Norge får et nytt domstolssystem

For å utjevne forskjellene mellom domstolene, anbefaler regjeringen å beholde alle dagens rettssteder, men utvide tingrettenes og jordskifterettenes rettskretser.

– Vi ønsker å styrke de lokale domstolene. Forslaget vårt vil føre til færre ledere, flere dommere og økt fleksibilitet i hver enkelt domstol. Det er gode nyheter for de små domstolene som har for få saker og ikke får utnyttet kapasiteten sin, sier justisminister Monica Mæland (H).

Hun viser til at Riksrevisjonen beskriver situasjonen i domstolene som svært alvorlig. Domstolenes organisering fører til at noen domstoler har for få saker og kort saksbehandlingstid, mens andre har mange saker og lang behandlingstid.

– Regjeringen foreslår å innføre en hovedregel om lokal behandling av sakene. Det vil sikre fortsatt tilgjengelige domstoler der de er i dag, og kompetansearbeidsplasser i distriktene, sier statsråden.

Hvis begge partene i en rettssak er enige om det, kan en rettssak flyttes til et annet rettssted i rettskretsen med kortere saksbehandlingstid.

– I forslagene for jordskifterettene er det tatt utgangspunkt i dagens rettskretser, og en del av disse foreslås slått sammen. Alle rettsstedene foreslås opprettholdt, sier landbruksminister Olaug Bollestad (KrF).

Særdomstolsutvalget har anbefalt at saker om barn ikke bør behandles i alle dagens domstoler, men samles i større fagmiljøer.

– Regjeringens forslag vil både sikre barn bedre rettssikkerhet og samtidig sørge for at ingen får lenger reisevei. Det er særlig viktig for barn som skal i retten, sier justisministeren.