MDG vil ha 100 TWh kraft fra havvind i året

Av alle partiene på Stortinget er det ingen som har vært mer offensive på muligheten for utbygging av havvindkraft enn Miljøpartiet De Grønne.

Men det er et stykke fra ambisjoner til faktisk handling. Dagens Perspektiv har bedt partiet om å utdype hvordan vi skal få 100 TWh med havvind i året, nesten tilsvarende dagens vannkraftproduksjon, innen 2030.

• LES OGSÅ | Tviler på avklaring om havvind i år

Hva mener MDG må gjøres dersom man skal få fortgang på utbygging av havvindi Nordsjøen?

– For å få fortgang på utbygging av havvind trenger vi en kombinasjon av forskning, industriutvikling og politisk vilje. I dag er det først og fremst politisk vilje som mangler, sier nestleder Kriss Rokkan Iversen i MDG.

Hun forteller at MDG vil satse 1 mrd årlig i havvind. Dette skal bidra i felles grønt skifte, dekke europeisk behov for kraft, og ikke minst - skape 27.000 nye industriarbeidsplasser - mer enn over halvparten av jobbene i direkte utvinning av olje og gass i dag. 

Vi mener elektrifiseringen av eksisterende oljeinstallasjoner må betales av oljenæringen selv

– Dette kan bli Norges neste store industrieventyr, det vil være grønt, og det vil hjelpe oss å trappe ned oljeavhengigheten i norsk økonomi, sier hun. – Vi ser at det er mulig, hvis politikerne tør å satse. Nylig varslet Equinor at de skal bygge ut 3,2 GW havvind innen 2024 på Doggerbank utenfor Storbritannia. Det viser hvor små de norske ambisjonene er i dag.

Hvordan bør man utforme konsesjonssystemet for havvind? Noen læringspunkter fra konsesjonssystemet for landbasert vindkraft?

– Viktigste læringspunkt er at vi må høre på miljøfaglige vurderinger og lokale mye mer enn man har gjort i forbindelse med utbyggingene på land. Vi mener det er mulig å få til en storstilt utbygging av havvind med minimale naturkostnader, med mål om å finne de prosjektene der man får mest mulig klimavennlig energiproduksjon med lavest mulig prislapp for naturen. 

Rokkan Iversen mener det også er viktig å dele risikoen og gi forutsigbare inntekter for havvindselskapene, for eksempel basert på den vellykkede britiske modellen med et auksjonssystem som deler risiko og gevinst mellom industrien og staten.

– Auksjonssystemet fungerer slik at kraftprodusenten og staten inngår en avtale om en kontraktsfestet pris på kraft. Hvis markedsprisen blir lavere enn den kontraktsfestede prisen, betaler staten mellomlegget. Blir prisen høyere, tilbakebetaler bedriften differansen til staten. Vi mener det beste er å etablere et system med årlige konsesjonsutlysninger etter havenergiloven, basert på kartlegging av både naturpåvirkning og vindforhold. Vi vil også at utbyggingen av havvind skal gjøres i tett dialog med skipsfart, fiskerinæring og andre næringsinteresser for å unngå konflikt.

Hun legger til at det også er viktig å sørge for at fellesskapet får inntekter fra dette gjennom en overskuddsbasert grunnrentebeskatning for havvind, slik vi i dag har for vannkraft.

Hvor mye bør det subsidieres og hvor lenge før det må stå på egne bein?

– Først og fremst mener vi at havvindindustrien må få like gunstige skattebetingelser som olje- og gassnæringen nyter godt av. Vi vil etablere et innovasjonsprogram for å styrke konkurransekraften til leverandørindustrien, for eksempel i regi av Energi 21. Vi vil også sette av en milliard kroner hvert år fram mot 2030 til å etablere en sektoravtale for havvind etter modell fra den britiske Offshore Wind Sector Deal. 

Bør alle vindkraftverk som kobles til oljeinstallsjoner inngå i oljeskattesystemet- med mulighet for å avskrive 78 prosent av investeringen – Nox-fond etc- slik det er med Hywind Tampen ?

– Nei. Vi mener elektrifiseringen av eksisterende oljeinstallasjoner må betales av oljenæringen selv, og reguleres gjennom påbud om elektrifisering. Statlig støtte til havvind skal bidra til å elektrifisere det norske og europeiske fastlandet, ikke oljeindustrien.