Norges Bank-sjef om Tangen-ansettelsen: – Åpenheten var det viktigste
I åpen høring om finansmarkedsmeldingen i Stortingets finanskomité tirsdag ble Olsen avkrevd svar av Venstre-nestleder Ola Elvestuen om hvordan Norges Bank vil forsterke innsatsen mot skatteparadiser.
Bakteppet er at Nicolai Tangens eget hedgefond AKO Capital, som han har tjent seg styrtrik på, er registrert i skatteparadiset Cayman-øyene.
– Oljefondet må ta en tydelig lederrolle i kampen mot skatteparadiser, uttalte Elvestuen til VG tidligere tirsdag. Elvestuen er Venstres finanspolitiske talsmann og medlem i finanskomiteen.
Krever sterkere innsats
– Fordi den nye sjefen for oljefondet selv har plassert store deler av sin formue i skatteparadis, må både han og Norges Bank svare for hvordan fondet skal forsterke sin innsats i kampen mot skatteparadiser, sier Elvestuen.
Nicolai Tangen ble ansatt som ny sjef for oljefondet i mars. Ansettelsen har imidlertid ført til stor debatt og en rekke kritiske spørsmål fra representantskapet til Norges Bank når det gjelder Tangens personlige investeringer.
Norges Bank-sjefen understreker at Tangen har vært åpen om sine egne økonomiske forhold.
– Han har vært veldig åpen hele veien. Det viktige for hovedstyret i så måte har vært nettopp denne åpenheten, og en åpenhet i disse fondene som sikrer at investorene faktisk betaler skatt der de hører hjemme, sier Olsen.
– Informasjon om investeringene blir gitt til skattemyndighetene i investorenes hjemland. Det er dét vi har lagt vekt på. Vi har vært bevisst på dette fra starten av, understreker han.
– Betydelige utfordringer
Olsen erkjenner imidlertid at det er betydelige utfordringer knyttet til skatteparadiser.
– Det er fortsatt en viktig oppgave for myndighetene å gjøre sitt for at den generelle åpenheten i disse lukkede jurisdiksjonene, eller skatteparadisene, forbedres. For det er det definitivt behov for, sier sentralbanksjefen.
– Dette er Norges Bank bevisst på. Vi redegjør veldig grundig for våre holdninger til skatteparadiser i våre forventningsdokumenter til selskaper vi investerer i. Og ja, det er grunn til å håpe og tro at det presset vi har på selskapene, kan ha en betydning over tid når det gjelder utviklingen av mer åpenhet i disse lukkede jurisdiksjonene, sier han.
– Men dette er primært en myndighetsoppgave ut over sentralbankens ansvar, føyer han til.