøen og avvikling av oljevirksomheten innen 2050.

11. desember: USA godkjenner Pfizers koronavaksine.

20. desember: EU og Storbritannia greide ikke å bli enige om en brexitavtale innen fristen for å få EU-parlamentetes godkjenning. Dermed ser det ut til at britene forlater unionen 31. desember uten en avtale. Uroen vokser i Storbritannia om de økonomiske konsekvensene.

21. desember: EUs legemiddelbyrå EMA godkjenner Pfizers koronavaksine. Vaksinen er dermed også godkjent i Norge.