Nettgigantene løftet oljefondet

Statens pensjonsfond utland fikk i første halvår 2020 en avkastning på minus 3,4 prosent. Det tilsvarer et ikke realisert verditap på 188 milliarder kroner.

Det viser rapporten for fondets aktivitet i første halvår.

Brutt ned på kvartaler viser oversikten -14,58 prosent i første kvartal og 13,07 i pluss i andre kvartal.

Tapte i Europa

Det er aksjeinvesteringene som står for det største tapet. Aksjer utgjorde 69,6 prosent av fondet ved utgangen av året og ga en avkastning på -6,8 prosent.

Investeringene i unotert eiendom fikk en avkastning på -1,6 prosent, mens renteinvesteringene ga 5,1 prosent.

Det var store forskjeller mellom markedene.

Mens de europeiske aksjeinvesteringene falt med 11, 7 prosent, ble investeringene i Kina 7,7 prosent mer verdt.

Særlig var fallet kraftig i Storbritannia som utgjorde den største delen av den europeiske porteføljen. I første halvår falt de britiske aksjeinvesteringene med 24,3 prosent.  

Teknologiselskapene vokser

Halvårsrapporten gjenspeiler en trend som har pågått lenge. Mens tradisjonelle industrier sliter, vokser teknologiselskapene videre.

Teknologiselskapene i porteføljen økte med 14,2 prosent.

I rapporten vises det til stor etterspørsel etter nettbaserte arbeids- utdannings-, handels- og underholdningsløsninger som følge av koronapandemien.

Det er teknologiselskaper som nå utgjør de fleste av største aksjepostene. 30. juni 2020 eide Oljefondet for 150 milliarder i Microsoft og 148 milliarder i Apple.

Fondet satt «bare» på 120 milliarder kroner i aksjer i Amazon som har hatt en lukrativ koronaperiode, men investeringen i Amazon var den som bidro mest positivt i første halvår. Fra januar til 30. juni økte nettbutikkens markedsverdi med 34 prosent. Og siden det har det bare fortsatt. I midten av august var oppgangen på 67 prosent så langt i år.

Det norske folk eide også via fondet 90 milliarder i Googles morselskap Alphabet. I tillegg kommer investeringene i Facebook og de kinesiske teknologiselskapene Alibaba og Tencent. Totalt var det rundt 680 milliarder kroner i første halvår. Det utgjorde 9,4 av alle aksjeinvesteringene.

Dersom man sammenligner fondets beholdninger i de store teknologiselskapene fra 31. desember 2019 til 30. januar, går det frem at beholdningen har økt med 178 milliarder kroner.

Til sammenligning brukte staten 154 milliarder på sykehusene i 2019.

Disse selskapene har naturlig nok utviklet seg litt forskjellig og nøyaktig når fondet kjøpte og solgte er ikke kjent, men hvis man antar en vekst på 14,2 prosent for denne delen av porteføljen og at fondet har sittet stille og ikke kjøpt enda flere aksjer, er verdiøkningen på fondets teknologigiganter i overkant av 80 milliarder på et halvt år.

Olje og finans dårligst

Til sammenligning viser fondets rapport at avkastningen på olje- og gass-aksjer har vært på -33,1 prosent. Det begredelige resultatet var dårligst av alle aksjeklassene. Et kraftig fall i råvareprisene som følge av koronakrise og aggressive priskutt fra Saudi-Arabia er forklaringen.

Finansselskap hadde en avkastning på -20,8 prosent som følge av dårlige utsikter for bankene.