Mannen fra Drammen og andre refuserte

Jon Helgheim, Frps profilerte innvandringspolitiske talsperson, blir ikke renominert til Stortinget fordi han kommer fra feil sted. Fra Drammen. Det er mange som har kost seg med ulike varianter av det poenget på Twitter den siste uka.

Helgheim var innstilt på topp på Buskerud Frp sin liste til Stortingsvalget 2021. De to andre på nominasjonskomiteens pallplass var imidlertid også fra Drammen. Og 7 av de 10 øverste. Det likte Frp-erne i bygde-Buskerud dårlig, og overtalte Morten Wold fra Modum til å ta opp kampen.

Og bygde-Frp mobiliserte godt – så godt at mange av dem ble overrasket over seieren.

Helgheim ble sur, og snakket om «spill». Men det er ikke bare i Frp at «bygd mot by» og manglende geografisk spredning av kandidatene, blir et stridsspørsmål når partienes fylkeslag skal nominere sine beste kvinner og menn til demokratisk innsats for landet.

Generasjonskamp er også en gjenganger på nominasjonsmøtene. I Oslo har ung stått mot gammel i både SV og MDG. I MDG var den gamle eldst, da det ble kampvotering om andreplassen – etter Lan Marie Berg − mellom tidligere stortingsrepresentant og MDG-veteran Rasmus Hansson (66) og leder av Grønn Ungdom, Hilda Holtvedt (21). Hansson vant, og et av argumentene for ham var at toppen av listen i for stor grad var preget av «kvinner under 35 år».

I Oslo SV ble utfallet omvendt. Der tapte stortingsrepresentant Petter Eide (61), kampvoteringen om tredjeplassen mot Andreas Sjalg Unneland (26), somledet Sosialistisk Ungdom fram til i sommer.

Eide tok ikke tapet med utpreget fatning, og ble sur på Facebook.

«Generasjonssplittelsen som nominasjonskomiteen og ledelsen i Oslo SV har skapt, må det jobbes med», skriver han, og påpeker at mange nå ønsker å melde seg ut av SV.

Det kan bli stygt, det kan bli pussig, det kan bli langdrygt

Vi må innom Arbeiderpartiet også. Der skal man ta hensyn til både, kjønn, alder, geografi − og yrke. Ap-listene må ikke fylles opp med kun akademikere og politiske broilere – det skal også være plass til «vanlige arbeidsfolk». Til fagbevegelsen, og aller helst en fra LO.

Et eksempel på intern Ap-strid fra denne uken er kampen om andreplassen på lista til Oslo Ap − mellom varaordfører Kamzy Gunaratnam (32) og Zaineb Al-Samarai (33). Al-Samarai er rådgiver i Norges Rederiforbund og er første vara til Stortinget i dag. Nominasjonskomiteen påpekte at Al-Samarai er den eneste på lista med «ordinært arbeid».

Debatten ble lang. To timer ut i møtet hadde Oslo Ap enstemmig rukket å velge partileder Jonas Gahr Støre på førsteplass. Da tiden var kommet til kampen om andreplassen, måtte en imponerende rolig møteleder Rina Mariann Hansen ta grep. «Vi har over 50 på talerlisten og stadig flere som melder seg. Vi må redusere taletiden fra 2 til 1,5 min», sa hun.

Til slutt trakk Kamzy Gunaratnam det lengste strået.Og møtet fortsatte. Ja, det ble en sen kveld i Oslo Ap.

Slike møter, stridigheter, kampvoteringer − men også akklamasjoner − finner i disse dager sted i hver minste lille krok av vårt langstrakte land. Det kan bli stygt, det kan bli pussig, det kan bli langdrygt.

Men først og fremst er det vakkert. Et vakkert og viktig tegn på at demokratiet fortsatt funker.