− NHO vil skape en ny underklasse

I mange EU-land kan eldre kjøpe hjemmetjenester av private gjennom en ordning der staten tar en stor del av regningen. Nå vil NHO ha det samme opplegget i Norge.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, vil utvikle et nytt marked for hjemmetjenester i private hjem med drahjelp av statlige subsidier.

Forslaget avvises kontant av LO-sekretær Trude Tinnlund.

− Dette er et forslag som er basert på at staten skal betale størsteparten, og at arbeidsgiverne skal betale lite. Det NHO Service og Handel foreslår er i praksis å etablere en underklasse bundet til lavlønnsjobber i Norge, sier Tinnlund til Dagens Perspektiv.

Kompetanse, ikke lav lønn

Foto

Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel vil skape et nytt marked for private hjemmetjenester basert på statlige subsidier. Det mener LO er et særdeles dårlig forslag.  (Foto:  Vidar Ruud / NTB)

− Vi ønsker ikke en utvikling der vi følger det samme lavlønnsporet som vi har sett i USA og mange steder i Europa. Konsekvensen av det blir at folk ikke kan leve av lønna, selv om de jobber for fullt.

− Partene i arbeidslivet er enige om å ikke følge lavlønnssporet, men kompetansesporet, konstaterer Tinnlund.

− Men det er vel et faktum at en stor gruppe mennesker står utenfor det ordinære arbeidslivet, og at utsiktene til at disse skal få en jobb ikke er særlig gode? Dette har jo vært et problem i årevis, uten at man har klart å løse det?

− Man har ikke vært villig til å ta i bruk de tiltakene som vil kvalifisere de som står utenfor på grunn av manglende kompetanse, mener Tinnlund. − Husk at de aller fleste vil ha en jobb, forsørge seg selv og bidra i samfunnet. Men det er ikke satt inn kraftige nok tiltak for å få flere i jobb. I stedet har regjeringen kuttet i arbeidsmarkedstiltak og norskopplæring, sier hun.

Ifølge LO-sekretæren står Norsk arbeidsliv foran en enorm kompetanseutfordring. Det er et faktum at vi har et veldig produktivt og kompetansekrevende arbeidsliv i Norge.

− 600.000 voksne mangler videregående opplæring i Norge. Det er et bedre grunnlag for disse vi må skape nå. Og det kan vi gjøre med å bruke utdanning som arbeidsmarkedstiltak. For eksempel ved at man kan fullføre videregående skole med dagpenger. − Det er mye bedre bruk av pengene.

Dette er et forslag som er basert på at staten skal betale størsteparten, og at arbeidsgiverne skal betale lite

Økte forskjeller

Trude Tinnlund har liten tro på at forslaget fra NHO Service og Handel vil skape nye, faste jobber. Hun frykter at forslaget er et steg på veien mot ytterligere økte forskjeller.  

− Vi har med den norske modellen klart å luke bort mange av de lavlønnsjobbene som ikke krever kompetanse. Og nå vil altså NHO Service og Handel kreere en underklasse som vil bli fanget i en fattigdomsfelle, sier hun. 

− Vi kommer aldri til å godta å etablere en ny underklasse.

− Anne-Cecilie Kaltenborn foreslår i realiteten å lage et nytt marked for sine egne bedrifter som staten skal betale for, mener LO-sekretæren.

− Vi ønsker istedenfor å bruke disse midlene til å kvalifisere folk for det norske arbeidsmarkedet, gjennom å styrke utdanningsinstitusjonen fra grunnskolen til høyere utdanning. Styrke språkopplæringen og mer kraftfulle arbeidsmarkedstiltak hvor de som står utenfor arbeidslivet faktisk får hjelp til og bli kvalifisert.

− Vi vil ha faste jobber, med en lønn man kan leve av.

LES MER:

• Pårørendealliansen: Økt press mot kommunene krever nytenking

• Clas Ohlson: Butikkansatte fikser opp hjemme hos deg

Dyrt og dårlig

LO-sekretær Trude Tinnlund tror heller ikke at forslaget fra NHO Service og Handel vil bidra til å redusere svart arbeid i særlig grad.

− Dette er et dyrt og dårlig forslag, som ikke vil være særlig effektivt mot svart arbeid, men heller gi fordeler for de som allerede har råd til og kjøpe tjenester i hjemmet.

Tinnlund viser til forslaget fra 2013, da regjeringen ville innføre skattefradrag for arbeid i private hjem etter den svenske ROT- og RUT-modellen.

− Ordningen med såkalt ROT-fradrag etter svensk modell var en viktig sak for høyrepartiene da de dannet regjering i 2013. Noe av det første de gjorde var å be Finansdepartementet om å utrede saken. At regjeringen fortsatt ikke har foreslått dette sju år seinere må ses i sammenheng med departementets klare råd, påpeker Tinnlund.  

Departementet pekte på at statens inntektstap ville bli stort, at de administrative kostnadene ville bli høye og at det ville vri samfunnets ressursbruk på en uhensiktsmessig måte.

− Kostnaden ble anslått til rundt åtte milliarder kroner, uten at man kunne påvise noen stor effekt på bruken av svart arbeid. Så la Siv Jensen hele saken i en skuff, og der har den – med god grunn – blitt liggende.

Tinnlund forteller at LOs samfunnspolitiske avdeling også utredet spørsmålet, og kom i stor grad til de samme konklusjonene som Finansdepartementet. De påpekte at ordningen ville være svært kostbar, og innebære en subsidiering av alle som allerede kjøper tjenester til hjemmet. De påpekte også at ordningen ville treffe skjevt, fordi det selvsagt ikke er jevnt fordelt hvem som har råd til å kjøpe slike tjenester.

− Da den svenske høyreregjeringen innførte ROT-fradraget, var målet å få flere inn i arbeidsmarkedet gjennom såkalte «enkla jobb», altså jobber som krevde lite kompetanse, og som ga en lav lønn. Dette lavlønnssporet har LO og NHO vært helt enige om at vi ikke skal følge i Norge.

− Skal man bruke åtte milliarder på arbeidsinkludering har vi veldig mange forslag som er veldig mye bedre enn dette.