– Nå trenger norsk næringsliv nattesyn

– Flasketuten peker på oss. Derfor vil Innovasjon Norge gå i bresjen for å etablere et eget senter for samfunnsinnovasjon i Norge, sier Håkon Haugli til Dagens Perspektiv.

Sist gang administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge holdt den årlige innovasjonstalen, hadde han jobbet i Innovasjon Norge i ni dager. I år kommer talen i kjølvannet av koronakrisen.

Koronakrisen preger også tematikken for årets innovasjonstale. «Rustet til restart» er overskriften.  

Og som i fjor er også scenografien tatt fra dyreiket. Men fjorårets brølende løbe er nå erstattet av en ugle som letter.

– Løven er sterk og modig. Mens uglen er klok og kan se i mørke. Det gode nattesynet trenger norsk næringsliv nå, sier Håkon Haugli.

I tillegg trenger det lån og tilskudd. Innovasjon Norge kan melde om at de har gitt mer enn dobbelt så mye penger i lån og støtte til norsk næringsliv i april og mai i år som i samme periode i fjor.

Man kan ikke drive grønn omstilling med røde tall

Fem anbefalinger

Koronakrise, geopolitisk uro og nødvendigheten av et grønt skifte danner utgangspunktet for fem politiske anbefalinger fra Innovasjon Norge-sjefen i årets innovasjonstale.

Her er de fem anbefalingene Håkon Haugli trekker fram, og som også er oversendt næringsminister Iselin Nybø:

Anbefaling 1. Fortsatt fart på grønn omstilling.

Gapet mellom ambisjoner og ressurser er stort for mange i næringslivet nå.

– Man kan ikke drive grønn omstilling med røde tall, sier Håkon Haugli, og påpeker at Innovasjon Norge vil øke tilskuddene til «grønne prosjekter». Dessuten ønsker han sammen med blant andre Forskningsrådet at flere norske virksomheter skal kunne få en del av de tilskuddsordningene som finnes til forskning og utvikling i EU.

– Vi vil bygge en trapp til Horisont 2030 og de andre ordningene i EU, sier Haugli.

«Business Norway»

Anbefaling 2. Sammen om eksport.

Koronakrisen traff eksportbedriftene hardt. Men eksportnæringen hadde store utfordringer også før korona.  

Satsingen på eksport må bli mer samkjørt, mener Haugli, og Innovasjon Norge vil derfor bidra til å etablere et «Business Norway» – et forum med aktører fra både myndigheter og næringslivet som skal jobbe for økt eksport av norske varer og tjenester.

– Både Sverige og Finland har sine Business Sweden og Business Finland, sier Haugli.

Han mener vi mangler noe tilsvarende her i landet, et koordinere miljø som har kontorer rundt om i verden der aktører som GIEK, Eksportkreditt, NHO og de ulike eksportvirksomhetene er representert.  

Anbefaling 3. Langsiktig løp for tilgang til risikokapital.

Det er mangelen på kapital som gjerne dreper gode ideer. Det er behov for at myndighetene øker muligheten for at innovative virksomheter får tilgang til risikokapital.

– Og det er ikke bare mer penger det er snakk om, like viktig er økt forutsigbarhet, sier Håkon Haugli til Dagens Perspektiv. Poenget er å mobilisere for mer privat kapital. Og selv om det finnes flere typer såkornfond, så er det etter Hauglis mening gått litt i «rykk og napp» med de politiske prioriteringene omkring dette med risikokapital.

– Det viser seg at hver gang det offentlige bidrar med én krone i risikokapital, så stiller næringslivet med to. Så det er helt klart at det offentlige bidrar til å utløse mer privat kapital.

Anbefaling 4. Spissere strategier for smart regional utvikling.

Fylkeskommunene må bli enda mer opptatt av strategier for regional utvikling og styrke samarbeidet med de regionale nærings- og kunnskapsmiljøene, anbefaler Innovasjon Norge

Senter for samfunnsinnovasjon

Anbefaling 5. Offentlig sektor må ta ansvar som innovasjon motor

Foto

Elbilen Think i 2001-versjon. Hadde myndighetene tenkt samfunnsinnovasjon ellerede den gang, kunne norsk elbil-satsing vært enda mer vellykket. (Foto: Wikipedia)

Innovasjon Norge skal ta initiativ til å etablere et senter for samfunnsinnovasjon eller såkalt systeminnovasjon som det også kalles. Her ser man også til Sverige, som har et slikt senter i dag. Poenget er å koordinere prosesser der næringsutvikling, rammebetingelser og politiske satsinger går bedre i takt.

I sin innovasjonstale trekker Haugli fram elbil-politikken som eksempel. Det er jo faktisk slik at Norge var først i verden med masseproduksjon av elbiler, gjennom Think-fabrikken som ble etablert så tidlig som i 1991.

– Norge er best på å legge til rette for elbil i dag, men det var først etter at Think-fabrikken gikk konk at myndighetene laget en elbil-politikk i Norge, forteller Haugli. Han mener det derfor trengs en mye bedre koordinering av slike samfunnsmessige innovasjonssatsinger.

– Og her peker flasketuten på oss i Innovasjon Norge.

– Innovasjon har aldri vært viktigere. Det er kanskje en klisje, dette at kriser skaper muligheter. Og det er jo faktisk sant. Men det motsatte er også sant, at kriser hemmer innovasjon og utvikling. Koronakrisen har vist oss eksempler på begge deler. Nå er det på tide med en restart, sier Håkon Haugli.