Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.h.) og fondets leder Yngve Slyngstad (t.v.) under framleggelsen av årsrapporten for 2018.
Heiko Junge / NTB scanpix
Oljefondet fikk rekordavkastning på 1.692 milliarder kroner i 2019
Det er den høyeste kroneavkastningen i et enkeltår i fondets historie og den nest beste avkastningen i prosent.
– 2019 har vært et svært godt år for fondet. Markedsverdien av fondet økte 1.832 milliarder kroner til 10.088 milliarder kroner ved utgangen av året. Dette er den største verdistigningen i et enkelt år i fondets historie, sier Øystein Olsen, leder for hovedstyret i Norges Bank.
Dermed hentet fondet seg solid inn igjen etter nedgangen i 2018. Da tapte fondet 485 milliarder kroner. Det gjorde at fondet for første gang hadde negativ avkastning med 6,1 prosent.
Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer i 2019 var 26 prosent, mens plasseringene i unotert eiendom fikk en avkastning på 6,8 prosent. Renteinvesteringene fikk en avkastning på 7,6 prosent.
Historisk godt
Fondets samlede avkastning var 0,23 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen.
– 2019 har vært et historisk godt år, drevet av positiv aksjeavkastning i alle fondets hovedmarkeder og i samtlige aksjesektorer, sier oljefondets leder Yngve Slyngstad.
Han advarer mot å vente at fremgangen vil fortsette på samme måte.
– Dette er ikke en avkastning man kan forvente vil gjenta seg framover.
Reagerer ikke på koronavirus
Slyngstad sier de ikke tar noen konkrete grep med tanke på koronaviruset. Han viser til at oljefondet har en 30 års horisont, og det er en type risiko det er vanskelig å analysere.
– Det er markedsforhold vi ikke reagerer på, sier Slyngstad på pressekonferansen.
Ved utgangen av 2019 utgjorde fondet totalt 10.088 milliarder kroner. 70,8 prosent av fondet var investert i aksjer, 2,7 prosent i unotert eiendom og 26,5 prosent i rentepapirer.
Kronekursen svekket seg mot flere av hovedvalutaene i løpet av året. Dette bidro til å øke fondets verdi med 127 milliarder kroner. Staten tilførte 18 milliarder kroner i 2019.
Ikke oljenasjon, men oljefondsnasjon
Mer enn 9 av 10 avkastningskroner har kommet de siste ti årene. Nesten 4900 milliarder kroner har kommet i løpet av denne perioden.
– Så det har vært ti usedvanlig gode år, i all hovedsak drevet av verdens aksjemarkeder og våre relativt store investeringer i aksjemarkedet, sier Slyngstad.
Oljefondet har hatt en avkastning på nær 8 prosent de siste 10 årene. Trekker man fra inflasjon og forvaltningskostnader, har oljefondet hatt en realavkastning på 6 prosent. Det er dobbelt så godt som oljefondet beste anslag for perioden.
– Norge har på mange måter gått fra å være en oljenasjon til å bli en oljefondsnasjon. Vi har snakket om det norske oljeeventyret de siste 50 årene. De siste 10 årene har vi hatt det norske oljefondseventyret.
Oljefondet har investert i bank som knyttes til al-Qaida
Oljefondet har investert i en saudiarabisk bank som er saksøkt for terrorfinansiering og anklaget for å ha hatt tette bånd til al-Qaida.
Al Rajhi Bank omtales som verdens største islamske bank og har lenge vært i søkelyset i forbindelse med terrorfinansiering.
Oljefondet ønsker ikke å kommentere søksmålet eller investeringen fra 2017 overfor NTB.
Alt i 2002 slo det føderale politiet i USA til mot bankens avdeling i Virginia og tok beslag i store mengder dokumenter etter anklager om pengeoverføringer til organisasjoner og personer som kunne knyttes til al-Qaidas terrorangrep mot USA året før.
Det ble også gjennomført rassia hos en rekke andre virksomheter knyttet til den saudiarabiske Al Rajhi-familien i USA, og året etter fikk The Wall Street Journal tilgang til et gradert CIA-notat med tittelen «Al Rajhi Bank: Conduit for Extremist Finance.»
– Høytstående medlemmer av Al Rajhi-familien har lenge støttet islamistiske ekstremister og vet trolig at terrorister benytter seg av banken deres, het det blant annet i notatet.
Navneliste
Bankens grunnlegger og største eier Suleiman Abdul Aziz Al Rajhi dukket også opp på en liste med navn på al-Qaidas viktigste økonomiske bidragsytere, funnet under ransaking av en islamistisk organisasjon i Bosnia.
Organisasjonen ble senere satt på USAs terrorliste, og en avhopper fra al-Qaida gikk god for at navnelista var korrekt.
Anklagene fikk i 2005 den britiske storbanken HSBC til å bryte samarbeidet med Al Rajhi Bank, noe som ble begrunnet med bekymring for mulig terrorfinansiering.
Flere organisasjoner basert i Saudi-Arabia, som hadde benyttet banken, ble senere satt på USAs terrorliste, går det fram av en granskingsrapport fra det amerikanske Senatet , der Al Rajhi Bank vies bred omtale.
Massesøksmål
Al Rajhi Bank har i alle år nektet for å ha støttet terror eller terrorister, og banken er heller aldri dømt for dette i amerikansk rett.
I 2017 ble imidlertid banken og flere andre saudiarabiske virksomheter gjenstand for et massesøksmål fra over 25 amerikanske forsikringsselskap, som krevde nærmere 40 milliarder kroner i erstatning for skadene etter terrorangrepene 11. september 2001.
– Uten bistand fra de saksøkte, kunne ikke al-Qaida ha lykkes med å planlegge, koordinere og utføre angrepene 11. september, het det i søksmålet, som ble omtalt av blant andre Reuters.
Samme år som søksmålet ble fremmet, økte oljefondet sin investering i Al Rajhi Bank fra 275 millioner til nærmere 1,2 milliarder kroner.
I 2019 solgte fondet seg imidlertid ned igjen, og investeringene var ved utgangen av 2019 verdt rundt 211 millioner kroner, viser en oversikt fondet la fram torsdag.
Ingen kommentar
NTB har bedt banken om en kommentar til søksmålet og anklagene, men har ikke fått svar. Oljefondet ønsker heller ikke å kommentere investeringen i banken.
– Vi kommenterer dessverre ikke enkeltinvesteringer, sier presseansvarlig Line Aaltvedt til NTB.
– Etikkrådet kommenterer ikke hvor arbeidet står i enkeltsaker som ikke har blitt gjenstand for en tilråding fra rådet og dermed er offentliggjort, sier Cecilie Hellestveit, som er medlem av rådet som skal vurdere om fondets investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene.
Søksmålet mot Al Rajhi Bank dreier seg om forhold som ligger flere tiår tilbake i tid, påpeker hun.
– Etikkrådet driver ikke med avstraffelse. Vi forholder oss derfor sjelden til handlinger som ligger så langt tilbake i tid. Unntaket er dersom det er tale om et vedvarende handlingsmønster fra et selskaps side som også foregår i våre dager, sier Hellestveit til NTB.
Anke førte fram
En domstol i New York avviste i 2018 massesøksmålet mot Al Rajhi bank og hevdet at de ikke hadde jurisdiksjon i saken. Men dette ble anket, og i oktober 2019 besluttet en føderal ankedomstol at søksmålet likevel kunne fremmes, meldte Business Insurance.
Hundrevis av medlemmer av reassuranseselskapet Lloyd’s of London fastholder at Al Rajhi Bank «bidro med finansielle tjenester og donasjoner til veldedige organisasjoner som de visste støttet al-Qaida økonomisk», heter det i kjennelsen fra 2nd U.S. Circuit Court of Appeals i New York.
– De hevder videre at Al Rajhi Bank bidro med finansielle tjenester spesifikt for å fremme al-Qaidas terrorisme mot USA, heter det videre i kjennelsen.
Søksmålet er nå sendt tilbake til U.S. District Court for the Southern District i New York, som skal granske om banken ga støtte til al-Qaida, hvilken støtte det eventuelt var snakk om, om den eventuelle støtten kan knyttes direkte til terrorplaner eller angrep rettet mot USA og om banken har jurisdiksjon i saken.
– Dersom det kommer fram informasjon under saksgangen som tilsier at bankens påståtte praksis med finansiering av al-Qaida eller andre internasjonale terrorgrupper fortsetter i våre dager, vil dette naturligvis havne på Etikkrådets bord, sier Hellestveit.
