Økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser

Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken. I konklusjonen til rapporten fra Frischsenteret og Senter for skatte- og atferdsforskning ved NMBU heter det:

«Hovedresultatet fra denne analysen er at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier.»

Forskerne anslår at én krone mer i beregnet formuesskatt øker lønnssummen i virksomheten med 30 øre samme år. I tillegg reduserer økt formuesskatt i gjennomsnitt størrelsen på eiernes uttak av utbytte og lønn fra selskapet – høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt å plassere formuen i bedriften for eierne.

Forskerne kan imidlertid ikke utelukke at enkelte majoritetseiere må ta penger ut av virksomheten for å betale formuesskatt, hvis de har svak personlig likviditet.

Regjeringen står fast

Næringsminister Iselin Nybø (V), som mottok rapporten, sier regjeringens politikk ligger fast.

– Regjeringens politikk er å senke skatten på arbeidende kapital uten å endre formuesskattesatsen. Det vil bidra til å øke sysselsettingen. Vi må skape mer, ikke skatte mer, sier hun.

Høyres parlamentariske leder Trond Helleland toner ned betydningen av rapporten.

– Det er mange rapporter om formuesskatt. Men en av de viktigste konklusjonene Høyre har kommet fram til, er at det å ha straffeskatt på norsk eierskap, ikke er en spesielt god idé, sa han under trontaledebatten i Stortinget mandag.

– Økt privat forbruk

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik var ikke fornøyd med svaret.

– Det fins mange rapporter, men denne rapporten har regjeringen bestilt selv. Nå har de fått fakta på bordet, og fakta er at økt formuesskatt vil kunne bety økt sysselsetting og flere arbeidsplasser. Den dokumenterer det Arbeiderpartiet har sagt hele tiden: At formuesskattekuttene går til økt privat forbruk hos dem som har mest penger, sa hun.

– Skulle – Gud forby – Ap overta, regner jeg med at vi får testet teorien om at hvis en øker formuesskatten kraftig, vil norsk næringsliv blomstre. Jeg tviler på det, svarte Helleland.

Gjentatte kutt

Formuesskatten er redusert flere ganger siden Høyre kom til makten i 2013, både gjennom økt bunnfradrag og redusert sats.

I vårens reviderte budsjett kuttet regjeringen formuesskatten på såkalt arbeidende kapital med 1,3 milliarder kroner.

I 2018 utgjorde formuesskatt til staten 2,7 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. I tillegg kom 12,9 milliarder kroner til kommunene.